Tar et par sleivspark for bedehusarven

DEBATT: Jeg velger å være optimistisk og lever helt greit med å ta et par sleivspark for bedehusarven.

«Virkeligheten om bedehuskulturen var nok mer «sammensatt» på slutten av 70-tallet», skriver Thomas Wilhelmsen om «Lykkeland». Her fra innspillingen, fra venstre Malene Wadel («Toril»), Laila Goody («Randi»), Per Kjerstad («Fredrik»), Pia Tjelta («Ingrid») og Kim Atle Hansen «Bengt».

Debattinnlegg

  • Thomas Wilhelmsen
    Thomas Wilhelmsen
    Rektor, Acta IMI-kirkens bibelskole
Publisert: Publisert:

På linje med mange av oss som har vokst opp og vært i utvikling sammen med regionen på denne fascinerende reisen de siste tiårene, så opplever også jeg tv-serien «Lykkeland» som er varmt og vellykket forsøk på å skildre verden som min generasjon ble født inn i – selv om noe av nyansene nok som alltid forsvinner når vi anvender et kontemporært og nødvendigvis komprimert blikk på en annen tid og kontekst. Det lever vi godt med.

Vi mennesker er ikke endimensjonale. Og langt mindre er vi det når vi plasseres og omtales i grupper.

Mer sammensatt virkelighet

Mediekommentator Sven Egil Omdal har også adressert serien i det sesong to innledes, og siteres på at «den er typisk for all norsk fiksjon om bedehuskulturen, og er veldig svak på den måten at det virker som det viktigste er å framstille miljøet som veldig lukket og livsfjernt». For mange av oss som både besitter stolt lokaltilhørighet og samtidig står i en bedehusarv, så er det på én side sett lett å nikke gjenkjennende til Omdals poeng.

Virkeligheten om bedehuskulturen var nok mer «sammensatt» på slutten av 70-tallet. Det kan argumenteres for at den til og med var mer sammensatt for 150 år siden, da Lars Oftedal som sentral lokal skikkelse stiftet Stavanger Aftenblad, Stavanger Indremisjon (det som i dag er IMI-kirken), samt flere sosiale institusjoner for «å møte byens åndelige og legemlige nød». Virkeligheten besitter som regel flere dimensjoner, om ikke nødvendigvis noe annet, enn den senere historiefortellingen.

Med dette sagt: Jeg ser «Toril» kjempe for å komme til rette med forholdet mellom det hun verdsetter fra sin bakgrunn på bedehuset og behovet for å finne sin selvstendighet i samtidens optimisme. Jeg ser «Randi» som står i den moderlige desperasjonen som ligger i ønsket om å gi sine barn det viktigste av hva livet har lært en, men i en verden man ikke lenger forstår.

Jeg ser «Ingrid» som er vant til å sette dagsorden, men nå blir tvunget til å forholde seg til moment utenfor hennes egen kontroll. For meg gjør «Lykkeland» en god jobb i å skildre samtidens brytninger, og vi skal heller ikke miste helt for syne at seriens plott tross alt er fiktivt, selv om rammen er historisk.

Med forbehold om å ha sett to episoder av den pågående sesongen: Jeg velger å være optimistisk og lever helt greit med å ta et par sleivspark for bedehusarven. Ikke bare med tanke på serien eller karakterenes utvikling som håndverk, men også med tanke på det underliggende budskapet om hva (lokal-)historien har lært oss og hvordan vi sammen har kommet oss videre.

Felles grunn

Vi mennesker er ikke endimensjonale. Og langt mindre er vi det når vi plasseres og omtales i grupper. Noe av det som gjør meg aller mest stolt av å være siddis er ikke den ruvende materielle utviklingen vi har skapt eller vår samstemmighet. Snarere er det vårt forhold til vår egen forskjellighet og samtidige evne til å likevel finne felles grunn for en god framtid sammen.

De fleste av oss har de ståstedene eller forestillingene vi har, fordi erfaringene har ledet oss dit. Dersom vi finner en grunntone av gjensidig respekt for dette, unngår å karikere hverandre unødig eller holde hverandre ansvarlig for våre forfedres synder, så har vi fortsatt enorme forutsetninger for å kunne gi neste generasjon mulighet til å bygge samfunnet sammen.

Søknad om ny bibelskolelinje

Som bibelskole i Stavanger har ett lite bidrag til dette perspektivet vært å søke Utdanningsdirektoratet om godkjenning for linjetilbudet «Samfunnsbygger», innenfor rammen av de tildelte studentplassene vi allerede har. Dette er studietilbudet for de som ønsker det verdifulle et år på bibelskole/folkehøgskole tradisjonelt gir, men med henblikk på å skulle videreutdanne seg eller jobbe et annet sted enn i kirke- eller misjonsorganisasjoner i framtiden.

Her ønsker vi å skape møtepunkt og dialog mellom alt det gode som bedehusarven har gitt oss, og den sammensatte virkeligheten som vårt felles samfunn i dag er.

For når du virkelig er trygg nok på din egen identitet, så ufarliggjøres også fellesskapet og samhandlingen med annerledestenkende.

Les også

  1. Lykkelandet – historiene bak

  2. Paal Herman Ims kapret drømme­rollen i «Lykke­land»: – Jeg ble sjokkert da jeg opp­daget hvor lite jeg visste

Publisert:
  1. Debatt
  2. Lykkeland
  3. Thomas Wilhelmsen
  4. Sven Egil Omdal
  5. Utdanningsdirektoratet

Mest lest akkurat nå

  1. Stor aktør legger ned butikken på Norwegian Outlet på Ålgård

  2. – Så har nok en stemme fra barn­dommen stilnet

  3. Fortsatt fastlåst mellom Kvia AS og Eigersund før de møtes i retten mandag

  4. Gjør helomvending - går over til booking

  5. Etterlyser eiere av tyvegods i Sandnes

  6. Kultursjef: – Smitte­tiltakene gir ikke mening