«Likebehandlingen» av private barnehager er på 89,2 prosent

DEBATT: Bjørn Veire etterlyser gjennom Aftenbladet 25. november dokumentasjon på at private barnehager er underfinansiert på andre områder enn pensjonspåslaget.

«Tall fra Telemarksforsking viser at norske kommuner bruker vesentlig mer penger per barnehageplass i kommunale barnehager sammenlignet med private barnehager», skriver Anne Lindboe.

Debattinnlegg

  • Anne Lindboe
    Anne Lindboe
    Adm. dir. i Private Barnehagers Landsforbund (PBL)
Publisert: Publisert:

Noen dokumentasjon finnes, mens vi på andre områder etterlyser en grundig gjennomgang. Økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager var en av forutsetningene for barnehageforliket i 2003. I forskriften om tildeling av tilskudd til private barnehager, går det frem at tilskuddene skal bygge på ordinære driftsutgifter per heltidsplass i tilsvarende kommunale ordinære barnehager.

Tall fra Telemarksforsking viser likevel at norske kommuner bruker vesentlig mer penger per barnehageplass i kommunale barnehager sammenlignet med private barnehager. Hvis du sammenligner offentlig finansiering av ordinær drift av kommunale og private barnehager i kommuner som har private barnehager, finner du i 2019 en differanse på i overkant av 2,2 milliarder kroner.

Ikke bedre pensjonsordning

For hver 100-lapp disse kommunene brukte på ordinær drift av en kommunal barnehageplass, brukte kommunene 89,2 kroner til ordinær drift av en privat barnehageplass. Noe av dette skyldes at det offentlige har en dyrere, men ikke bedre, pensjonsordning.

Et annet moment er at kostnadene i kommunale barnehager over flere år har økt raskere enn det som er tatt høyde for i tilskuddsberegningen. Altså har det over år vært et etterslep i finansieringen av private barnehager.

Et tredje moment, som ikke er en del av tallene over, og der omfanget ikke er grundig kartlagt, er treffsikkerheten i kapitaltilskuddet. Private barnehager får et tilskudd som er tenkt å skulle dekke kapitalkostnader eller husleie. Dette tilskuddet avtar betydelig med barnehagebyggenes alder selv om det på ingen måte er dokumentert at barnehagenes kostnader går ned i takt med tilskuddet.

Jeg tviler på at det er sånn at en barnehage som leier lokaler i et ni år gammelt bygg, betaler under halve husleien sammenlignet med noen som leier i et helt nytt bygg.

Derimot kjenner vil til flere barnehager som leier lokaler, blant annet av Oslo kommune, og som har kapitaltilskudd som dekker mellom en tredel og halvparten av husleiekostnaden. De barnehagene må hente pengene til husleie fra andre deler av finansieringssystemet. Derfor blir det helt feil å kutte i én del av tilskuddet uten grundig å undersøke treffsikkerheten i hele finansieringsordningen.

Så er jeg enig med Bjørn Veire i at en del barnehager har større økonomiske utfordringer enn andre. Tilskuddene varierer svært mye fra kommune til kommune, og mange små barnehager har særlige utfordringer som ikke fanges opp av dagens finansieringssystem.

Finansieringsmodell som jevner ut

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har derfor i Storberget-utvalget lagt frem en finansieringsmodell som jevner ut tilskuddene, som gir samtidig finansiering av nye normer, som gir kommunene rett til å kutte i tilskudd til barnehager som ikke leverer forventet kvalitet, og som gir noe høyere administrasjonspåslag til små enn til store barnehager.

Fra før gir private barnehager mer velferd for hver skattekrone enn det kommunale barnehager gjør. Med vårt forslag til finansieringssystemet vil vi få enda bedre bruk av de store offentlige overføringene til sektoren.

Økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager var en av forutsetningene for barnehageforliket i 2003.
Publisert: