Både en plikt og en plage å redde liv med hjerte- og lungeredning

KRONIKK: Mange som gir hjerte- og lungeredning, får problemer. Spesielt dersom pasienten ikke overlever. Altfor mange står alene igjen med skyldfølelse og andre vonde tanker.

Publisert: Publisert:

I Norge har vi en klar pliktfølelse om å redde liv når vi kan. Men etterpå kan det bli tungt å ha tatt ansvar for liv og død, uansett hvordan det går. Det trengs en nasjonal innsats for systematisk oppfølging av førstehjelpere.. Foto: Shutterstock/Scanpix (illustrasjonsbilde)

Debattinnlegg

Wenche Torunn Mathiesen
Intensivsykepleier, forsker ved Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Myndigheter og ideelle organisasjoner oppfordrer til å ta ansvar med å utføre hjerte- og lungeredning (HLR) i situasjoner med hjertestans. Vi beundrer dem som gjør det. Men er det beundring førstehjelperne trenger? Ny forskning viser at førstehjelpere sliter etter å ha utført HLR.

Tenk deg at du plutselig befinner deg i en situasjon hvor et menneske får hjertestans. Du varsler nødnummer 113 og starter HLR. Helsepersonell ankommer, behandler pasienten og frakter ham til sykehus. Tilbake står du og tenker på hendelsen. Gjorde jeg det riktig? Har jeg påført skade? Er det min feil om han dør?

Hvert år rammes om lag 3000 mennesker av plutselig hjertestans i Norge. Sammenlignet med mange andre land starter mennesker i Norge ofte HLR. Årsakene er mange. Vi har klokkertro på at når vi ringer 113, får vi hurtig medisinsk hjelp. Vi har en utbredt pliktfølelse når det gjelder å hjelpe våre medmennesker i nød. HLR-opplæring har vært vanlig i skole og arbeidsliv. Dessuten har vi tro på at andre til stede i hjertestans-situasjonen vil hjelpe oss. Men har denne kollektive ansvarsfølelsen en slagside?

Det så ut som om de trakk en direkte sammenheng mellom utfallet av hendelsen og kvaliteten på HLR.

Skyldfølelse

I en nylig publisert studie i BMJ Open beskrev førstehjelpere skyldfølelse og bekymring for å ha forårsaket skade eller død på hjertestanspasienter. Nedsatt konsentrasjon, dårlig søvn og et stort behov for å snakke om hendelsen var vanlig. Dette kan være naturlige reaksjoner på opplevelser som gjør dype inntrykk. Men vanligvis vil selv sterke inntrykk blekne over tid og livet vil gradvis falle tilbake til det normale.

Studien viser imidlertid at noen fortsatte å streve med inntrykkene fra hjertestans-hendelsen. Det gav det seg utslag i vedvarende mareritt, søvnløshet, distraksjon, vekttap, sosial isolasjon og stadig tilbakevendende minner om hendelsen. Førstehjelperne var selvkritiske og usikre på om de hadde utført god nok HLR. Det så ut som om de trakk en direkte sammenheng mellom utfallet av hendelsen og kvaliteten på HLR.

Altså: Overlevde pasienten var det på grunn av god HLR. Og omvendt: Døde pasienten, eller var han i en kronisk redusert tilstand, var det på grunn av dårlig utført HLR.

Førstehjelperne tok ikke i betraktning at andre faktorer, fullstendig utenfor deres kontroll, har stor innflytelse på utfallet. Slike faktorer kan være pasientens hjerterytme etter hjertestansen, pasientens alder, om noen har bevitnet hjertestansen eller ikke, og tid til sjokk fra en hjertestarter.

Helseutdannede førstehjelpere reagerte annerledes. De fokuserte mer på hvordan de mestret situasjonen uten tilgang på utstyr og kolleger. De var både stolte og tilfredse over å ha håndtert situasjonen, selv om det i ettertid viste seg at pasienten døde.

Les også

90 prosent vet ikke hva de skal gjøre når noen faller om på gaten. Er du beredt?

Å trykke på en brystkasse og blåse luft i et livløst menneske er ikke bare enkelt. Når du gjør det, tar du et aktivt ansvar for å forsøke å påvirke liv og død.

Usikkerhet

Tiden frem til førstehjelperne fikk vite utfallet til hjertestanspasienten opplevdes ofte som tung. Hvis pasienten overlevde, opplevde de en enorm lettelse. Der de ikke hadde tilgang på informasjon om pasienten, eller han var ukjent for dem, kunne de stadig være på jakt etter tegn og informasjon om utfallet. Gransking av dødsannonser i avisen, se etter flagg på halv stang eller resultatløse telefoner til taushetsbelagt personale ved akuttmottak og intensivavdelinger var eksempler på dette. Noen fikk aldri vite hvordan det gikk med den de prøvde å hjelpe.

Mennesker er ulike. Noen er mer forberedt enn andre til rollen som førstehjelper. Og noen er mer sårbare. Derfor reagerer mennesker ulikt etter å ha utført HLR. Å trykke på en brystkasse og blåse luft i et livløst menneske er ikke bare enkelt. Når du gjør det, tar du et aktivt ansvar for å forsøke å påvirke liv og død. Et ansvar de færreste av oss ønsker å ha, men som vi tar fordi vi vil hjelpe et medmenneske i nød.

Om vi skal opprettholde trygghet og tillit til hverandre som førstehjelpere, krever det at vi også tar vare på førstehjelperne i etterkant av hjertestans-hendelsen.

Bedre oppfølging

Vi må innse at for mange førstehjelpere vil det å gi HLR medføre en emosjonell påkjenning. Likevel, belønningen er stor regnet i mange sparte liv. Faktisk øker sannsynligheten for overlevelse hos en hjertestanspasient to til tre ganger, og kanskje mer, dersom det gis HLR før ambulansen kommer. Derfor er det så viktig at vi utfører HLR når det er nødvendig.

Men mange hjertestanspasienter vil også dø. Ikke på grunn av dårlig HLR, men på grunn av andre faktorer som er uforenlig med overlevelse. Derfor skal vi ikke glemme førstehjelperne, som ofte blir etterlatt til seg selv idet ambulansen forsvinner bak første hushjørne. Førstehjelpere er ofte ressurssterke mennesker som holder bekymringene for seg selv. Vi vet at enkle oppfølgingssamtaler av førstehjelpere, utført av profesjonelle helsearbeidere med god innsikt i både akutt-medisin og reaksjoner etter å utføre HLR, er effektive. En slik oppfølging er nybrottsarbeid må derfor systematiseres. Til det arbeidet trenger vi en nasjonal innsats.

At vi i nød hjelper hverandre, representerer en del av vår felles trygghet. Om vi skal opprettholde trygghet og tillit til hverandre som førstehjelpere, krever det at vi også tar vare på førstehjelperne i etterkant av hjertestans-hendelsen.

Les også

Sannsynligheten for å overleve er seks ganger høyere ved godt utført hjerte- og lungeredning

Les også

Flest drukningsulykker i Rogaland

Les også

Vil gjøre surfingen tryggere

Publisert: