Menneskeverdet må trumfe lover og regler

DEBATT: I Norge har vi ureturnerbare asylsøkere; også kalt «papirløse». En regner med at det finnes mellom 1500 og 3000 lengeværende «papirløse» i Norge, som det er vanskelig å tvangsreturnere. De lengstværende har oppholdt seg i Norge oppimot 20 år.

«Det finnes en gruppe i vårt samfunn som over år er fratatt muligheten et verdig liv og livsnødvendige sosiale goder som helsehjelp og økonomisk støtte», skriver Terje Hjemgård Torkelsen. Foto: Illustrasjonsbilde/Scanpix

Debattinnlegg

  • Terje Hjemgård Torkelsen
    Dr. theol., Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

De ureturnerbare bor både i asylmottak og ute i samfunnet. Noen er statsløse, mens noen er født i Norge. Mange vil anta at barn født i Norge automatisk blir norske statsborgere. Men har de statsløse foreldre, blir barna også statsløse. En uholdbar situasjon for barn og unge, som ikke er i tråd med konvensjonen til FNs organ The United Nations High Commissioner for Refugees (UNHCR), og som har bedt Norge innlemme konvensjonene i sin lovgivning.

Jeg mener vi har en moralsk plikt til å ta vare på de ureturnerbare asylsøkerne og gi dem levelige vilkår, gjerne i form av en type amnesti.

Ikke fulgt opp

Stortingets kommunal- og forvaltningskomité har løftet fram saken og uttalt at de: «forventer at regjeringen forsikrer seg om at norsk lovgivning på dette området er i tråd med våre internasjonale forpliktelser.» Dette er ikke fulgt opp av regjeringen hverken i lovgivning eller praksis.

Grunnen til at mange ureturnerbare fremdeles befinner seg i Norge, til tross for at de har utreiseplikt, er hovedsakelig mangel på returavtaler, farlige forhold i hjemlandet og at de frykter for represalier ved hjemkomst. Få reiser i dag frivillig tilbake til for eksempel Eritrea, Iran eller Afghanistan.

Lever blant oss

Disse menneskene er på mange måter usynlige i vårt samfunn, siden de ikke finnes i noen offentlige registre. Allikevel lever de blant oss, ofte under nedverdigende forhold, avhengig av støtte og hjelp fra frivillige og venner.

I den senere tid har det i noen grad blitt satt søkelye på de ureturnerbares situasjon, ikke minst ved at Solamannen Arne Viste er blitt tiltalt for å ha skaffet ureturnerbare asylsøkere arbeid. Arne Viste er daglig leder for bemanningsbyrået Plog AS. Han begår her gjentatte lovbrudd ved å ansette «papirløse». Saken hans skal opp i Oslo tingrett september/oktober. Selv forteller han at han ser fram til å møte i retten for å få saken prøvd.

Arne Viste er ikke alene om å begå sivil ulydighet. Biskop emeritus Gunnar Stålsett har fortalt at han siden 2011, altså i 14 år, har fortsatt å lønne sin vaskehjelp som er ureturnerbar asylsøker. Da hun på nevnte tidspunktet ble fratatt sitt skattekort, har han dermed brutt norsk lov. (Vårt Land 30. august)

Utrygg og elendig situasjon

Bakgrunnen for denne form for sivil ulydighet er at disse asylsøkerne i 2011 ble fratatt skattekort og dermed adgang til lovlig å arbeide og derved et verdig liv. Resultatet er at det finnes en gruppe i vårt samfunn som over år er fratatt muligheten et verdig liv og livsnødvendige sosiale goder som helsehjelp og økonomisk støtte. De fleste av oss vil vel innse at slike forhold fører mennesker inn i en svært utrygg og elendig situasjon som på sikt både er fysisk og psykisk nedbrytende.

Denne saken har en juridisk side. Det foreligger en mulig konflikt mellom aktuell lovgivning på den ene siden og Grunnloven og internasjonale menneskerettighetsforpliktelser på den andre siden. Men framfor alt er dette et politisk spørsmål.

Vi står i en humanistisk tradisjon som strekker seg tilbake til Fridtjof Nansens arbeid for flyktninger i Sovjet og sultrammede i Ukraina. Skal vi ta vare på denne tradisjonen, eller skal en angstbitersk frykt for at vi derved vil åpne grensene for større innvandring få styre oss i spørsmålet om de ureturnerbares situasjon.

Gi dem oppdrag

Jeg mener vi har en moralsk plikt til å ta vare på disse menneskene og gi dem levelige vilkår, gjerne i form av en type amnesti. Om så ikke skjer, vil jeg støtte biskop emeritus Tor Jørgensen som er leder av «Mennesker i limbo», en organisasjon som arbeider for de ureturnerbare: Gi dem oppdrag i menigheter og organisasjoner i Den norske kirke. Her må menneskeverd trumfe lover og regler, selv om det innebærer sivil ulydighet.

Les også

  1. Arne Viste: Glad for å bli tiltalt

Les også

Solamann driver vikarbyrå for papirløse – jubler over endelig å bli politianmeldt

Les også

Arne vil vite om det han gjer er lovleg

Publisert:
  1. Asylmottak
  2. Fridtjof Nansen
  3. Innvandring

Mest lest akkurat nå

  1. De har pusset opp 13 boliger de siste 17 årene. Nå har de omsider funnet roen på Tau

  2. Se direkte: Regjeringen kommer med nye tiltak

  3. Den britiske koronavarianten er påvist i tre kommuner i Rogaland – ett av dem i år

  4. Veronica Simoné Fjeld hardt ut mot Isabel Raad

  5. Borghild Fiskå er død

  6. Trafikkuhell på E39 ved Skurve