Statoil trenger ikke nytt navn

DEBATT: Listetoppen for de grønne (MDG) i Rogaland, Anna Kvam, skriver i Aftenbladet 12. juni at det er på tide at Statoil skifter navn, for å forberede seg på den grønne (fornybare) fremtiden.

«Få er uenige i at fornybar energi er et gode, forutsatt at den kan bygges ut økonomisk. Så langt har slik utbygging (unntatt vannkraft) vært et gedigent subsidiesluk. Det bør ikke fortsette», skriver Ivar Sætre.

Debattinnlegg

  • Ivar Sætre
    Ivar Sætre
    Sivilingeniør, Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Ingenting tilsier at vi bør høre på Kvam når hun hevder at Statoil opererer med forretningsplaner som «krever oljepris langt over det vi kan forvente, med konkurranse fra fornybare energikilder».

Ingen liten oppgave

I begynnelsen av juni la Statoil frem perspektiver for energi frem til 2040, i tre alternative scenarier. Det midterste, sannsynligvis det Statoil tror mest på, viser at verden trenger litt mer fossil energi i 2040 enn i 2013, mindre kull, like mye olje og mer gass. Når verdens olje- og gassfelt tømmes med 5-10 prosent av reservene hvert år, betyr det at alle olje- og gassfelt i verden må erstattes innen 2040. Det er ingen liten oppgave, og det betyr vel heller at oljeprisen må opp enn ned. Hva prisen blir, har nok Statoil bedre forutsetninger for å vite enn Kvam.

Få er uenige i at fornybar energi er et gode, forutsatt at den kan bygges ut økonomisk. Så langt har slik utbygging (unntatt vannkraft) vært et gedigent subsidiesluk. Det bør ikke fortsette.

Nettstedet cfact.org har sett nærmere på totale arbeidsinnsats forbundet med fossil og fornybar energi i USA. For produksjon av elektrisitet i USA arbeider det totalt 398.000 personer med gass, 160.000 med kull, 100.000 med vind og 374.000 med sol. Av total el-produksjon produseres 33,8 prosent fra gass, 30,4 prosent fra kull, 5,6 prosent fra vind og 0,9 prosent fra sol. Sett på en annen måte er årlig produksjon for hver arbeider i kull 7,7 mill. kWh, i gass 3,8 mill. kWh, i vind 0,836 mill. kWh og i sol 0,098 mill. kWh.

Timelønn for industriarbeidere i USA er +/- 20 dollar i timen, og årslønnen ca. 40.000 dollar. Med dette som utgangspunkt er arbeidskostnadene pr. kWh: 0,52 cent for kull, 1,05 cent for gass, 4,78 cent for vind og 40,82 cent for sol. Med en kurs på 8 NOK/dollar tilsvarer solkostnadene 3,20 kroner/kWh. Det er åpenbart at dette ikke er økonomisk. En stor del av kostnadene for sol og vind betales via subsidier, mens energiproduksjon fra kull og gass gir store skatteinntekter.

Det er gode grunner for å gi støtte til utvikling av ny energi. Det må imidlertid skje gjennom begrensede bevilgninger til lovende forsøk, ikke som subsidier til store industrier. Det er ikke bærekraftig.

Gode for plantelivet

Det er et tankekors at stadig flere rapporter ikke støtter teorien om global oppvarming grunnet CO₂. CO₂ er en klimagass, men oppvarmingen er meget begrenset. Det er imidlertid ingen tvil om at økt innhold av CO₂ i atmosfæren er et gode for alt planteliv. Planter vokser mer og raskere, og trenger mindre vann. Jorda blir derfor stadig grønnere.

Det er ingen grunn til at Statoil skal skifte navn. Med sine ukritiske forslag om underskuddsforetak innen fornybar energi, burde MDG heller endre sin farge til rødt, men det partinavnet er allerede opptatt.

Publisert:
  1. Equinor
  2. Fornybar energi
  3. Anna Kvam
  4. Oljepris

Mest lest akkurat nå

  1. To ganger fikk ekte­paret fra Jæren nei til å adoptere. Likevel dro de til Sør-Korea og hentet et barn

  2. Nordlyset danset på høsthimmelen

  3. 20 vil bli ny Kolumbus-sjef

  4. Fugler ved Breiavatnet ble matet med ukokt ris

  5. KrF-leder Ropstad møter pressen lørdag

  6. Lagmannsretten nekter å behandle drapsforsøkssak