Klima- og naturkrisen krever kriseledelse

DEBATT: Klima- og naturkrisen krever tiltak som varer. Og de må aldri vike for nye kriser som oppstår.

Eksempel på omstilling i det grønne skiftet: Nordleds MF «Hydra» (t.v.), kåret til «Ship of the Year 2021», drives på hydrogen, uten utslipp. Søsterferja MF «Nesvik» har elektrisk drift.
  • Jens Ulltveit-Moe
    Styreleder, Skift – Næringslivets klimaledere
  • Bjørn Kjærand Haugland
    Adm. direktør, Skift – Næringslivets klimaledere
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Utfordringene står i kø, og krisene hoper seg opp. Klima- og naturkrisen er her og vil kreve mye av oss alle i mange år framover – mest av alt fra dem som styrer landet.

Det kan være langt mellom liv og lære når det blåser fra alle kanter samtidig. Geopolitiske endringer, høye energipriser og råvaremangel gir unntakstilstander for ledere i politikk, samfunns- og næringsliv.

Regjeringens veikart for grønt industriløft, som nylig ble publisert, viser retningen på hvor vi skal. Den er et konkret utspill som demonstrerer klimaledelse i krisetid.

Helt ny tankemåte

Fra 2020 til 2021 gikk klimagassutslippene i Norge ned med kun 0,3 prosent, og fra 1990 til i fjor med fattige 4,5 prosent.

Innen 2030, om knappe sju år, skal vi ned 55 prosent. Dette krever et løft vi aldri har sett maken til, derfor et veikartet for grønt industriløft viktig

Jo lenger vi venter med å omstille oss til et nullutslippssamfunn, desto dyrere blir det. Utslippene må kuttes, vanene våre endres, vi skal bort fra kjøp-og-kast og over til en sirkulær praksis. Samfunn og næringsliv må tilpasse seg til klimaendringene. Vi må endre måten å tenke og handle på. Vi skal bli grønne.

Den grønne omstillingen kan bli kostbar på kort sikt, men alternativet – at vi fortsetter som i dag – vil bli ekstremt mye dyrere.

Et vendepunkt

Regjeringen sier at Norge og norsk industri har kanskje verdens beste forutsetninger for å lykkes i det grønne skiftet, men at det krever større ambisjoner, høyere tempo, bedre gjennomføringsevne og mer systematisk samarbeid enn i dag.

Dette er vi i Skift helt enige i. Det neste vi trenger er en ambisiøs, troverdig og omforent politisk klimaplan som gjennomføres, uansett hvem som står bak roret.

Høye drivstoffpriser og kraftpriser kan føles urettferdig og vanskelig her og nå, men løsningen ligger ikke i kutt i drivstoffavgift eller andre former for støtte. Naturen og klimaet vårt tåler det ikke.

Pengene må gå til omstilling som bidrar til å gå vekk fra aktiviteter som slipper ut klimagasser og bygger ned natur.

Regjeringens veikart for grønt industri løfter og vil forhåpentligvis bli en game changer, et vendepunkt og retningsendring, for norsk klimapolitikk. Alt vi gjør framover må være grønt og framtidsrettet.

Les også

Klaus Mohn: «Regjeringa sitt grøne industri­løft er ei grøn ansikts­løfting»

Les også

Aftenbladet mener: «Stort politisk lederskap trengs»

Må aldri vike

Kriser fører ofte til at det er nødvendig med kortsiktige tiltak som skal fungere raskt. Våre politiske ledere har blitt godt rustet til å håndtere kriseledelse, som vi blant annet så under koronapandemien.

Det vi ikke må glemme er den klima- og naturkrisen vi har hatt lenge, og som vil eksistere i mange år framover. Denne krisen krever tiltak som varer. Vi trenger dem kjapt, de må være langsiktige og må aldri vike for nye kriser som oppstår.

Vi trenger et løft. Et grønt omforent løft, som varer helt til vi når 55 prosent kutt innen 2030 og er et nullutslippssamfunn i 2050.

Regjeringens veikart for grønt industriløft og den nye batteristrategien er en god start. Dette handler ikke bare om å kutte utslipp, men hvordan vi re-industrialiserer Norge og tilpasser oss framtiden. Til en framtid med ny industri og nye arbeidsplasser som sikrer velferden for generasjoner framover.

Publisert: