Birøkt og alt annet som ikke hjelper

GJESTEKOMMENTAR: Jeg ser at naboen har skaffet seg bier. Han forteller at han hjelper naturen – for biene dør, og vi kommer til å dø med dem. Han er en vennlig og velmenende mann. Så jeg kvier meg for å helle salt i sårene.

Publisert: Publisert:

15 barn og unge studerer birøkt på Vistnestunet i Randaberg, men birøkt er først og fremst nyttig for de som liker honning, mener Erik Tunstad. Foto: Torhild Fennefos Jacobsen

Debattinnlegg

  • Erik Tunstad
    Biolog og forskningsjournalist
  1. Leserne mener

Bier er koselige, og honning er godt. Men der slutter idyllen. Grunnen til misforståelsen om at birøkt hjelper noe som helst, er at folk vet at biene dør, men ikke vet forskjellen på bier og bier.

Nei, biene dør ikke. Det er flere tambier nå enn før den påståtte massedøden.
Det som eventuelt dør, er andre insekter. Andre bier, kanskje? Eller biller, sommerfugler, fluer, øyenstikkere, teger, gresshopper – det finnes millioner av arter. Ny forskning antyder at mange av dem er i tilbakegang.

Tege, et insekt i tilbakegang. Foto: Han Petter Jacobsen

Les også

180.000 bier i Notre-Dame er funnet i live

Men starter du birøkt for å gjøre noe med dette, kan du gjøre vondt verre.
Det finnes mer enn 200 000 dyrearter som befrukter planter, de fleste av dem er insekter. Cirka 20 000 av dem er forskjellige biearter. I Norge finnes 207 villbier og humler.

Villbiene taper kampen

I tillegg finnes én tambie. Denne ene tambien ville ikke klart seg i Norge uten birøkterne. Ville bier konkurrerer om en begrenset mengde mat. Når det settes ut millioner av honningbier, taper villbiene kampen. Lite mat gir færre villbier.
Et tilleggsproblem er at honningbiene er dårlige pollinatorer, hvilket også reduserer biomangfoldet. Det er dette jeg kvier meg for å fortelle min miljøvennlige nabo.

Så honningbiene lider ikke, men insektene ser ut til å slite. Naboen ville hjulpet dem mer, dersom han gravde et hull i plenen – og fylte det med vann. Denne lille dammen ville blitt hjem for insekter og amfibier. Videre, kunne han la plenen gro høyere. Det ville gitt liv for utallige småkryp, og noen litt større.
Han kunne i det hele tatt la være å slå plenen, og anlagt blomstereng. Et eldorado for insekter.

Deretter kunne han la gamle, råtnende trær stå – og råtne. Og kanskje legge døde greiner og trestammer i en haug? Perfekt for villbier. Han kunne også erstatte sine ihjelforedlede roser med lokale humlevennlige arter. Bikubene kan han imidlertid la være å skaffe seg flere av, med mindre han er veldig glad i honning.

Redd heller regnskogen

Det min nabo derimot kan gjøre er å redde regnskogen. Det er ikke så enkelt å gjøre fra egen hage, men rasering av regnskog er i seg selv en så stor trussel mot livet på jorden, at kampen for å redde den hadde fortjent et engasjement av den typen vi i dag ser overfor klimaet.

Trær er viktige for det biologiske mangfoldet – og for klimaet – uansett hvor på kloden de befinner seg, men trærne i den tropiske regnskogen står i en særstilling. De dekker bare noen få prosent av kloden, noen sier to prosent, men er hjem for mer enn halvparten av alle arter.

Og de forsvinner i svimlende fart, tilsvarende 4000 fotballbaner per time.
Mens avskogingen i resten av verden, i gran- og løvskogsbeltet i Nord-Amerika, Europa og Asia de siste årene har stanset opp såpass mye at man kan si at verden blir grønnere, så gjelder dette ikke for områdene rundt ekvator.
Det mest positive vi så langt har kunnet si, er at farten på avskoging er blitt redusert.

Skogen forsvinner med ørlite mindre skremmende fart. Denne skjøre oppbremsingen har kostet enorme summer fra giverland som Norge. Den har i hovedsak kommet i stand på grunn av politiske hendelser i ett land: Brasil.
Etter valget av den populistiske president Jair Bolsanaro for et drøyt halvår siden, synes alt dette å være tapt. Avskogingen har akselerert.

Les også

Brasils miljøminister sier at Amazonasfondet kan bli lagt ned

Les også

Utvider Rogalands største naturreservat: – Ikke det kjekkeste å få 700 dekar av eiendommen vernet

Regnskog-soya

Å redde regnskogen er først å fremst en storpolitisk utfordring, men også enkeltmennesket kan utgjøre en forskjell. Da aktivister i sin tid oppdaget soya fra rasert brasiliansk regnskog i burgere fra McDonalds, snudde matgiganten på tiøringen. Brasil ble tvunget til å følge etter.

Så er det noe min velmenende nabo kan gjøre fra sin plass i hagestolen er det å redde verdens insekter – og klima – med en mer regnskogvennlig livsstil. En livsstil som rammer regnskogprofitørene økonomisk. Tømmer er ikke regnskogens viktigste produkt – det er palmeolje, soya og biodrivstoff. Enorme
skoger raseres for å rydde plass til disse landbruksproduktene. Vi kan kreve at de dyrkes et annet sted. Hvilket vi kan gjøre ved å ikke kjøpe dem.

Slik sett, er biodrivstoff antagelig klima-politikkens verste påfunn. Vi kjører våre «grønne» biler og ødelegger samtidig verden. Så min nabo kan skifte tilbake til sin gamle fossilbil – eller til en elbil som ikke bruker batterier som truer fattige barn i Afrika, slik fjorårets fredsprisvinner Denis Mukwege påpekte.

Sats på eik

For: hvis vi klarer vi å stanse nedhoggingen av tropisk regnskog, kan vi glemme alle andre klimatiltak. Ettersom regnskogene er en brønn for CO2 , ville den reduserte hogsten godtgjøre for all fly-, skips- og biltrafikk i hele verden.

Men – her trenger men’ene seg på: Dette er storpolitikk. Så hvis naboen synes politikk er tungt – kan han gi en skjerv til en frivillig, ikke-statlig organisasjon (NGO) og bruke resten av pengene på noen trær som han kan sitte og se på mens håret gråner. Eik er et godt forslag.

Publisert: