Medisinutdanning ved UiS vil være en milepæl for hele Helse-Norge

DEBATT: Medisinutdanning i samarbeid mellom UiS, SUS og primærhelsetjenesten vil utnytte eksisterende ressurser og kompetanse, skape regional utvikling og tilføre Helse-Norge en nyskapende og framtidsrettet utdanning.

Debattinnlegg

7. juli skriver fem leger, fire av dem tilknyttet Universitetet i Bergen, at bergensmodellen («Vestlandslegen») vil være en milepæl og godt nytt også for Stavanger-regionen.

En medisinutdanning hvor regionens eget universitet har den sentrale rollen, i tett samarbeid med SUS og primærhelsetjenesten, vil være mye bedre for regionen. Det vil sikre den beste utnyttelsen av ressursene og bidra til studieplassfinansiering, forskningsmidler, investeringer og utvikling i vår region.

Sterk klynge

Gjennom mange år er det utviklet et sterkt medisinsk miljø – ved både Stavanger universitetssjukehus (SUS), med historie tilbake til Sentralsjukehuset i Rogaland, i primærhelsetjenesten og ved Universitetet i Stavanger (UiS).

UiS har forskning og doktorgradsstudier i helse og medisin, biomedisin og medisinsk teknologi, hvor ansatte fra SUS er involvert.

Regionen har sterke helsenæringer og gode samarbeid gjennom HelseCampus Stavanger, SAFER, SEARCH, Pumps and Pipes og Norwegian Smart Care Cluster. For regionen handler denne saken dessuten om mer enn et medisinstudium. Vi har behov for de vekstområdene en medisinutdanning vil føre med seg.

Økt finansiering av forskning og studier, utvikling av lokal akademisk infrastruktur og kompetanse, verdiskaping og de muligheter for knoppskyting i regionen som et medisinstudium innebærer, bør derfor kanaliseres til regionens eget universitet, UiS, og ikke primært til studieplass- og kompetanseoppbygging i Bergen.

Nasjonalt behov

I dag drar nær halvparten av norske medisinstudenter til utlandet for å få sin utdanning. For raskt å øke utdanningskapasiteten i Norge, innebærer UiS-modellen at en del av disse studentene hentes hjem etter tre år. På sikt er UiS’ mål å etablere en fullt integrert seksårig medisinutdanning.

Den ferdig utarbeidede studieplanen for medisinutdanning ved UiS svarer på det nasjonale behovet for framtidsrettet kompetanse i primær- og spesialisthelsetjenesten. Undervisning tett opp mot allmennpraksis og sykehus sidestilles, og teori og praksis integreres for mest mulig effektiv læring. Mentorordning og studentaktiviserende gruppearbeid står sentralt.

Medisinutdanningen kobles også opp mot det sterke teknologimiljøet på UiS. Digitalisering, innovasjon og helseteknologi skal integreres i studiet for å gi en framtidsrettet utdanning. Samlokalisering av teknologikompetanse, medisinstudenter og andre helseutdanninger ved UiS vil gi en fleksibel bruk av personell og undervisningsressurser som vil være kostnadsbesparende.

Nytenkning for framtiden

Medisinutdanningen ved UiS vil være forankret i en pasientforløpsmodell slik at studentene får en bedre forståelse av pasientens perspektiv og samhandlingen innenfor det norske helsesystemet. Studiet bygger på en innovativ og bærekraftig pedagogisk modell med tverrvitenskapelig samarbeid mellom helseutdanninger som sykepleie, paramedisin, jordmor, teknologi og medisin, i tråd med beste praksis internasjonalt.

Et medisinstudium med gradsrett til UiS – basert på et samarbeid mellom UiS, SUS og primærhelsetjenesten – vil inspirere til nytenkning og konkurranse om å finne de beste løsningene for morgendagens leger og helsevesen. Det vil derfor være den beste løsningen lokalt, regionalt og nasjonalt.

Helse-Norge har ikke råd til å la denne muligheten gå fra seg.

—

• Les også: «Intensjonsavtalen mellom Stavanger universitetssjukehus (SUS) og Universitetet i Bergen (UiB) er starten på «Vestlandslegen» – en framtidsrettet legeutdanning ved SUS.»