Russere flest støtter ikke krig

KRONIKK: Putin er avhengig av å overbevise befolkningen om at heller ikke «operasjonen» i Ukraina er å oppfatte som en krig. Det blir stadig vanskeligere.

En fredelig demonstrant blir fjernet fra gaten i Moskva etter å ha protestert mot at Russland skulle gå til krig mot Ukraina.

Debattinnlegg

  • Håvard Swane Bækken
    Håvard Swane Bækken
    Seniorforsker, Institutt for forsvarsstudier
Publisert: Publisert:

I P2s nyhetsmorgen på NRK tirsdag fortalte Jan Espen Kruse at 68 prosent av Russlands befolkning støtter angrepet på Ukraina. Meningsmålingen han referer til er trist, men bør ikke få stå alene.

En ting er at Kruse tilsynelatende refererer til en statseid russisk aktør som måler oppslutning om sin egen statslederes politikk. Men mitt hovedpoeng er at russere flest ikke kan støtte en krig når de foreløpig ikke er seg bevisst at den eksisterer. Det de avgir sin mening om i en spørreundersøkelse må åpenbart være basert på hva de tror skjer i Ukraina.

De fleste er imot kriger

Er en krig mot Ukraina det Putin trenger for å tekkes folk hjemme? Neppe.

På kort sikt kan krig føre til at man legger andre problemer til side og støtter opp under lederen, den såkalte rally-around-the-flag-effekten. Den kan vi forvente i et visst monn, og vi har sett den allerede. Men det som måtte være av positive effekter for oppslutningen, har det med å forvitre over tid.

Viktigere i denne sammenheng: Meningsmålinger fra før det smalt viser at de aller fleste russere ikke ønsket seg en krig mot Ukraina. Krigen er like lite demokratisk som resten av regimet.

At veldig mange fornekter og fortsatt vil fornekte krigens grusomheter, er frustrerende. De består ikke minst av samfunnets lavere lag – med lavere utdanning, bosatt utenfor de største byene. De konsumerer russiske, statlige medier. Våre beste allierte i kampen for fred er storbyens utdannede middelklasse, kvinner og unge. De vet i større grad hva som skjer, og de er i større grad triste, sinte og skamfulle over Russlands angrepskrig.

Etter angrepet på Ukraina har tusenvis av russere – mest unge og yngre, mest i byene – demonstrert mot krigen. Her fra Moskva sist søndag, tre dager ut i krigen.

Russland selvbilde

Putins kjæling for Russlands status som stormakt er velkjent. Til dels har han hatt vesentlig støtte i befolkningen for en selvhevdende russisk politikk, og anneksjonen av Krim var unektelig en stor hit på hjemmebane.

Og opinionsforskning i Russland før invasjonen av Ukraina viser at befolkningen, sett under ett, ofte har støttet en konfronterende linje i utenrikspolitikken. De væpnede styrker nyter stor respekt, og brorparten av russere oppfattet USA som ansvarlig for Ukraina-krisen. Rundt to tredeler støttet at Russland sendte tropper for å slå ned opprør i Kasakhstan i januar.

Men stormaktspolitikk er én ting, et blodbad er noe helt annet. Meningsmålingene viser nemlig også at russere ikke har ønsket krig. Grunnen til at mange har støttet opp om tidligere operasjoner, er nettopp at de ikke har ansett dem som ekte kriger. Derfor er det avgjørende for Putin å overbevise sin befolkning om at heller ikke dette er å oppfatte som krig. Den jobben blir vanskeligere for hver dag Ukraina holder ut.

Krim var en relativt begrenset operasjon. Sanksjoner til tross ble den ikke veldig kostbar, og det kom ikke til stor blodsutgytelse. Halvøya falt under russisk kontroll, og vestlige stormakter var langt på vei maktesløse. De neste årene var oppslutningen om presidenten skyhøy. Landets øvrige institusjoner fløt også på sjelden bølge av sympati, og selv tilliten til politi og domstoler skøyt i været. Som daværende forsker på det russiske rettssystemet måtte jeg justere for «Krim-effekten» i mine analyser.

Avhengig av propagandaen

Men å føre krig er både dyrt og blodig. Den kanskje viktigste utfordringen for Putins regime har vært nettopp mangelen på økonomisk vekst. Sanksjonene og børsfall kommer nå på toppen av dette, og denne effekten kan ikke holdes skjult. På sikt blir det heller ikke enkelt å holde tapet av tusener av falne medborgere hemmelig.

Og alt dette kommer altså i tillegg til at Putin omtaler Ukraina som et «foreldreløst barn» og et «broderfolk». Mens han bombarderer dem.

Derfor er propagandaapparatet i Moskva travelt opptatt med å undertrykke alle forestillinger om at det foregår en krig. Få dager etter invasjonen fikk ti russiske mediehus en advarsel fra Roskomnadzor – den statlige overvåkingstjenesten for presse og informasjonsteknologi: Hvis de fortsette å bruke ord som invasjon om invasjonen, kan de bøtelegges og stenges. Tirsdag ble to viktige, alternative medier tatt av lufta.

Russiske statlige medier står hardt på at de bedriver en begrenset operasjon for å redde Øst-Ukrainas befolkning fra folkemord, og hevder til og med at troppene ikke kjemper mot ukrainske hæravdelinger, men mot «nasjonalistiske grupperinger» i landet.

Først nylig innrømmet Russland offisielt militære tap, mens Ukraina allerede mandag morgen hevdet at tallet var over 5000 døde russiske soldater. Russiske myndigheter har for lengst blokkert tilgangen til en tjeneste hvor familier kan søke opp navnene på sine kjære for å se om de har falt eller blitt fanget.

Knallhard undertrykking av alle tilløp til protester i gatene peker i samme retning. Selv om demonstrasjonene foreløpig har vært små, har tusenvis blitt arrestert. Kjendiser som har ytret seg negativt, har mistet sine posisjoner og sendeflater. Sannsynligvis er det også derfor de store demonstrasjonene til støtte for Putin så langt har uteblitt; strategien har vært å dysse det hele ned.

En påminnelse

Kreml er åpenbart livredd for at sannheten skal komme fram, fordi russerne nettopp ikke vil ha krig.

Jeg ønsker at nordmenn husker dette i sin hverdagslige omgang med russere i inn- og utland. Ingen alminnelig borger kan holdes individuelt ansvarlig for hva en stat bedriver, desto mindre i et autokrati.

Publisert:

Krigen i Ukraina

  1. Zelenskyj sier Russland bruker atomkraftverk til terror

  2. IAEA: Reell risiko for atomkatastrofe ved ukrainsk kjernekraftverk

  3. Tre nye skip med mais har dratt fra Ukraina

  4. Amnesty Inter­national kriti­serer Ukraina for folke­retts­brudd

  5. Første kornskip passerer Istanbul på vei til Midtøsten, men flere skip må vente i ukrainske havner

  6. FN ber om etter­forskning av angrepet der over 50 ukrainske krigs­fanger ble drept

  1. Krigen i Ukraina
  2. Russland
  3. Vladimir Putin
  4. Russisk politikk
  5. Meningsmålinger