En juridisk førstelinje bør innføres så snart som mulig

DEBATT: Norges Lover er på tre tusen åtte hundre og åtti åtte sider. Da kan det være godt å ha noen som kan veilede deg når livet blir juss.

I Jussbuss møter vi personer som har gode saker mot ressurssterke motparter. Ofte avgjør økonomi, og ikke lov, hvem som får rett fordi de færreste har råd til å få saken sin prøvd i domstolene.
  • Jostein Braa Leland
    Medarbeider i Jussbuss
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Hvilke sider i Norges Lover som gjelder din situasjon er vanskelig å forutse. På vei til jobb kan du bli forsinket av en bilulykke. Er det arbeidsmiljøloven eller vegtrafikkloven du skal sitere overfor en irritert arbeidsgiver? Eller står reglene i en forskrift, et forarbeid eller et rundskriv? Om du finner riktig tekst, hvordan vet du at har kommet frem til riktig tolkning? Hvis arbeidsgiveren din er uenig med deg, hvor selvsikker kan du være på at det er du som har rett? Hvor høy ville terskelen din vært for å ringe en advokat?

En juridisk livbøye

Havet av rettskilder vokser eksponentielt (enormt). Selv erfarne jurister opplever at grensene mellom rett og urett blir tvetydige. Livbøyen er en gratis førstelinje, hvor folk kan få veiledning og eventuelt sluses videre dersom det er nødvendig.

For ti år siden ble dette forsøkt i 40 norske kommuner. Det ble gitt en gratis halvtime rådgivning med advokat. Målet var å senke terskelen for å oppsøke rettshjelp. I evalueringen av ordningen ble det konkludert med at en offentlig førstelinjetjeneste «er kostnadseffektiv, tidseffektiv og konfliktdempende». Videre fant den at «Ordningen dekker åpenbart et nokså omfattende behov for rettshjelp som ellers ikke hadde blitt dekket». I dag er spørsmålet om førstelinjetjenesten bør innføres permanent eller forkastes.

I Jussbuss møter vi personer som har gode saker mot ressurssterke motparter. Ofte avgjør økonomi, og ikke lov, hvem som får rett fordi de færreste har råd til å få saken sin prøvd i domstolene. (Jussbuss er drevet av jusstudenter og gir gratis rettshjelp i enkeltsaker red.anm.)

Mangelfull veiledning

Det er også problematisk at offentlige instanser, som Nav og UDI, gir mangelfull veiledning til menneskene de treffer vedtak mot. På den måten skaper de juridiske problemer som folk må oppsøke Jussbuss for å få besvart – spørsmål som det offentlige burde unngått at oppsto i utgangspunktet.

En kan til sammenligning se på helsesektoren. Vi anerkjenner viktigheten av god informasjon og lave terskler fordi uvitenhet og tilfeldigheter kan få alvorlige og kostbare konsekvenser. Det samme gjelder juss, og folks rettigheter. Mister innbyggerne oversikten over rettighetene sine, faller kostnaden på den enkelte som må betale advokat eller godta uriktige resultater. Konsekvensen kan være en håpløs livssituasjon.

Hvis årsaken til forvirring er uoversiktlige lover utformet av våre folkevalgte, må vi samlet stå ansvarlig. Som i helsesektoren burde vi omprioritere kostnadene fra reparerende til forebyggende arbeid.

Innsikt i glemte problemer

I evalueringen av juridisk førstelinje uttales det at «halvparten av klientene opplyser at de ikke ville oppsøkt advokat hvis ikke dette tiltaket hadde eksistert». Prøveprosjektet åpnet derfor for innsikt i problemer som ellers blir glemt. De anslo at en juridisk førstelinjetjeneste årlig ville koste 100 millioner kroner. Kostnaden kan reduseres om flere lover skrives med klarere språk, men prislappen i dag er allikevel ikke for høy for en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti. En slik førstelinje må derfor innføres raskt.

Havet av rettskilder vokser enormt. Selv erfarne jurister opplever at grensene mellom rett og urett blir tvetydige. Livbøyen er en gratis førstelinje, hvor folk kan få veiledning og eventuelt sluses videre dersom det er nødvendig.
Publisert: