Flyktninger er ulike, sats på individuelt tilpasset opplæring i integreringen

KRONIKK: Flyktninger har få ting til felles. Jeg kom til Norge som flyktning, men jeg var like fullt et individ.

Publisert: Publisert:

Sommeravslutning for noen av innvandrerne som har fått hjelp til utdanning med assistanse fra Smi språk og kultur, på oppdrag fra NAV. Til venstre Latifah Bakhtyari, som kom til Norge som analfabet, som snart har fullført fagbrev som helsefagarbeider. Til høyre Naime Kaplan. Foto: Tommy Ellingsen

Debattinnlegg

  • Farid Ghiami
    Daglig leder, Smi språk og kultur
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

For 15 år siden kom jeg til Norge. Jeg var en flyktning fra Afghanistan. Landet mitt var i krig og det var umulig å bli værende der for meg og min familie. Med stor sorg måtte vi forlate hjemmet vårt og begi oss ut på en utrygg reise. På et øyeblikk endret min status seg fra «afghaner», «ektemann», «journalist» – til «flyktning». Det var en underlig reise – både geografisk, sosialt og psykisk.

Da jeg kom til Norge, gjorde jeg en viktig erkjennelse: Flyktninger har bare én ting til felles – at vi er utlendinger. Ellers er vi like forskjellige individer som alle andre mennesker. Derfor mener jeg at det er behov for individuelt tilpasset opplæring så tidlig som mulig i integreringsfasen. Det trengs et mangfoldig tilbud som gjenspeiler behovet både for målgruppen og i arbeidsmarkedet.

Kultur, ikke bare språk

For å komme dit må vi innse at dette er en sammensatt, flerdimensjonal problemstilling. Og den viktigste utfordringen har flyktningen selv: Den enkelte flyktning har plikt til å integrere seg i landet. Denne veien går gjennom et møysommelig og vanskelig arbeid for å tilegne seg norsk språk og norsk kultur. Det sistnevnte er minst like viktig, men anses dessverre ikke som likeverdig med språktilegnelse. Kanskje skyldes det at slik «taus» kunnskap ikke like enkelt kan formidles? Erfaringen viser likevel at det er like viktig å kunne norske koder som norsk språk. Det handler om å skaffe seg viktige nøkler til samfunnet. Dette krever pågangsmot, men det krever også gode – og dristige – støttespillere i det offentlige hjelpeapparatet, arbeidslivet, nabolaget, i fritidsaktiviteter, idretts- og frivillighetsarbeid.

I dag leder jeg det norske selskapet Smi språk og kultur. På oppdrag fra det offentlige, og også fra private selskap, tilbyr vi språkopplæring for innvandrere – og enda viktigere: Vi arbeider med kulturforståelse. Målsettingen er at gjennom utdanning skal hver innvandrer ut i jobb. Innvandreren skal bli en selvstendig forsørger og en bidragsyter til samfunnet. Integrert. Ofte handler det om akkurat dette: Å få seg en jobb og kjenne seg nyttig.

Les også

Tidligere flyktning har utviklet språk-app for flyktninger

Realistiske yrkesvalg

Å ta et realistisk yrkesvalg i den situasjonen man er i og jobbe målrettet for å oppnå dette, gir håp for den enkelte flyktning: En dag kommer jeg til å få en skikkelig jobb som kan livnære meg selv og min familie. Som nyankommet flyktning har man likevel ikke den beste forutsetningen for å ta et godt kvalifisert valg om hvilket yrke man bør satse på. Dette handler ikke om å være intellektuelt i stand til det, men en mangel på dyp forståelse av det norske samfunnet. En flyktning gjennomgår en meget utfordrende og krevende tid de første årene. Det kjennes som å leve i en voksen kropp, men ha et vokabular på nivå med tre- eller fire-åringer. Nei, dette er ikke det samme som å snakke engelsk eller spansk på ferie. Her lever du i et grunnleggende annerledes målspråk døgnet rundt. I en slik tåkefase kan man som flyktning bli opphengt i å realisere sin drøm – jeg har jo kommet til mitt drømmeland i Europa!  Jeg kan bli advokat, journalist, elektriker, skuespiller! Drømmene skal vi holde fast på, men vi må ta det stegvis.

Dristigere hjelpeapparat

Derfor etterlyser jeg litt mer dristighet i hjelpeapparatet. Vi må tørre å være tydelige på at det er flott at du vil bli lege, men ta det ett steg om gangen. Skaff deg først fagbrev som helsefagarbeider. Lær språket, kodene, kulturen!

De offentlige midlene bør altså settes inn i en fokusert tidligfase og understøtte et realistisk yrkesvalg, en basis for et nytt liv. Denne utdanningen skjer best ute i praksis, hvor språk, koder og kultur læres både teoretisk og i direkte møter med andre mennesker. Vårt kurs «Veien til fagbrev» eller tidlig kvalifisering er en troverdig og bærekraftig bruk av offentlige midler for å sørge for at innvandrere og flyktninger blir selvstendige, økonomiske forsørgere. Og på denne basisen kan vi fortsette i vår sosiale reise og arbeide for å realisere våre drømmer – slik alle norske borgere gjør det.

Publisert:

Les også

  1. Tidligere analfabet klarer fagbrev

  2. Leder: Tryggere velferd hvis flere får fagbrev

  3. Færre flyktninger kommer i arbeid

Mest lest akkurat nå

  1. Denne kreftforma er spesielt utbreidd blant menn i Rogaland. Dette kan vere forklaringa

  2. Drømmeinnhopp for Hauge – scoret for Milan: – Jeg er veldig glad

  3. Gulvet er åpnet, men arkeologene får ikke grave

  4. Fjernet ulovlig garasje, men Atle har likevel fått 40.000 kroner i tvangsmulkt

  5. – Hvis jeg ikke engasjerer meg nå, og naustet på Sør-Bokn blir revet, kommer det til å irritere meg resten av livet

  6. Fire nye smittetilfeller i Stavanger

  1. Språk
  2. Kultur
  3. Innvandring
  4. Flyktninger
  5. Integrering