Norge skal ikke tjene på menneskerettighetsbrudd!

DEBATT: Norge må vedta en menneskerettighetslov for næringslivet! Ansvaret skal ikke ligge hos oss forbrukere.

Publisert: Publisert:

Tekstilarbeidere i Bangladesh og andre som arbeider under uverdige betingelser, trenger at norske myndigheter stiller lovfestede menneskerettighetskrav til norske bedrifter, argumenteter 16 år gamle Mathea Bø Hansen i Changemaker Stavanger Ung. Foto: Manish Swarup, AP/NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Mathea Bø Hansen
    Leder, Changemaker Stavanger Ung

Norske selskaper tjener penger på å bryte menneskerettighetene. Myndighetene må våkne opp og slutte å overse slike brudd.

Norske bedrifter kan i dag medvirke til grove menneskerettighetsbrudd uten å bli straffet for det. I en produksjonsprosess er det mange ledd, og sannsynligheten for at det begås menneskerettighetsbrudd i flere av dem, er stor. Ved å slippe å bruke ressurser på trygge og sikre arbeidsplasser, tjener bedriftene penger.

Dette er utrolig urettferdig og går hardest utover mennesker med lav inntekt. Det er med andre ord lønnsomt å utnytte fraværet av arbeideres rettigheter.

Et eksempel

Et eksempel på det er tekstilarbeidere i land som Bangladesh og Kambodsja. De jobber for fillelønn i utrygge fabrikker, slik at vi skal få billige klær. En vanlig månedslønn for tekstilarbeidere i Bangladesh er rundt 8000 taka (800 NOK). Dette dekker ikke utgiftene for å få et trygt og godt liv. Det er vanlig med 12 timers arbeidsdag.

Denne urettferdigheten gjør at bedriftseiere tjener seg søkkrike. Når verken staten eller bedriftene tar ansvar for å overholde menneskerettighetene, blir det forbrukernes ansvar. Det er ikke der ansvaret skal ligge!

Merking-jungelen

For det første kan mange bedrifter fremstå etiske og miljøvennlige ved å sette et merke på produktene. Noen merkinger er gode, mens andre er et sleipt grep for å fremstå etiske og grønne. Bedrifter kan betale en viss sum for å få slike merker, uten å gjøre en særlig forskjell i produksjonen.

I en vanlig norsk dagligvareforretning finnes det over hundre ulike merkeordninger. Da er det ikke rart at mange blir forvirret (se f.eks. «Dette må du vite om matmerkene», basert på en Sifo-undersøkelse).

For det andre kan bedrifter fremstå etiske og miljøvennlige ved å fremme og gjøre kjent ett av leddene i produksjonen. Dette leddet kan være et av 50 ledd i en produksjonsprosess. Selv om det finnes én ordentlig fabrikk med gode tiltak for å bedre forholdene til arbeiderne, betyr det ikke at de andre leddene er det. Ved å fremme dette ene leddet, får forbrukerne tillit til at bedriften har kontroll.

For det tredje er det et utrolig vanskelig ansvar som ligger på forbrukerne. Hvordan skal de få denne informasjonen? Når jeg spør hvordan arbeidsforholdene til produsentene er, har jeg flere ganger fått høre at de ikke får lov til å dele slik informasjon. Ansvaret skal ikke ligge på forbrukerne!

Les også

Kronikk: «Bærekraft er nå blitt en bærebjelke for lønnsom forretningsstrategi»

Flytt ansvaret!

Løsningen på denne urettferdigheten er å legge ansvaret over på bedriftene og vedta en menneskerettighetslov for næringslivet. Dette må inkludere sanksjoner for selskaper som bryter loven. Vi trenger å sjekke at reglene blir fulgt!

Jeg mener at vi må innføre en menneskerettighetslov for næringslivet. Jeg vil oppfordre bedrifter og politikere i Norge, og i Stavanger, til å støtte opp under dette. Ved å vedta en slik menneskerettighetslov vil livene til millioner av mennesker bli forbedret. Samtidig vil bedriftene få like konkurransevilkår.

Ingen skal tjene penger på å bryte menneskerettigheter!

Publisert:

Les også

  1. Amnesty: Google og Facebooks forretningsmodeller truer menneskerettighetene

  2. – Vi kontaktet selv myndighetene og varslet om et mulig brudd på internasjonale regler

  3. Hvor dumt er det ikke å følge denne merkingen?

Mest lest akkurat nå

  1. Venter «graverende rapport» etter konsert i Egersund

  2. Oslo er nå «rødt» ifølge FHIs smittekrav til andre land

  3. Savnet mann (74) funnet i god behold

  4. To nye smitte­tilfeller i Stavanger

  5. FHI vil stille klare krav til hjemmesydde munnbind

  6. Torsteinbø tok på seg skylden i garderoben

  1. Næringsliv
  2. Etikk
  3. Menneskerettigheter
  4. Forbruker
  5. Miljø