Sjefredaktør Helles metode

DEBATT: Det er bra at mange tar høyere utdanning, men at flest mulig tar høyere utdanning betalt av skattebetalerne, må ikke være et mål i seg selv.

Publisert: Publisert:

Lars Helle har siden 1. januar 2012 vært sjefredaktør i Aftenbladet. I dette innlegget fra Roy Steffensen (Frp) får han kritikk for sin kommentarartikkel om enigheten mellom Frp, Ap og Sp om endringer i studiefinansieringen. Foto: Anders Minge

Debattinnlegg

  • Roy Steffensen
    Stortingsrepresentant, leder av Stortingets utdannings- og forskningskomité (Frp)

Det viktigste for folk flest er å ta en utdanning som sikrer dem relevant jobb. Frp har nå fått flertall for at det skal lages et nytt finansieringssystem hvor relevant arbeid blir et av incentivene. Dette har falt sjefredaktør Lars Helle i Aftenbladet tungt for brystet, noe som har medført en lengre kommentar i Aftenbladet 26. mai, der han både skriver om meg og om at vi trenger filosofer.

Jeg er etter sju år i rikspolitikken vant til å bli oppringt når noen i mediene vil lage en sak eller skrive en kommentar, slik at de kan få belyst saken fra flere hold. Lars Helle lot være å kontakte meg, og jeg har derfor behov for å komme med noen oppklaringer.

Feil om høringsrunder

Helle skriver at Frp, Ap og Sp ikke venter på høringsrunder. Det er feil, og det ville ha blitt oppklart med en telefon.

Finansieringssystemet ble innført i 2003 og har blitt justert underveis. Flertallet vil nå legge noen små føringer på hva finansieringsordningen skal inneholde. Det handler om incentiver for arbeidslivsrelevans og videre- og etterutdanningstilbud. Forslaget skal utarbeides av regjeringen i samarbeid med sektoren, og vi ber dem se til Finland og Danmark som har tilsvarende modeller.

Dette medfører vanlig politisk behandling, med bred høring våren 2021 når saken vil komme til Stortinget for ny behandling. Forslaget vårt har fått støtte av fire rektorer, men Helle nevner, beleilig nok, kun at rektor ved Universitetet i Oslo er uenig. Noe annet ville kanskje ikke passet inn i konklusjonen til Helle?

Filosofene

Videre skriver Helle at jeg tar feil når jeg tror at Norge ikke hadde klart seg uten annen kompetanse enn helsearbeidere de siste månedene. Det har jeg verken trodd eller sagt, og det ville ha blitt oppklart med en telefon. Jeg synes avisredaktører bør holde seg for gode til å legge ordene i munnen på andre.

Til Aftenposten tidligere i uken svarte jeg, riktignok litt flåsete, med at «ikke mange har ropt etter filosofer de siste to månedene, man har ropt etter helsearbeidere». Sitatet var derimot en del av et større resonnement om at koronakrisen viser oss at vi må prioritere hardere i årene som kommer. Statistisk sentralbyrå anslår at vi om ca. 15 år vil mangle 28.000 sykepleiere og 6000 lærere, og vi utdanner kun halvparten av det med leger som behøves i landet. Frp er opptatt av at utdanninger som dekker samfunnets kjerneoppgaver må prioriteres.

Ordinær dimensjonering

Med forslaget vi har lansert vil universiteter og høyskoler oppmuntres til en bedre dimensjonering av studiene. Ingen studier vil nedlegges på grunn av dette, men noen studier vil nok få færre studieplasser, andre studier vil få flere studieplasser. Dette er velkjent tankegang også innenfor fylkeskommunene, når de dimensjonerer skoleplasser ut fra tilgjengelige læreplasser. Slik må det være når noe skal prioriteres.

Høyere utdanning er finansiert av skattebetalerne, og for Fremskrittspartiet er det en selvfølge at Stortinget skal sørge for at pengene i størst mulig grad forvaltes i tråd med samfunnets behov. Når endringsvegringen og overdrivelsene rundt dette har lagt seg, er jeg sikker på at partene innen høyere utdanning, sammen med utdanningspolitikerne og fagfolkene i departementene, klarer å utforme et finansieringssystem som vil være bedre enn dagens, og som både universiteter, høyskoler, studenter og arbeidslivet vil være fornøyd med.

Forhåndsbestemt konklusjon

Dette ville jeg fortalt Lars Helle om han hadde kontaktet meg, og kanskje hadde dette bidratt til en mer nyansert kommentar fra sjefredaktøren. Men det er vel heller tvilsomt. Lars Helle var sjefredaktør i Dagbladet da avisen 10. september 2011 på lederplass stolt skrev: «Helt siden Anders Langes Parti ble stiftet på Saga kino i Oslo 1973, har denne avis vært en aktiv motstander av partiet, politikken og dets vesen.»

I Redaktørplakaten i Norsk Redaktørforening heter det: «En redaktør forutsettes å dele sitt mediums grunnsyn og formålsbestemmelser». Med en slik innstilling i bagasjen ville det trolig uansett ikke vært nok med en telefon for å endre den forhåndsbestemte konklusjonen til Helle, men det kunne i hvert fall ryddet bort noen feilaktige premisser for hans kommentarartikkel.

Publisert:

Les også

  1. Ap, Frp og Sp overkjører regjeringen – vil ha 2000 flere fagskoleplasser

  2. Jo da, vi trenger filosofer – og vi trenger dem mer enn noensinne

  1. Politikk
  2. Roy Steffensen
  3. Lars Helle
  4. Utdanning