Bollestad, innsatsen din for pelsdyrnæringen står til stryk!

PELSDYR: Gjennom valgkampen har landbruksminister Olaug Bollestad flere ganger tatt æren for at vi pelsdyroppdrettere skal få full erstatning. Vi aksepterer ikke at statsråden forsøker å omskrive historien og driver stemmesanking på tragedien vi er utsatt for.

Bollestad skryter av at mange pelsdyrbønder har fått kompensasjon allerede. Men, de fleste har så langt kun fått brøkdeler av verdiene erstattet. En av oss tre som skriver dette, har fått en halv million kroner for en gård som er taksert til rundt 15 millioner.

Debattinnlegg

  • Kristian Aasen
    Ringsaker
  • Jan Ove Horpestad
    Klepp
  • Øystein Storholm
    Oppdal
Publisert: Publisert:

I over 3,5 år har vi visst at vi vil miste livsgrunnlaget vårt. Like lenge har regjeringen Solberg, med Bollestad som landbruksminister, kjempet mot hver eneste krone vi i pelsdyrnæringa skulle få i erstatning. Da er det frekt å forsøke å ta æren for å ha sikret «full erstatning» til pelsdyrbøndene.

Hver gang saken har vært oppe til politisk behandling i Stortinget, og regjeringa forsøksvis har gjort om på ordninga, skyldes det ikke Bollestads velvilje til å øke den og gi oss erstatning for det vi blir fratatt. Tvert imot er hun og regjeringen blitt tvunget i kne av Stortinget til å komme med noe bedre.

Blir det hel eller halv?

Fortsatt er ikke den endelige kompensasjonsordningen klar. Det er overhodet ikke klart for noen av oss som er ramma av næringsforbudet, om det blir full eller halv erstatning. På toppen av dette har hun også skrytt av omstillingsordningen. Denne treffer kun noen få, langt færre enn de som har behov for hjelp til å komme videre i livet.

Bollestad skryter av at hele 185 pelsdyrbønder har fått utbetalt kompensasjon allerede. Men, de fleste har så langt kun fått brøkdeler av verdiene erstattet. En av oss tre som skriver dette, har fått en halv million kroner for en gård som er taksert til rundt 15 millioner. I påvente av den endelige erstatningen, tvinges vi til å bruke den kompensasjonen vi har fått til å betale løpende kostnader og livsopphold.

Denne billige retorikken Bollestad, koster alle pelsdyrbønder og deres familier svært dyrt. Både økonomisk, men ikke minst menneskelig. Mange av oss blir syke av denne seigpininga. Selv regjeringens siste forslag, som Bollestad presenterte og er stolt over, var full av huller som ville satt mange i et livslangt økonomisk uføre. I stedet for å ta ansvar, oppleves det som at regjeringen leter aktivt for å spare penger. For staten er dette småpenger, men for oss som står i fare for og blir ruinert, betyr det alt.

Bedre med motorvei

For tredje gang måtte en samlet opposisjon tvinge regjeringen til å vise anstendighet og betale prisen for å få Venstre inn i regjering. Hvordan Bollestad kan føle seg stolt over dette fremstår merkelig for oss som kjenner sannheten. Det er ikke så mange pelsdyrbønder i landet, rundt regnet 270 familier har hatt dette som levevei. Vi kjenner bortimot alle. De siste årene har vi på nært hold sett og opplevd personlige kriser, akutt psykisk sykdom, samlivsbrudd, betalingsvansker og frykt for framtida. De økonomiske tapene for familiene er allerede enorme, men de personlige belastningene gjør om mulig enda mer vondt.

Bollestad sammenlikner erstatningsordninga for avvikling av pelsdyrnæringa med at en vei skulle blitt bygget over anleggene våre. Men til forskjell fra en vanlig ekspropriasjon der en låve må flyttes, har ikke vi mulighet til å flytte pelsdyrgårdene våre til et nytt sted. Gårdene vi driver er blitt forbudt. Kunnskapen vi har opparbeidet gjennom et arbeidsliv er verdiløs. Vi er tvunget ut i en rask og vanskelig omstilling uten å vite hvor mye penger vi har å investere for. Ofte finner man pelsdyrgårdene på steder med dårlig ressursgrunnlag og et svakt jobbmarked. Enhver pelsdyrbonde hadde valgt ekspropriasjon på grunn av en motorvei, fremfor å bli hestehandlet bort på et bakrom på Jeløya.

Bollestad kjempet lenge innbitt mot at dette hadde noe som helst med ekspropriasjon å gjøre. I februar 2020 ble hun tvunget til å undertegne en avtale med Frp om at saken skal ansees som et ekspropriasjonsartet inngrep. Hvorfor omtaler hun det nå plutselig som en ren, vanlig ekspropriasjon?

Denne billige retorikken Bollestad, koster alle pelsdyrbønder og deres familier svært dyrt. Både økonomisk, men ikke minst menneskelig. Mange av oss blir syke av denne seigpininga.
Jan Ove Horpestad og de to andre medforfatterne av dette innlegget er ikke imponert over landbruksminister Olaug Bollestads innsats for de tidligere pelsdyrbøndene. Her er han fotografert sammen med kona Inger Lise Horpestad.

Brettet ut sjelen vår

Kampen vi pelsdyrbønder kjemper bør engasjere alle som eier eller driver noe i Norge. Staten skal ikke kunne ta fra vanlige folk formue og inntektsgrunnlag uten å gjøre opp for seg. Vi pelsdyrbønder har måttet brette ut sjelen vår og regnskapene våre i offentligheten for å få en anstendig behandling. Heldigvis har vi et storting som har vært sitt ansvar bevisst, og sørget for vedtak som ivaretar oss som mister livsgrunnlaget. Bare så synd Bollestad ikke kan følge Stortingets vilje, i stedet for å kverulere på ikke-eksisterende bagateller, skrive meningsløse leserinnlegg og fortelle om regjeringa sin fortreffelighet i denne saken. Vi kjenner oss ikke igjen i historien hun forteller.

Statsråden byrde heller brukt tiden på å sikre at vi får et anstendig oppgjør i tråd med Stortingsflertallets vilje så raskt som mulig, slik at vi får framtidstro og livene våre tilbake.

Publisert:
  1. Pelsdyrnæringen
  2. Landbruk
  3. Olaug Bollestad

Mest lest akkurat nå

  1. – Imponerende at de klarte å ha aktiviteter som passet både treåringer og tenåringer

  2. Ryfylke har fått sin første vingård

  3. Da to voksne menn snakket høyt om voksne kvinners markedsverdi, ble det bråk

  4. Forskarens fem om dagen for eit lukkelegare liv

  5. Fylkesordføreren: – Staten har en stor pengesekk

  6. 65 nye smittede på Nord-Jæren