Den digitale gapestokken: Hvorfor henges folk ut i sosiale medier?

DEBATT: Folk henger ut meddommere, barnevernsledere og andre offentlige tjenestepersoner på sosiale medier. Er de dumme? Er de onde? Eller kan det være uttrykk for fortvilelse og frustrasjon over urettferdighet, manglende rettsikkerhet og ikke å bli hørt over lang tid?

Mange er nådeløse og henger ut andre mennesker på nettet. Hvorfor? Skyldes det maktesløshet? Foto: Scanpix

Debattinnlegg

  • Siv Karin Solaune
Publisert: Publisert:

Siv Karin Solaune er sosionom med fordypning i sosialantropologi og har en mastergrad i endringsledelse.

iconDenne artikkelen er over fire år gammel

I de samfunn der uakseptabel adferdskjer, er det som oftest et resultat av at eliten/makten ikke lytter til folkets røst. Hvordan skal de da si fra på et høvelig vis?Folk har prøvd og prøverde akseptable kanalene;de avgir sin stemme ved valg,noen lager organisasjoner som tar opp rettsikkerheten ved det offentlige system, mens andre allierer seg og sier fra, som spesialpsykolog Einar Salvesen sammen med nærmere 200 fagfolk har gjort (se Aftenposten: «Bekymringsmelding om barnevernet»)

Flere henvender seg til mediene med sine saker, men mediene velger ofte den offentliges parts side.

Menneskerettighetene

Advokat Gro Hillestad, med 25 års bakgrunn i menneskerettighetsarbeid internasjonalt og i Norge, har skrevet kronikker og bøker om at menneskerettighetene ikke blir ivaretatt i tilstrekkelig grad i Norge.

Jurist Marius Reikerås fremmer saker til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) for bruddpå Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), som har forrang for våre nasjonale lover.

Og flere henvender seg til mediene med sine saker, men mediene velger ofte den offentliges parts side. Reportasjen «Glassjenta» i Stavanger Aftenblad er et unikt unntak.

  • Fikk du ikke med deg den prisbelønte langreportasjen om «Glassjenta», 10 kapitler om ei jentes liv i en lukket institusjonsverden? Her er den

Norges posisjon

FN degraderte i 2012 Norges nasjonale institusjon for menneskerettighetertil B-status, i likhet med Bulgaria, Tsjad blant andre,fordi Norge ikke oppfylte Paris-prinsippene omblant annet uavhengighet til staten. Ifølge advokatfirmaet Sylte har Norge blitt dømt i 25 saker siden opprettelsen av EMDi 1959 til 2014.Nå skal Norge søke om A-status, da de har organisert seg etter Paris-prinsippene og kan trolig igjen få stemmerett,taletid ogdelta i utvalg i FN. Handlet degraderingen kun om organisering eller om andre forhold? Dette kjenner ikke jeg til.

Så – hva skal folket gjøre? Hva kan løsningen være?Hvordan trå varsomt frem, selv om frustrasjon og fortvilelse har tatt overhånd?

Mitt inntrykk er at dagens ledelse i den offentlige forvaltningen er i utakt med folkets behov.

Ansvarlig ledelse

Det finnes flere løsninger, og de fleste tar tid. I min masteroppgave i endringsledelse, «Å lede ut fra en autentisk selvfølelse», intervjuet jeg ledere sominkluderer egen og folks selvfølelse i sin ledelsesutøvelse. Et overraskende funn var at de uttrykte stor grad avbevissthet og ansvarlighet overfor sine kolleger og samfunnet for øvrig,i utøvelsen av makten de forvaltet.

Utøvelse av rettssikkerhet handler om ledelse. Mitt inntrykk er at dagens ledelse i den offentlige forvaltningen er i utakt med folkets behov. Folk har behov for å bli tatt på alvor, enten det gjelder fotsoldatene i Forsvaret, varslere, voldsutsatteeller foreldre og barn i barnevernstjenesten, for å nevne noen blant mange bransjer og grupper i samfunnet. Folk har kunnskap, folk vet og er eksperter selv på sine områder. Deønskerbistand eller aksepttil det de ønsker eller sier fra om.

Kan praktisering av menneskerettigheter være det samme som å ivareta og inkludere menneskers selvfølelse?

Ivaretakelse og inkludering

Erutøvelse av ledelse (offentlig og privat)i Norgeansvarlig? Ivaretar den folks selvfølelse? Hvordan skjer rekrutteringen? Tidligere politisjef Hanne Kristin Rohde stiller spørsmål om hvilke kriterier som skal vektlegges: Personlig egnethet? Eller først og fremst gjennom formalkompetanse og ansiennitet?

Førsteamanuensis og ledelsesforsker Otto Scharmer ved MIT, som for øvrig drar i gang det tredje online-kurset «Changing Business, Society & Self», hvor ca. 80.000 folk over hele verden har deltatt, uttrykker nettopp at dagens ledelse, over hele verden, ikke er ansvarlig overfor mennesker, og at det er en av årsakene til at vi har så mye uro («disruption»)som vi har.

Kan praktisering av menneskerettigheter være det samme som å ivareta og inkludere menneskers selvfølelse?

Vil vi få et mer rettferdig og ivaretakende rettsvesen, samt offentlig forvaltning med kvalitet for mennesket, om folks selvfølelse blir tatt bedre hensyn til?

Vil det nye emnet livsmestring, som skal bakes inn i skolens fag, gjøre at vi blir mer rustet til å si samlet fra når rettsikkerheten og menneskerettigheter ikke blir ivaretatt?

Haddy N'jie - Torstein Bøe szf60c0d.jpg

Fikk du med deg denne?

Les også:

Les også

  1. Flere meddommere ønsker å trekke seg

  2. 200 tordnet mot Hemsedal-dommen

  3. Flere tusen demonstrerte for kvinners rettssikkerhet

  4. Frifinnelse for gjengvoldtekt gir ingen krise for rettsstaten

Publisert:
  1. Debatt
  2. Sosiale medier
  3. Netthets

Mest lest akkurat nå

  1. Pride-bryllup: – Fantas­tisk å gifte seg i selveste bibel­beltet

  2. Ordfører deltok i slokkearbeid

  3. Suldal må masseteste skoleelever

  4. Superpopulære, av helt ubegripelige grunner

  5. «For mye vekt på følelser og psykisk helse i skolen?»

  6. – De som møter Irene, glemmer henne aldri