Aftenbladet på statsrådsjakt

DEBATT: Å fremme politikerforakt og søke etter syndebukker er en farlig vei å gå.

På lederplass ba Aftenbladet statsminister Støre om å revurdere Marte Mjøs Persens og Espen Barth Eides stillinger.

Debattinnlegg

  • Ove Eide
    Stavanger
Publisert: Publisert:

I Aftenbladets leder «Ikke for sent å snu» fra 7. februar er avisen på statsrådsjakt og anbefaler Støre å kvitte seg med olje- og energiminister Marte Mjøs Persen på grunn av hennes opptreden i strømkrisen. Hun blir karakterisert som uerfaren, mangler kunnskap og innsikt, og beskyldes for å komme med utydelige svar og halvsannheter. Som et bevis på hennes minimale politiske erfaring og kunnskapsløshet hevder Aftenbladet at Støre derfor bevisst har skjermet henne fra å svare på åpne spørsmål i Stortingets spørretime.

Les også

Ikke for sent å snu

Oppsiktsvekkende

Å kreve en statsråds avgang etter tre måneder i stillingen er såpass oppsiktsvekkende at både bergenspressen og Aslak Bonde i Morgenbladet reagerte. Saken ble også tatt opp i Dagsnytt 18. Aftenbladet fulgte 14. febrar opp i en ny leder som egentlig handlet om arbeidstakeres rettigheter på land og sjø, men som konkluderte med at før noen reformer kunne gjennomføres måtte strømkrisen løses. For den informerte leser må jo det medføre at den udugelige ansvarlige for løsningen av strømkrisen, statsråd Persen, må gå – enda en gang!

Kritikken av Mjøs Persen startet i Aftenbladet etter hennes opptreden i Debatten på NRK. I en kommentar, «Energiministerens ulne svar» 22. januar av Hilde Øvrebekk, foretas det et regelrett karaktermord både på regjeringen og på Persen. Hun blir anklaget for usannheter, for å skylde på andre og løpe fra tidligere standpunkter, for å gjøre strømkrisen mer komplisert enn nødvendig og for å forsvare den miljøfiendtlige elektrifiseringen av oljeplattformene. Kommentaren er preget av sterke meninger, følelsesmessig indignasjon og moralisme. Den er derfor mer en personlig meningsytring enn en kommentar.

Det er interessant å sammenlikne Øvrebekks tekst med Magnus Takvams kommentar i NRK eller Heyerdals i E24. Begge disse er mye mer balanserte i sine betraktninger. De får fram det kompliserte i strømkrisen både faglig og politisk og gir leserne bakgrunnskunnskaper og innsikt.

Les også

Energiministerens ulne svar

Korpset av kommentatorer

Mange aviser har de siste årene knyttet til seg et korps av kommentatorer. I en tid hvor pressen har kuttet båndene til politiske partier, blir kommentatorene ikke bare avisenes politiske profil utad, men også politiske aktivister. En del av deres selvbilde er å ta klare standpunkter og søke politisk innflytelse. Både VGs og DNs kommentatorer har preget opinionen i ansettelsen av Tangen og Stoltenberg. De blir aktører med personlige synspunkter mer enn saklige, utenforstående kommentatorer. Få av dem er politiske journalister som graver fram eget stoff. De ligner på influensere som mer tar hensyn til klikk på nett enn ønsket om å forklare, gi bakgrunn for og innsikt i kompliserte politiske spørsmål. Meningsytringene deres er nådeløst personorienterte enten det nå gjelder Tangen, Stoltenberg, Støre, Vedum eller Persen, og jakten på en syndebukk er aldri langt unna.

Man kan undres over holdningene som skjuler seg i tekstene til disse nye politiske aktørene med klare meninger, men tilsynelatende intet ansvar verken politisk eller menneskelig. Jeg har lyst til å gripe fatt i Aftenbladets Hilde Øvrebekk. I kommentaren «Politisk spill og handlekraft» 19. januar kommer det tydelig fram hvilke verdier hun foretrekker. Teksten beskriver det politiske livet i Norge gjennom en rad negativt ladete ord. Politisk spill, retorikk, lange diskusjoner, prat, beslutningsvegring, maktlyst, populisme, vingling, utredninger, jaget etter oppslutning. Opp mot dette setter hun handlekraft som alle partier i Norge synes å mangle. Hun etterlyser raske avgjørelser i en rekke kompliserte saker. Strømkrisen, elektrifisering av sokkelen, vindkraft på land og til sjøs, kommune og fylkessammenslåinger, sykelønnsordning og helseforetak. Intet mindre!

Inspirert av Lykkeland går Øvrebekk tilbake til fortiden for å finne eksempel på beslutningsdyktighet. Stortingets vedtak av «de ti oljebud» i 1971.

Ja, ja, handlekraft var vel knapt det som preget politikerne i 1971 med regjeringskrise, strid om EF- medlemskap og Borten som forsøkte å bære sprikende staur. Stortingsvedtaket er ikke først og fremst et bevis på handlekraft. Mer slående er den politiske viljen til å finne brede kompromisser.

Les også

Politisk spill og handlekraft

Populisme

Det er som om Øvrebekk mangler innsikt og ikke vil godta at de fleste politiske saker er kompliserte, at diskusjoner, utredninger, vilje til kompromiss tar tid, men er nødvendig for å finne gode løsninger. Kommentaren er preget av populisme både i innhold og utforming. Jeg har knapt lest en kommentar med så mange retoriske spørsmål for å fram budskapet om manglende handlekraft og forakten for politikere og det politiske liv. Samtidig blir fortida forherliget. Dette er holdninger som også fantes i mellomkrigstidas høyrepopulisme. Den gang førte det til demokratiets sammenbrudd. Politiske kommentatorer har et ansvar for å reflektere over følgene av sine ytringer og må innse at å fremme politikerforakt og søke etter syndebukker er en farlig vei å gå.

I denne omgang tror jeg Øvrebekk og Aftenbladet har overvurdert egen betydning. Jakten på statsrådsblod fører selvsagt til at regjeringen med Støre i spissen slår ring om Persen. For skulle Støre følge avisens råd vil han jo framstå som svak, vinglete og bakpå. Kommentariatets verste, men samtidig kjæreste skjellsord.

Publisert:
  1. NRK
  2. Populisme
  3. Elektrifisering

Mest lest akkurat nå

  1. Nå er det slutt for «oljemesså»

  2. Utslitte turister trenger hjelp ned fra fjellet

  3. Trafikkulykke på Motorveien

  4. Jonas Gahr Støre mener at folk flest ikke forstår strømkrisa. Han har litt rett i det

  5. Talentet sluttet i Viking – nærmer seg ny klubb

  6. Fem rekkehus totalskadd