En veterinærs déjà vue og refleksjoner om pandemi-beredskapen

KRONIKK: Kunne flere tatt lærdom av tidligere utbrudd som kugalskap og munn- og klovsyke? Så absolutt!

Publisert: Publisert:

Utviklingen av beredskapen mot munn- og klovsyke i Storbritannia fra 1997 til 2007 – både veterinærmedisinsk og innen lov- og regelverk – er et skoleeksempel som har relevans til vår beredskap mot epidemier og pandemier hos mennesker. Foto: Dylan Martinez, Reuters/NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Rune Bratås
    Veterinær
iconDenne artikkelen er 109 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Det er stor overføringsverdi når man evner å se sammenheng og samspill mellom folkehelse, miljø, veterinær- og humanmedisin.

Aktuelle paralleller

For å rekapitulere: Kugalskap rammet Storbritannias landbruk på 1990-tallet. Britene var dårlig forberedt. Tiltak måtte utarbeides underveis, og byråkratiske beslutningsprosesser skapte konflikter mellom forskere, profesjoner, politikere og næringsliv. Informasjonsflyten var treg, og det ble gjort forsøk på å ufarliggjøre sykdommen.

I 2001 ble landbruket rammet av munn og klovsyke (FMD). Da var rask identifisering og avliving innøvd, og det begrenset omfanget.

Ved FMD-utbruddet i 2007 var beredskapsplanen forbedret, og i løpet av få timer ble mottiltak iverksatt i en fin symfoni av koordinering og samarbeid.

9 lærdommer

Har utbruddene overføringsverdi til covid-19 fra koronaviruset?

Dr. Iain Anderson angir i sin rapport «A review and Lesson Learned» noen anbefalinger som kan være nyttig når pandemien evalueres:

  • Lærdom 1: Øk årvåkenhet gjennom internasjonal/nasjonal/lokal overvåking og rekognosering.
    Eksakt årsak til utbruddet av FMD i 2001 ble aldri funnet, men sannsynligvis kom det fra Østen, i likhet med covid-19. WHO har i flere år snakket til døve ører om den globale smittetrusselen, likeledes avdekker miljørettet helsevern lokale svakheter i beredskaps- og smittevernplaner og infeksjonskontrollprogram.
  • Lærdom 2: Vær forberedt med omfattende beredskapsplaner. Bygg gjensidig forståelse og tillit gjennom øvelse.
    Britene erfarte smertefullt at øvelse og tilpasninger måtte til for at beredskapen skulle virke etter sin hensikt. Trolig må Norge også gjennom flere epidemier før rette holdninger kommer på plass.
  • Lærdom 3: Reager med fart og sikkerhet i en beredskap/krisesituasjon ved å ha innøvde og skriftlige rutiner.
    WHO var raskt ute med å komme med korona-anbefalinger til nasjonene, i likhet med Folkehelseinstituttet (FHI) til kommunene. Vi var i en situasjon uten erfaring, øvelse eller innarbeidede rutiner. Kan det forklare hvorfor noen kommuner innførte særegne vedtak utenfor forvaltningsmessige prinsipper? Eller avdekker dette nødvendigheten av interkommunal samordning og smittevernplaner på regionalt nivå?
  • Lærdom 4: Forklar retningslinjer, plan og praksis med bred involvering av alle berørte parter.
    Britene tok lærdom av dårlig kommunikasjon i første utbrudd, derfor så man store forbedringer i organisering/ledelse/responstid og informasjon til alle berørte parter i 2007. På kommunalt nivå vil ettertiden vise om vår involvering nå har vært omfattende nok ut til alle aktører og virksomheter.
  • Lærdom 5: Respekter lokal kunnskap, og deleger avgjørelser der det er mulig, uten at disse går på tvers av nasjonale strategier.
    Lokal kunnskap handler også om lokal kompetanse og lydhørhet, men hva når lokale råd og vedtak går på tvers av vitenskapelig kunnskap? Britene erfarte også at det var vanskelig å balansere nasjonale retningslinjer og lokale forhold/kompetanse – noe som nå tydelig kommer til uttrykk i diskusjonen om skole- og barnehageåpningen.
  • Lærdom 6: Bruk risikovurdering og kost/nytte-analyse for å tilpasse «best practise».
    Myndigheter og helsepersonell må treffe vanskelige avgjørelser, vel vitende om at det kan få alvorlige følger for folkehelsen i ettertid – eksempelvis arbeidsledighet, selvmord, psykisk uhelse og langtidsvirkninger for norsk økonomi. Britenes erfaring viste at det uten gode forberedelse var det utfordrende å beskytte folkehelse med den ene hånden og næringslivet med den andre.
  • Lærdom 7: Bruk data og informasjonskilder som bidrar til at informasjon danner grunnlag for de rette avgjørelsene.
    Når informasjon er begrenset/upålitelig, vil det skape rom for synsing og konspirasjonsteorier. Viktigheten av å forholde seg til et ekspertorgan blir da tydelig, og man reduserer risikoen for å basere avgjørelser på feil grunnlag. FHI har stått stødig gjennom epidemien, men hvor er Veterinærinstituttet i en tilsvarende situasjon?
  • Lærdom 8: Ha et godt forankret lovverk som gir myndighetene makten de trenger for å respondere effektivt på krise.
    Storbritannia brukte dyrebar tid på å diskutere et utgått eller manglende lovverk, slik vi også har sett i Norge nå. Man innså fort behovet for et lovverk som ga myndighetene verktøy til å handle raskt i en krise.
  • Lærdom 9: Baser strategiske valg på «best practice», og påse at prosessen er allment forstått og har tiltro.
    I Storbritannia viste det seg at myndighetene hadde bred støtte i de tidlige fasene av krisen, mens den avtok over tid grunnet økonomiske forhold. Nordmenn har dugnadsånd i blodet, men det gjenstår å se hvordan vi reagerer når krisen varer.

Kanskje kan covid-19 føre til en renessanse for økt tverrfaglig samarbeid både internasjonalt og lokalt, samt skape et klima der politikere er mer lydhøre til kompetansemiljøene.

Foto: STR / X00700

Publisert:

Korona-viruset

  1. Støre beklager katteuttalelser til Grande

  2. Tre nye smittetilfelle i Haugesund og ett i Karmøy

  3. Portforbud og isolering av kommuner er ikke utenkelig

  4. Rogalendinger har flest dager fra symptomer oppstår til testing

  5. Hurtigrutens toppsjef inviterte pressen til møte, måtte dra etter under fire minutter

  6. Color Line: Pengene igjen om du har bestilt til rød sone

  1. Korona-viruset
  2. Beredskap
  3. Veterinær
  4. Dyrehelse
  5. Koronaviruset