Stavangermannen som formet det sosialdemokratiske Norge

KRONIKK: De aller færreste siddiser som har hørt om Axel Sømme. Det sømmer seg ikke.

Borgersønnen Axel Sømme (1899–1991) fra Stavangers øvre sosiale sjikt la det faglige grunnlaget for den økonomiske politikken i Norge før krigen og i Gerhardsen-epoken – inkludert «by og land, hand i hand»-politikken til Arbeidepartiet. Foto: Arbeiderbladet/Abark

Debattinnlegg

  • Mímir Kristjánsson
    Mímir Kristjánsson
    Rødt-politiker og forfatter
Publisert: Publisert:

Det er mai i revolusjonsåret 1917, og ut av Kongsgårds hvitmalte bygninger strømmer røde russeluer. Fargen på luene er villedende, for dette er borgerskapets sønner, overlykkelige over å ha fullført det artium som befester deres plass i eliten.

Men ett blodrødt hode finnes i alle fall i flokken. Axel Sømme var sønn av en konsul og grosserer. Han er også Alexander Kiellands fetter. Fra Sømmes nære slekt kan vi ramse opp navn som Zetlitz, Dybwad, Middelthon og Berner.

Likevel er det ikke i høyborgerskapets tjeneste denne unge mannen vil skrive sitt navn inn i norgeshistorien. Tvert imot skal han bli en av arbeiderbevegelsens viktigste ideologer i en tid da landet står og vipper – mellom diktatur og demokrati, mellom fascisme og sosialdemokrati.

  • Axel Sømme i Norsk biografisk leksikon

Gerhardsens tysklærer

Vi spoler noen år fram i tid. Året er 1933, og mørket brer seg over verden og Norge. I januar blir Hitler innsatt som rikskansler i Tyskland.

I mai stifter Vidkun Quisling NS her hjemme. En tredel av voksne nordmenn står uten arbeid. Titusenvis av gårder blir solgt på tvangsauksjon.

Men til tross for det borgerlige samfunns fallitt, lykkes ikke Ap å vinne samfunnsmakta. Noe må gjøres, og helst fort: Dersom arbeiderbevegelsen ikke lykkes i å stoppe krisa, kan fascistene slå gjennom også her.

Midt i denne bekmørke krisetida var det Axel Sømme og Ola Colbjørnsen dukket opp med nye svar og løsninger. Duoen hadde møtt hverandre flere år tidligere i den radikale studentgruppa Mot Dag. En av Sømmes oppgaver i Mot Dag-tida var å lære Einar Gerhardsen tysk. Det gikk så som så, for landsfaderen var ikke så glad i å pugge. Mange år seinere tenkte han ofte tilbake på Sømmes tyskforhør da han ble forsøkt «pumpet» for opplysninger fra andre lands diplomater.

Både Sømme og Colbjørnsen var lynende intelligente, og ikke så reint lite arrogante. «Sømmes arroganse (likesom hans distraksjon) ble etterhånden legendarisk», skreiv Ap-historikeren Trygve Bull.

Les også

Harald Birkevold: «55 år med krise i Ap»

Under Tranmæls vinger

Etter noen år på politisk vandring, der Sømme studerte økonomisk geografi på Sorbonne og Colbjørnsen jobbet i det sovjetiske planleggingsbyrået Gosplan, ble begge tatt inn i varmen av Arbeiderpartiets sterke mann, Martin Tranmæl. Under Tranmæls vinger fikk de muligheten til å forme Ap’s krisepolitikk før skjebnevalget 1933.

Tankene deres ble oppsummert i den lille boka «En norsk 3-årsplan». På bare 131 sider viste planen, helt praktisk og konkret, hvordan Arbeiderpartiet i løpet av en enkelt stortingsperiode kunne skape 150.000 nye jobber.

3-årsplanen ble et gjennombrudd for motkonjunkturpolitikk i Norge: Duoen foreslo å bruke offentlige penger for å bekjempe krisa. En uhørt tanke den gangen. Samtidig tok de til orde for en organisert og planlagt økonomi, en samfunnsmessig planøkonomi.

«By og land, hand i hand»

Erling Nielsens ikoniske plakat fra valgkampen i 1933, inspirert av Axel Sømmes da banebrytende ideer, har sin plass i både norsk politisk historie og kunsthistorie.

