Registreringsmareritt, var det dette vi skulle holde på med?

DEBATT: Nå har helsemyndighetene kommet opp med nye krav om registrering og koding av alle planlagte episoder i hvert pasientforløp. Det være seg polikliniske avtaler, dagpasienter eller innleggelser.

– Nye krav stjeler tid fra pasientene som jeg kunne brukt til en ekstra samtale, en telefon til den som har det ekstra tøft eller lignende», skriver Elsa Kvam. Foto: Shutterstock

Debattinnlegg

  • Elsa Kvam
    Elsa Kvam
    Jobber i tverrfaglig spesialisert rusbehandling med unge mennesker
Publisert: Publisert:

Begrunnelsen er at helsemyndighetene da kan følge med på ivaretakelsen av pasientrettigheter, omfanget av ikke møtt i spesialisthelsetjenesten samt gi tettere oppfølging av pasientforløpene. Dette kommer selvfølgelig i tillegg til mange andre kodinger og registreringer spesialisthelsetjenesten er pålagt fra før.

Med på å kvele meg

Dette kan kanskje høres bra og nødvendig ut, men i virkeligheten her ute i praksis er dette med på å kvele meg som skal prøve å strekke til for å gi god behandling og individuelt tilpassede pasientforløp. Jeg arbeider i tverrfaglig spesialisert rusbehandling med unge mennesker, som har omfattende rusavhengighet, psykiske vansker, kriminalitet, sosiale, økonomiske og helsemessige utfordringer og som pga. sin problematikk er ustabile.

Det som allikevel ikke kan måles er «sjelen i behandlingen».

Smidighet, evne til å improvisere og tilrettelegge for gode møter og forløp er viktige faktorer for å komme disse pasientene i møte slik at de klarer å benytte hjelpetiltakene våre. Vi må være på og inntunet på den unike personen vi skal møte, og sammen få til et samarbeid om det vi skal arbeide med. Vi må bruke fag, erfaring, tålmodighet, kløkt og holde oss selv innenfor toleransevinduet når den andre har «ramlet ut av sitt».

Det skal samarbeides med ulike etater og instanser, og problematikken gjør at det stabile er det ustabile. Dette arbeidet krever positiv energi, engasjement, humor og varme. Vi må tåle å bli berørt og å håndtere egne følelser. Vi må være stabile, kloke mennesker i menneskemøter. Jeg er veldig glad i dette arbeidet og denne målgruppen, men det som stjeler arbeidsglede og energi fra meg, er all tiden som går med til registreringer og andre formalkrav vi skal måles på.

Gir ikke mening

Det stjeler tid fra pasientene som jeg kunne brukt til en ekstra samtale, en telefon til den som har det ekstra tøft eller lignende. Det gir ikke mening og oppleves som myndighetene ikke har tillit til at vi gjør det vi skal uten at det må registreres, telles og måles. Det som allikevel ikke kan måles er «sjelen i behandlingen». Det er relasjonen, pasientens tro på behandlingen, at pasienten engasjerer seg i sitt eget liv og orker å ta tak i det som får livet til å gå i stå. Det er ofte disse faktorene som blir trukket fram når behandlingen lykkes.

For meg virker det som at de som ivrer for detaljregistreringer og tellinger om hvor ofte vi gjør «det» har behov for stadig mer data. Men kommer det pasienten til gode? Blir helsevesenet bedre? Var det dette vi skulle holde på med?

Les også

  1. – Når tall og kontroll blir viktigere enn tid og tillit, er vi på feil spor!

Publisert:
  1. Debatt

Mest lest akkurat nå

  1. Viking-trenerne ofret nattesøvnen etter RBK-ydmykelsen

  2. Mann (47) omkom i arbeidsulykken i Tysvær – navnet frigitt

  3. Stavanger kommune risikerer millionregning

  4. Bil havnet i murvegg på industriområde i Sandnes

  5. Hun vil ikke være hans hemmelige elskerinne, men klarer ikke stoppe

  6. Om foreldrene fortsetter å hente for sent i barnehagen, kan de i verste fall miste barnehageplassen i Sandnes