Er det umulig for utviklingshemmede å få verdige liv?

DEBATT: I 1988 vedtok Stortinget en reform som skulle gi mennesker med utviklingshemming anledning til å velge hvor og hvordan de ville bo, anledning til å leve aktive liv og delta i samfunnet som andre mennesker.

«Det er svært bekymringsfullt at Skaret avlastningssenter (bildet) nå er blitt selve utstillingsvinduet, og malen for hvordan man kan bygge/gi tjenester til målgruppen», skriver Nina H. Øverby.
  • Nina H. Øverby
    Styremedlem, NFU Rogaland fylkeslag
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I utredningen «På lik linje» i 2016 ble levekårene for utviklingshemmede i Norge ikke bare målt mot intensjonen i ansvarsreformen, men også mot FN-konvensjonen for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Målt mot konvensjonen var utviklingshemmedes rettigheter i Norge mangelfulle på hele 15 av punktene, det gjaldt både generelle menneskerettigheter og alminnelige levekår.

Det er ikke hva som er best for driften som skal styre vår velferd.

Svært urovekkende

Det vi er vitne til nå 34 år senere, er svært urovekkende, institusjonstenkning og segregering, som er helt motsatt av integrering og intensjonen med ansvarsreformen fra 1988. Jeg viser til planene i Stavanger om å samlokalisere avlastningstjenestene i et stort bygg på Sunde, mennesker som må flytte fra sine hjem til en institusjon i Randaberg, og det allerede etablerte Skaret Avlastningssenter i Sandnes (2019). Hvilke tanker gjør man seg når en leser ordlyden i presentasjonen av Skaret avlastningssenter opp mot intensjonen med ansvarsreformen?

«Vi tilbyr døgnbasert avlastning til over 60 familier på senteret. Aldersspenn på brukerne er fra 3 år til 49 år, og har 4 barneboliger. Vi drifter også tilsynstilbudet for ungdomskoleelever etter skoletid og i skolens ferier.»

Og slik jeg forstår er planene klar for å bygge dag/aktivitetssenter på samme tomt i 2024.

Les også

Hvilket samfunn ønsker vi å ha?

Debatt knyttet til Furutun

Det er også svært bekymringsfullt at Skaret avlastningssenter nå er blitt selve utstillingsvinduet, og malen for hvordan man kan bygge/gi tjenester til målgruppen. Sammen med en delegasjon fra Fredrikstad kommune var jeg med som NFU (Norsk forbund for utviklingshemmede) sin representant på besøk/omvisning på Skaret avlastningssenter. Formålet med besøket var at de også i Fredrikstad kommune vil samlokalisere avlastningstilbudet (Furutun), og de vil se/lære av modellen til Sandnes kommune. Og som de fleste nok har fått med seg, er det en stor debatt knyttet til byggingen av Furutun.

Helsetilsynets veileder om avlastningsboliger, sier blant annet at boligene skal utformes mest mulig likt et hjem, og at det ikke skal etableres boliger der flere enn fire barn bor.

Det er heller ikke hva som er best for driften som skal styre vår velferd. Institusjoner fremmer gruppetenkning og stordriftsfordeler, ikke relasjoner og personsentrerte tjenester. Det er heller ingenting som tyder på at store enheter med svært mange ansatte og tjenestebrukere i institusjonslignende bygg fremmer kompetanse og bedre arbeidsforhold. Det er heller ingen forskning å støtte seg til.

Livsvarig kamp

Både som enkeltmenneske og gruppe tilpasser mennesker med utviklingshemming seg de levekårene de blir gitt, det har historien lært oss. Vi som er pårørende står mer og mindre i kamper for deres rettigheter hele livet. Det varierer også hvor lenge og hvor mange kamper en klarer å ta i et langt løp. Det kan avhenge av alder, helse og andre sammensatte belastninger i livet. Jeg tror derfor at mange pårørende tar imot tilbudet de blir gitt, prisgitt at en trenger et avlastningstilbud eller andre tjenester. Og/eller at en heller ikke har krefter til problematisere kvaliteten i tjenesten.

I 2019 gjennomførte EFF (Enhet for funksjonshemmede) i Sandnes kommune en bruker/pårørende undersøkelse. Svarprosent på avlastning var 6 prosent og bofellesskap 38 prosent.

Menneskerettigheter må lovfestes, det har også disse 34 årene lært oss. Første steg på veien til verdige liv er at CRPD-konvensjonen innarbeides i norsk lov.

Publisert: