Arkitekt Turid Haaland: Fullfør Torget, tenk helhet og god detaljering!

KRONIKK: Man «lager» ikke et nytt torg i en håndvending!

Denne artikkelen er over seks år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Stavanger Aftenblad holder ved like kritikken av nyere større uterom i Stavanger sentrum. I avisutgaven 28. mars lar man Stian Robberstad slippe til med svært negative kommentarer («Torget er en katastrofe og skandale. Torget må lages på nytt.»), og avfotograferer – over tre helsider – enslige paraplymenn på regnvåte granittbelegg. Avisens leder følger opp 29. mars. Den 4. april hevder Jan Gjerde at dagens torgflate er overdimensjonert og foreslår at man regulerer inn et nytt bygg i området.

Les også

Stian Robberstad: – Vi må slutte å lage uterom i byen som ingen vil bruke

Les også

Jan Gjerde: Trærne på Torget har i beste fall funksjon som «arkitektens trøst»

Les også

Per Th. Grimnes: Jeg er luta lei den årelange hetsingen av Torget

Grundig og omfattende

Undertegnede deltok ikke i detaljutformingen av det nye Torget, men var med på å utarbeide reguleringspremisser for ny utforming og opplegg for gjennomføring av to idékonkurranser om bruk og utforming. Undertegnede var også medlem av tolvmanns-juryen som kåret vinnerprosjektet i arkitektkonkurransen. Planleggings- og utbyggingsprosessen, fra arbeidet med å fjerne 20.000 biler i årsdøgntrafikk (ÅDT) fra Domkirkehøyden til offisiell åpning av Torget, gikk over mange år (1983–2007) og involverte hundrevis av mennesker og utallige etater. Ingen deltaker fikk gjennomført alle sine ønsker, men man kom til slutt fram til en politisk vedtatt helhet.

Hvem vil Stavanger Aftenblad nå med den pågående diskusjonen om Torgets påståtte mangler, og hvorfor blir de store uterommene satt opp mot en bestemt fargegate med kafébord og pledd? Man kan da ikke mene at alle møtesteder skal utformes over én lest og til samme formål? Alle større byer bør ha uterom som kan ta store ansamlinger av mennesker, jamfør Torgalmenningen og Festplassen i Bergen og Rådhusplassen og Operataket i Oslo.

En opparbeidelse av sentrums felles arenaer kan ikke utelukkende bestå av trafikkfrie gater og grønne områder. Torget i Stavanger er nesten gjennomvevd av kloakkrør, vannrør, gassrør, elektriske kabler, internettkabler etc. Inn i dette virvaret av rør og kabler kan man vanskelig plante store trær med omfattende rotsystemer.

De eldre svart-hvitt-fotografiene av Torget, med varesalg fra hestekjerrer eller små lastebiler, er tatt på travle sommer- og høstdager når hele byen var ute for å handle grønnsaker, frukt, egg og fisk. Torgflaten på de gamle fotografiene var omtrent like stor og like skrå som i dag. Det sterkt hellende trappeanlegget fra 1960-årene har fått en annen utforming i det nye Torget, men trappetrinnene er nå horisontale og bevirker at vår vakre Domkirke framstår vertikal og ikke, som tidligere, visuelt på skakke sett fra Indre Vågen.

Hovedforutsetning for utforming av det nye Torget – anbefalt av et stort antall medvirkende ressurspersoner i planleggingsprosessen – var at torgflaten skulle fungere som en fleksibel flate, kjørbar tilgjengelig med varebiler, tilgjengelig med spylebiler etter store tilstellinger, tilgjengelig for små og store scenerigger, stor nok til konserter, politiske samlinger, utstillinger, messer etc. I tillegg skulle Domkirkens vestgavl være synlig fra Indre Vågen. Begrenset kjøretrafikk i alle retninger skulle fortsatt være mulig.

I gatebruksplanen av 2001 ble Torget foreslått utført med flat smågatestein og brede granittkanter, men byens organisasjoner for bevegelseshemmede ønsket et jevnere belegg og minst mulig trappeatkomster. Styringsgruppen og utførende arkitekter valgte dagens belegg bestående av store, jevne og kjøresterke granittelementer. Var det galt av politikerne og arkitektene å legge til rette for universell utforming?

Ikke fulgt opp

Bøndene på Jæren og i Ryfylke har i dag ikke bruk for en felles salgsplass midt i byen, men selger sine varer gjennom store distributører. De små by-gartneriene, som tidligere brukte Torget til omsetning av sine produkter, er for lengst nedlagt og utbygget med boliger. Stavangerfolk kjøper i dag sine varer i de store handelssentraene i ti-minutters-bydelene.

I vedtatt gatebruksplan, basert på vinnerforslaget, framgår det likevel at diverse detaljister og småprodusenter på hverdager skulle kunne selge sine produkter fra egne varebiler – oppsatt langs vannrennene og som le mot vind. Foran disse bilene kunne man sette opp enkle bord og tak for ytterligere salg. Til sammen ville biler og boder virke som en tett, liten landsby ute på torgflaten (se illustrasjonene). Ingenting av dette er fulgt opp 10 år etter åpningen av Torget. Pjuskete hvite plasttelt stilles i dag opp på kryss og tvers og ofte langsetter det bratteste torgfallet, noen ganger også halvveis opp i Torgtrappene.

Noe er lite attraktivt, annet er elegant

Avgrensningen av selve torgflaten mot Haakon VIIs gate kunne også vært mer markert – og eventuell følelse av åpenhet redusert – dersom man fullførte vinnerprosjektets spennende forslag om et fremskutt glassbygg (storkiosk/informasjon og tehus) på hjørnet mellom Haakon VIIs gate og Kongsgårdbakken?

Sittegruppen foran det gamle Haugehuset, for tiden disponert av Burger King, er dessverre lite attraktiv og kler ikke byens representative uterom. Heller ikke detaljene rundt ny atkomst til Starbucks’ kaffebar, nyere benker i lyst trevirke og søppelspann er tilfredsstillende utført eller plassert. Dersom detaljer og vedlikehold ikke opprettholdes på et høyt nivå, forfaller fort plassens arkitektur. Her må de næringsdrivende og kommuneadministrasjonen være årvåkne.

De nye flyttbare plantekarene i jern og de høye lysmastene for fargespill og årstidsmønstre på torgflaten er derimot elegant tenkt og utført. Hvordan dette kan sammenliknes med «et horehus» (Robberstad 28. mars) er vanskelig å forstå. Stavanger Aftenblad må svært gjerne fortsette å arbeide for et stadig mer attraktivt og ikke minst grønnere sentrumsmiljø, for eksempel på Nytorget, men vær så snill og stopp den ufruktbare sutringen. Hvorfor ikke heller foreslå å fullføre eller forbedre de mange muligheter som allerede er skapt gjennom de siste tiårs store og kostbare grunnlagsinvesteringer i sentrumssonen? Man «lager» ikke et nytt torg i en håndvending!