Styrk kunstens plass i byens uterom, tverrfaglig samvirke er veien å gå

KRONIKK: Billedkunstnere, kunsthistorikere, arkitekter, byplanleggere og landskapsarkitekter bør inn i Stavanger kommunes kunstutvalg. Og det trengs mer penger, som i Trondheim og Oslo.

Publisert: Publisert:

Det finnes kunst mange steder i Stavangers uterom, av ulik kvalitet og varierende vellykket plassering. På Lars Hertervigs plass står Lars Hertervig og én av Antony Gormleys rustne menn. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Hanne Beate Ueland
    Avd. dir. Stavanger kunstmuseum – MUST, medlem i tverrfaglig gruppe for kunst i uterom i Stavanger

Kommunalstyret for kultur og idrett vedtok på møte 7. februar at det skulle nedsettes en tverrfaglig gruppe for å evaluere kunsten som finnes i Stavangers uterom, bidra til utviklingen av det tverrfaglige potensialet mellom kunst og arkitektur, uterom og byutvikling og komme med innspill til retningslinjer for fremtidig forvaltning av kunst i det offentlige rom. Jeg sitter i denne gruppen som representant for byens kunstinstitusjoner. Arbeidet er bare så vidt i gang, men jeg vil gjerne løfte frem noen tanker om hva jeg mener er viktig for å styrke kunst i offentligheten.

Stavanger er en sterk kunstby med gode institusjoner, markante kunstnerdrevne visningssteder, egen gatekunstfestival, nye kommunalt initierte atelierer og en håndfull private gallerier. For å utnytte potensialet og synliggjøre kunstens plass i byen er det på tide å se på hvordan vi organiserer arbeidet med kunst i det offentlige rom, og finansieringen av denne.

Fra forberedelsene til Nuart 2016. Australske Fintan Magee i stort format på siloene i Breivik. Foto: Jarle Aasland

Kunstutvalget

I dag har vi et kunstutvalg i Stavanger, som stort sett får jobbe i fred for offentlighetens søkelys. Deres oppgave er å igangsette og gjennomføre kunstnerisk utsmykking av kommunale bygg. I tillegg skal utvalget fungere som rådgivende organ overfor kommunalstyret for kultur og idrett i saker som gjelder utsmykking av byens uterom.

Midlene de har til rådighet tilsvarer 1 prosent av byggesummen for offentlige bygg, og arbeidet blir organisert ved at kommunen utnevner en kunstkonsulent som foreslår en kunstner til oppdraget. I dag sitter en kunsthistoriker, en kunstner og tre politikere i kunstutvalget.

Ordningen fungerer på noen områder, men har flere svakheter: De kunstneriske utsmykningene blir for lite synlige; pengene rekker bare til selve jobben, ikke til formidling eller vedlikehold. Det finnes ikke midler til fristilte prosjekter som ikke er knyttet til bygg. Og siden byggherren har vetorett, går vi glipp av mange spennende kunstneriske uttrykk.

Jeg ønsker meg et kunstutvalg som består av billedkunstnere, kunsthistorikere, arkitekter, byplanleggere og landskapsarkitekter. Med sine ulike kompetanser og felles interesse for et mer meningsfylt byrom vil et slikt utvalg kunne løfte frem kunstens potensial, synliggjøre muligheter og legge frem forslag til politisk behandling, samtidig som de ville kunne være et uavhengig organ som politikerne lett kan vende seg til når det dukker opp forslag som trenger en kunstfaglig vurdering.

Se til Oslo og Trondheim

Kunst koster penger, det samme gjør vedlikehold og formidling av kunst. I Oslo kommune har man valgt å avsettes 0,5 prosent av kommunens totale investeringsbudsjett til kunstprosjekter. I Trondheim har man satt av hele 1,25 prosent. Sandnes kommune har foreslått å bruke en noe mindre prosentandel.

For Stavanger vil en slik ordning føre til mer penger som kan brukes til å initiere kunstprosjekter i byrommet, investere i vedlikehold og sette av penger til skilting/digitale løsninger som gir publikum informasjon om kunstverkene. Man kan også foreslå annonsering i internasjonale medier for å fremme turisme og øke markedsverdien av kunstinvesteringene. Stavanger er en god kunstby allerede, vi kan komme langt med å skryte av det vi har!

Innbyggerinvolvering er et gode

Et styrket kunstutvalg bør gå hånd i hånd med økt innbyggerinvolvering. Innbyggerne i Stavanger må få vite mer om kunsten som finnes rundt dem, og de må tas med på råd. I utstillingen «Hvem eier historien? Makt, kunst og demokrati» i 2014 inviterte kunstneren John Øivind Eggesbø publikum til å stemme frem et kunstverk som senere ble kjøpt inn til Stavanger kunstmuseums samling.

Les også

Kunstanmeldelse: «Historien er en mangfoldig strøm av hendelser»

Les også

Debatt: «Mangfoldig strøm av hvilke hendelser?»

Veikartet for Smartby Stavanger vektlegger innbyggerinvolvering. Smartbyens Urban Art-satsning er et utmerket eksempel på at byens kunstnere og kunstinstitusjoner inviteres til å tenke ut gode løsninger for økt kunstengasjement gjennom bruk av ny teknologi. Prosjektet «Kitty Virtuell», som vi har utviklet ved Stavanger kunstmuseum – MUST, er et eksempel. Kunstmuseet mottok støtte fra Smartby-satsningen for blant annet å utvikle en app som gjør det mulig for publikum å finne ut hvor Kitty Kielland malte sine bilder, og slik bidra til forskningen på hennes kunst.

Private initiativ ønskes velkommen

Mer kunst i det offentlige rom, gjerne midlertidige prosjekter, vil skape større nysgjerrighet og sikre økt eierskap til den kunsten som allerede finnes her. Det kan være en kunstner som ønsker å gjøre noe ad hoc, en gatekunstner som ønsker å male på en offentlig vegg, eller en privatperson som vil fremme forslag om en skulptur på torget. Vi bør legge til rette for gode private initiativ, synliggjøre kunstutvalgets mandat og forenkle saksgangen. Økt kunstfokus er i alles interesse; det bidrar til gode bymiljø, det er bra for næringsutviklingen, og det er positivt for turismen.

Lytt til kunstnerne og den kunstfaglige kompetansen. Og husk at kunst av høy internasjonal kvalitet like gjerne kan lages her i Stavanger. Kommunen har bygget nye atelierer på Tou Scene, vi har et variert kunstmiljø med flere gode kunstnerdrevne initiativer. Vi må verne om disse, synliggjøre arbeidet deres og invitere dem med i det viktige prosjektet som handler om å gi kunsten større plass i byen vår!

Publisert: