Skognæringen må erkjenne at vi står i to kriser

DEBATT: Nylig skrev Per Skorge i Norsk Skogeierforbund om folk som på generelt grunnlag er misfornøyde med at det hogges skog. Det er synd at vi fortsatt må forholde oss til stråmenn som dette i debatten.

Debattinnlegg

I Naturvernforbundet er vi mange som er opptatt av skog, og vi jobber konstruktivt med dette i alle landets fylker. I vårt arbeid er vi i kontakt med mange som bekymrer seg for utviklingen i skogbruket. Det er et bredt spekter av mennesker – friluftsfolk, jegere, naturnytere, og til og med skogeiere.

For mye flatehogst

Gjennomgående gjelder bekymringen jakten på lønnsomhet, på bekostning av naturmangfold, klima og friluftsliv. Flere og flere får øynene opp for at flatehogst, som er den dominerende hogstformen i Norge, går på bekostning av disse verdiene. Skogbrukets økende oppmerksomhet på lukket hogst er velkomment, men faller fortsatt i skyggen av bestandsskogbruket.

Skogens rolle i det grønne skiftet er kritisk, men skognæringen må erkjenne at vi står i to kriser – en klimakrise og en naturkrise. De som eier og drifter skogen må være sitt samfunnsansvar bevisst, og ikke bare plukke bærekraftsmål der det lønner seg økonomisk. En god start ville vært å stille strengere krav til kartlegging av naturverdier, i stedet for dagens system som regelmessig utføres av folk uten biologisk kompetanse, noe som fører til at viktige arter ikke registreres. Faglige rapporter som BioFokus 2019 viser at skogbrukets kartlegginger kan dekke så lite som 14 prosent av de viktige arealene i et område som vurderes for hogst.

Snevert perspektiv

Et annet tiltak som ville kommet skognæringen til gode, hadde vært å være mer mottakelig for kritikk både fra Naturvernforbundet og folk flest. Det å anklage folk som er kritiske til bestandsskogbruk for å ha en «not in my backyard»-holdning, er å avfeie legitim kritikk.

«Vi skylder framtidas generasjoner et videre perspektiv», skriver Skorge, og mener å tale for fellesskapets beste. For de av oss som har jobbet med natur og klima lenge, er dette lett å gjennomskue. Et perspektiv for framtida som ikke inkluderer fungerende økosystemer og en levende natur, er ikke en framtid vi ønsker for våre etterfølgere.