Vel så viktig som de økonomiske nyvinningene var imidlertid å vise at Ap faktisk hadde planer for regjeringsmakten. Tidlig på 1930-tallet var dette ingen selvfølge. Mange i partiet foraktet «ministersosialisme», og ventet ennå på revolusjonen.

Sømmes viktigste bidrag til planen kan oppsummeres i et legendarisk Ap-slagord: «By og land, hand i hand». I mellomkrigstida var Arbeiderpartiet og Bondepartiet erkefiender. Arbeiderne kjempet for billigst mulig mat, bøndene for matvarepriser det var mulig å leve av. Som økonomisk geograf hadde Sømme skrevet flere bøker om forholdene på landsbygda. Erkjennelsen han kom til var dramatisk: «Bondepartiets landbruksprogram var bedre enn Arbeiderpartiets.» Særlig var Sømme begeistret for samvirketanken, der bøndene gikk sammen om å regulere priser og produksjon.

Da Sømme troppet opp på Tranmæls kontor for å fortelle ham om denne revolusjonerende oppdagelsen han hadde gjort i jordbrukspolitikken, hadde Arbeiderbladets redaktør nettopp gjort ferdig en leder der budskapet var det stikk motsatte. Men bondesønnen Tranmæl lot seg overbevise, og krøllet sammen lederen han hadde skrevet. Sakte, men sikkert tilnærmet arbeiderbevegelsen seg de kriserammede bøndene. I 3-årsplanen tar partiet til orde for «en rasjonalisering av omsetningen på et samvirkegrunnlag» og høyere priser i jordbruket.

Kriseforliket med erkefienden

Regjeringen Nygaardsvold foran Slottet etter utnevnelsen 19. mars 1935 – sikret gjennom kriseforliket med Bondepartiet. Fra venstre: finansminister Adolf Indrebø, forsvarsminister Christian Fredrik Monsen, utenriksminister Halvdan Koht, stats- og arbeidsminister Johan Nygaardsvold, landbruksminister Hans Ystgaard, handelsminister Alfred M. Madsen, sosialminister Kornelius O. P. Bergsvik, kirke- og undervisningsminister Nils Hjelmtveit og justisminister Trygve Lie. Nygaardsvold var i tillegg til statsminister også arbeidsminister fram til 1939. Foto: NTB

Valget i 1933 ble en styrkeprøve mellom det borgerlige Norge og arbeiderbevegelsen. I tillegg entret NS den politiske arenaen, og mange trodde det nye partiet ville bli avgjørende for utfallet. Men væpnet med et nytt kriseprogram, og med en helt ny tiltrekningskraft på landsbygda, gjorde Ap storeslem. Partiet fikk 40,1 prosent av stemmene, – mens NS ble en parentes og ikke engang kom inn på Stortinget.

Bare to år seinere kunne Johan Nygaardsvold og Ap innta regjeringskontorene. Det skjedde etter et historisk kriseforlik med den gamle erkefienden Bondepartiet. Forliket var bare mulig på grunn av den politiske nyorienteringen Sømme hadde gått i bresjen for i årene før.

Axel Christian Zetlitz Sømme, sønn av Stavangers beste borgere, la ned grunnsteinen ikke bare for kriseforliket i 1935, men også for den demokratiske planleggingen av økonomien som kjennetegnet hele Gerhardsen-epoken i etterkrigstida. Alt sammen før han fylte 40.

Og likevel er det de aller færreste siddiser som har hørt om ham. Slikt sømmer seg ikke. I en ny krisetid i Norge og verden, der avstanden mellom by og land bare øker og øker, bør vi på ny børste støvet av Axel Sømme og hans tanker.

Publisert:
  1. Mímir Kristjánsson
  2. Kåkånomics
  3. Arbeiderpartiet (Ap)
  4. Einar Gerhardsen
  5. Tyskland

Mest lest akkurat nå

  1. Angrer etter Brann-bråket: – Jeg skjønner reaksjonene

  2. – Det har gått ut over mye, også mine nærmeste

  3. Onsdag kommer regjeringens juleråd

  4. Du kan måtte betale rundt 400 kroner for å kjøre gjennom Rogfast

  5. Eksplosiv økning i salget av julebelysning

  6. Bjarne Berntsen ut mot all hetsen: – Det er nok nå!