En underregulering som tilslører fakta, har ingen tillit

DEBATT: En underregulering som de siste åtte årene har resultert i en parodi, burde vært terminert for lengst. I stedet velger Stortinget å fortsette med et reguleringsprinsipp som de selv har forkasta i 2009.

«En reform må ha tillit, være ryddig, forståelig og veloverveid. Alt dette mangler her», skriver Gunnar Dirdal.

Debattinnlegg

Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Stortinget har bestemt at årets vekst i pensjon under utbetaling skal være 3,83 prosent. Dette betyr at det ikke blir noen underregulering i år siden denne veksten er nøyaktig den samme som økningen av grunnpensjonen i folketrygden på årsbasis. Teknisk beregningsutvalg har anslått årets prisvekst til 2,8 prosent, følgelig kan pensjonistene forventa en økning i kjøpekraften på ca. 1 prosent.

Det er andre gang Stortinget vedtar dette reguleringsprinsippet for løpende pensjon.

Tilslører det faktiske forhold

Videre har Stortinget bestemt at reguleringsprinsippet i underreguleringen skal endres fra 2022. Da skal løpende pensjon reguleres med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Denne formuleringen tilslører det faktiske forhold, nemlig at dette er en direkte underregulering av kjøpekraften til pensjonistene på hele 50 prosent. Formuleringen på reguleringsprinsippet er bare en annen måte å uttrykke at veksten i kjøpekraften til pensjonistene skal være halvparten av veksten i kjøpekraften til lønnstakerne.

Det er andre gang Stortinget vedtar dette reguleringsprinsippet for løpende pensjon. Første gang var da rammeverket for pensjonsreformen ble vedtatt av Stortinget i 2005. Men allerede i 2009 endra Stortinget reguleringsprinsippet til «Pensjon under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsvekst og deretter trekkes 0,75 prosent». Dette prinsippet blir ofte i departementale skriv omtalt som en regulering i takt med lønnsvekst fratrukket en fast faktor. Det har åpenbart vært viktig å få med formuleringen «regulering i takt med lønnsvekst».

Uansett tilslører dette den ødeleggende effekten underreguleringen har på pensjonistenes kjøpekraft. For eksempel dersom løpende pensjon også i år var blitt underregulert ville pensjon under utbetaling bare økt med 3,05 prosent. Følgelig ville veksten i pensjonistenes kjøpekraft blitt redusert med hele 75 prosent. Det faste fratrekket på 0,75 prosent i underreguleringen øker faktisk med hundregangen når vi kommer til pensjonistenes kjøpekraft.

Snarere regelen

Dette er ikke et tilfeldig valgt eksempel, men snarere regelen. Det er nemlig slik at underreguleringen i tiårsperioden 2011-2020 har resultert i at veksten i kjøpekraften til pensjonistene har vært 75 prosent mindre enn veksten i kjøpekraften til lønnstakerne hvert år i snitt. De siste åtte årene i denne perioden har underreguleringen vært fullstendig meningsløs. Det er faktisk slik at hvert av disse årene har pensjonistene fått redusert kjøpekraft mens lønnstakerne har økt sin kjøpekraft i snitt.

Politikerne har nå omsider innsett at dette ikke lenger kan fortsette, at bortforklaringer ikke lenger nytter og har derfor valgt å endre underreguleringen av løpende pensjon til gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

Men det var nettopp dette reguleringsprinsippet politikerne argumenterte mot og forkastet i 2009. I odelstingsproporsjon nr. 37 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygden (ny alderspensjon) heter det «En regulering i takt med lønnsveksten fratrukket en fast faktor sikrer en mer stabil utvikling i pensjonistenes inntekter sammenliknet med yrkesaktives inntekter enn en regulering med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst». Videre «Hensynet til at pensjonistenes inntektsutvikling skal stå i et forhold til lønnsutviklingen i samfunnet ivaretas dermed etter departementets syn best ved regulering basert på lønnsveksten fratrukket en fast faktor.»

Vingling og mangel på innsikt

Dette viser en vingling og mangel på innsikt som undergraver tilliten til hele prinsippet om underregulering. En reform må ha tillit, være ryddig, forståelig og veloverveid. Alt dette mangler her. En underregulering som de siste åtte årene har resultert i en parodi, burde vært terminert for lengst. I stedet velger Stortinget å fortsette med et reguleringsprinsipp som de selv har forkasta i 2009. Det eneste moralske og tillitsvekkende er at løpende pensjon reguleres i takt med lønnsvekst.

Publisert: