Komplekse tider

KRONIKK: Vi hører til stadighet at verden er blitt mer kompleks. Hva betyr egentlig det? Og hvordan skal vi forholde oss til kompleksiteten, som de uforutsigbare hendelsene som kulde- og varmebølger, høy strømpris, pandemi og krig i Ukraina?

«Tankegodset om komplekse systemer har gradvis fått større innpass i vitenskapene og brukes til å forklare alt fra hvordan livet på jorden oppsto til finansbobler. Ja, dette er nærmest en teori om alt», skriver UiS-professor Sigbjørn L. Tveteraas.

Debattinnlegg

Publisert: Publisert:

Når vi snakker om kompleksitet, mener vi egentlig komplekse systemer og alt som følger med dem. Komplekse systemer er overalt. Alle påvirker dem, men ingen styrer dem. Opec har for eksempel forsøkt å styre oljeprisen, men i den grad de har lyktes, så har kontrollen vært flyktig.

En teori om «alt»

Organisasjonene vi jobber i er komplekse systemer. Organisasjoner har formelle strukturer, men også uformelle strukturer som i stor grad lever sine egne liv – de er selvorganiserte.

Ideene om selvorganisering til den russiske kjemikeren Ilya Prigogine har vært viktige for teoriutviklingen om komplekse systemer. Santa Fe Institute i USA har også spilt en sentral rolle for å videreutvikle og spre ideene om kompleksitet innen akademia og i samfunnet. Tankegodset om komplekse systemer har gradvis fått større innpass i vitenskapene og brukes til å forklare alt fra hvordan livet på jorden oppsto til finansbobler. Ja, dette er nærmest en teori om alt.

Så hva betyr det at verden er blitt mer kompleks? Kompleksitet oppstår av sammenkoblinger: internett, digital kommunikasjonsteknologi, containerskip, satellitter, flyforbindelser, lyntog, strømkabler, gassledninger, broer, undersjøiske tunneler. Sammenlignet med 50 år siden er verden og folk mye mer sammenknyttet i dag.

Koblingene i samfunnet skaper grunnlaget for «feedback»-effekter. Ting reiser og smitter gjennom koblingene: Den kollektive psykologien i aksjemarkeder skifter fra å være optimistisk til pessimistisk, den globale oppvarmingen akselererer, polariserte politiske holdninger brer om seg. Gjennom «feedback»-effekter og vippepunkt oppstår uforutsigbare hendelser.

Informasjon, handlingsrom, motstandsdyktighet

I en verden som er sammenkoblet er det vanskelig å isolere oss mot uforutsigbare hendelser slik som høye strømpriser. Vi kan imidlertid tilpasse oss etter beste evne. Rett og tidlig informasjon er en nøkkel. Dess tidligere vi får informasjon om strømprisøkninger, dess raskere kan vi iverksette sparetiltak.

Et annet viktig poeng er fleksibilitet og handlingsrom. Penger i banken eller tilgjengelig kreditt gjør at man har fleksibilitet til å investere i en varmepumpeovn, elsykkel eller andre energisparende tiltak når strømprisene går i taket. Det handler altså ikke om å ha alle midlene låst, være supereffektiv slik som «lean» (smidig) og «just-in-time» (tidsnok) innebærer.

Et tredje poeng er at komplekse systemer blir mer resiliente, eller motstandsdyktige, når mangfoldet øker. Resiliens betyr at systemene tåler en trøkk som å motstå en pandemi eller høye strømpriser. Når vi har ulike varme- og energikilder og godt med varmt tøy, kan vi veksle responsen.

Å tenke langsomt kollektivt er kanskje det vi bør gjøre mer av for å hanskes med kompleksiteten.

Mangfold

Å øke resiliens er en motivasjon for organisasjoner å jobbe aktivt med mangfold og inklusjon blant sine ansatte. Dette er ikke minst fordi mangfoldet gjør organisasjoner mer kollektivt intelligente. Når vi slår hodene sammen, overgår vi våre individuelle kognitive begrensninger.

Kollektiv intelligens er et relativt nytt forskningsfelt. I den siste boken til psykologen og nobelprisvinner Daniel Kahneman, «Støy», sammenfatter forfatterne noe av forskningen om hvordan vi er smartere sammen, altså den kollektive intelligensen.

Scott E. Page er en forsker som har brukt mye tid å studere hvordan mangfold kan berike den kollektive intelligensen. Mangfold bidrar ikke kun til å finne «rett» svar på et problem, men også i forhold til kreativitet. Marte C. W. Solheim og Rune Dahl Fitjar ved UiS har også funnet bidrag av mangfold på innovasjonsaktivitet.

Les også

Solheim/Fitjar: Hvordan utenlandskfødte menn og mangfold bidrar til innovasjon, spesielt i bedrifter i distriktene

Nye samarbeid

Et oppløftende resultat av den grønne omstillingen er nye og uvanlige konstellasjoner. Folk som vanligvis ikke snakker sammen, har begynt å gjøre nettopp det. Folk fra akvakultur og oljeindustrien har funnet sammen. Ulike kompetansemiljøer jobber i lag i fornybarsatsinger.

Kollektiv intelligens bygger nettopp på integrasjon av forskjellig informasjon. Når folk fra ulike industrier og sektorer setter seg ved samme bord, oppstår nye ideer i skjæringspunktet mellom ulik kunnskap og perspektiver.

Tittelen på Kahnemans forrige bok, «Tenke fort og langsomt», er på nytt relevant. Å tenke langsomt kollektivt er kanskje det vi bør gjøre mer av for å hanskes med kompleksiteten. Utforske mer sammen.

Gjennom å knytte nye kontakter med folk og organisasjoner med felles interesser kan synergier oppstå. Ifølge Céline Schillinger er det nettopp i relasjonene mellom mennesker at det spennende oppstår. Det er i relasjonene folk integrerer et mangfold av informasjon, skaper ideer, engasjement, og energi for endring. Slik møter vi kompleksitet med kompleksitet: Vi skaper nye koblinger og systemer.

Dette er også viktig for oss ansatte og studenter ved UiS hvordan vi forbereder oss til utfordringene det grønne skiftet bringer. Vi må alle lære og er avhengige av kunnskap andre har. Samarbeidet – koblingene – mellom UiS, næringslivet, og samfunnet i regionen blir enda viktigere fremover.

Publisert: