Skolebibliotekene – rom for demokrati og dannelse

KRONIKK: Bibliotek og skole må finne gode samarbeidsformer som ligger i drift, og ikke alltid i prosjekter.

Publisert: Publisert:

20. mars i år åpnet det nye skolebiblioteket på Kvernevik skole, finansiert av blant annet én million kr Sølvberget fikk fra Nasjonalbiblioteket. På åpningsdagen satt Rebekka Hennum klar til å ta imot elevene. Foto: Asbjørn Goa/Sølvberget

Debattinnlegg

Anne Torill Stensberg
Bibliotek- og kulturhussjef, Sølvberget

Skolebibliotek er tema på et bibliotekpolitisk seminar på årets Kapittelfestival. Hvilken rolle skal skolebibliotekene spille i framtidens skole?

I forrige uke la regjeringen fram den nye bibliotekstrategien for årene 2020–2023, hvor regjeringen forventer et sterkere samarbeid mellom folkebibliotek og skolebibliotek. Strategien ble lansert av ministrene for tre ulike departementer: forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner og kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande. Den nye bibliotekstrategien understreker bibliotekenes samfunnsoppdrag som dannelses- og demokratiinstitusjoner.

Dannelsesbegrepet står også sentralt i skolenes samfunnsoppdrag, og i Stavanger har skolene og Sølvberget allerede startet samarbeidet.

Oppdelt felt

Det er alltid bra med samarbeid, særlig når målet er det samme. Dette var kanskje også lettere før, når kunnskap og kultur lå innen samme forvaltningsfelt.

I dag, på tross av felles intensjoner, støter vi på utfordringer. Strategien legger opp til et økt samarbeid gjennom felles prosjekter mellom skole, fag – og folkebibliotek.

Bibliotek er lite felt, men ansvaret er spredt på to ulike departementer, tre ulike statsråder, er hjemlet i egne lovverk og finansieres av de samme offentlige midlene – av kommunekassene. Folkebibliotekene er underlagt Kulturdepartementet og lov om folkebibliotek. Skolebibliotekene er underlagt Kunnskapsdepartementet og opplæringsloven. Denne fastslår at elevene skal ha tilgang til et skolebibliotek og at skolen skal «opne dører mot verda og framtida og gi elevene og lærlingene historisk og kulturell innsikt og forankring». Det den ikke sier noe om er nivået på tjenesten, kvaliteten eller omfanget.

Bibliotekstrategien legger opp til prosjektbaserte satsinger. For å få til varige endringer, må det til et bedre, mer systematisk og formalisert samarbeid mellom skole og folkebibliotek. Da kan vi komme nærmere målet, som må være at alle elever, uavhengig av bydel og levekårssone, får et godt bibliotek- og skolebibliotektilbud.

Ønske om mer samarbeid

Sølvberget fikk i 2018 én million kroner i støtte fra Nasjonalbiblioteket til oppgradering av skolebiblioteket ved Kvernevik skole. Pengene ble brukt å fornye bibliotekets egen boksamling, oppgradere lokalene og styrking av personalressursene. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid mellom skolene Kvernevik og Smiodden, Sølvberget og andre aktører i Kvernevik bydel, og i mars 2019 åpnet skolebiblioteket i ny drakt.

I kommunens plan for inkludering av barn i lavinntektsfamilier ble to millioner kroner satt av til styrking av skolebibliotek og litteratur i barnehager og skoler i områder med levekårsutfordringer (2019).

12. september inviterte Sølvberget i samarbeid med Stavanger kommune til inspirasjonsdag for 13 for grunnskolene i disse områdene. Inspirasjonsdagen tok utgangspunkt i Kvernevik og handlet om skolebibliotek og skolebibliotek som så mye mer enn en hylle bøker. Skolebibliotek er også en måte å organisere skolens arbeid med digital kompetanse, jobbe med kildekritikk, lære å gjøre gode informasjonssøk, jobbe et utvidet tekstbegrep og lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Fokus er læring, kunnskapsdeling og kulturformidling.

Vi kan samarbeide om flere helt konkrete områder:

1. Oppbygging av bibliotek i skolens lokaler:

Sølvberget har kompetanse i det å etablere bibliotekrom. Dette være seg utforming av lokaler, kuratere boksamlinger og etablering av møteplasser. Sølvberget har som bibliotek og gjennom prosjektet «Nye Sølvberget» kompetanse på nettopp dette å etablere gode møteplasser hvor alle føler seg velkomne. Skolen bidrar på sin side med at biblioteket blir en integrert del av undervisningsopplegget og skolehverdagen. Dette siste blir ekstra viktig etter 2020 og fagfornyelsen, hvor læreplanene fremhever kritisk tenkning og refleksjon som en viktig del av hva elevene skal lære i skolen.

2. Teknologi og digitalisering:

Det foregår en digitalisering av samfunnet, også innen skole- og biblioteksektoren. Alle grunnskolene i Stavanger har nå implementert det samme biblioteksystemet som Sølvberget bruker. Elevene i Stavanger-skolen har Chromebook. Her er det mulig å tilby elevene ulike digitale løsninger som bibliotekene tilbyr sine brukere i dag.

3. Leseprosjekter:

Biblioteket og skolen kan gå sammen om felles leseprosjekter for å øke lesekompetanse og bidra til leselyst hos elevene. Som et eksempel på sistnevnte så samlet bibliotekets Sommerleskampanje i år 3968 barn som til sammen leste 43.886 bøker – i sommerferien! (Og av disse var 43 prosent gutter!) Mer av dette kan vi få til i et mer utstrakt og formalisert samarbeid med skolen og med lærerne.

Et felles samfunnsoppdrag

Skolene og bibliotekene har et felles samfunnsoppdrag blant annet når det gjelder kunnskapsformidling, informasjonskompetanse, lesing og leseglede. Den nye Bibliotekstrategien åpner opp for muligheter om flere samarbeidsprosjekter mellom skole og bibliotek. For å kunne utnytte disse må skolene prioritere innenfor gjeldende rammer. Sølvberget må kunne stille med kompetanse og sammen kan vi heve kvaliteten på skolebibliotekene i de 44 grunnskolene i Stavanger kommune.

Verden har aldri hatt flere innholdsprodusenter og både voksne og barn trenger opplæring i hvordan vi skal forholde oss til den nye virkeligheten. Utvikling av informasjonskompetanse, demokratiforståelse og medborgerskap kan ikke overlates til hvem som helst. Bibliotek og skole må derfor finne gode samarbeidsformer som ligger i drift, og ikke alltid i prosjekter.

Les også

Sven Egil Omdal: «Lånekort til framtiden»

Les også

Aftenbladets kulturpris til Janne Stigen Drangsholt


Les også

Kapittel: Fem dager om kroppen vår – og om verden der ute

Les også

Jan Zahl: «Stavanger internasjonale festival for ufarlige ytringar»

Les også

Anonyme sladderhistorier må ikke få lov til å forurense det nye ytringsklimaet som #metoo har skapt.

Les også

Ways of Seeing: Kontroversielt teater til Stavanger


Les også

Sven Egil Omdal: «Facebook er en samfunnsfiende»

Publisert: