God eldreomsorg handler om politisk styring, holdninger, verdier, innlevelse og empati

DEBATT: Da nytter det ikke bare å flytte middagen med noen timer.

Denne artikkelen er over seks år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Aftenbladet har på lederplass omtalt statsminister Erna Solberg sin nyttårstale der hun viste til et tiltak om å flytte på tidspunkt for middagen som serveres på sykehjem. Aftenbladet skriver at opptil 60 prosent av eldre som bor på sykehjem, er underernærte, og de hevder at dette tiltaket gir bedre helse og mer matglede.

Tragedie

Det Erna Solberg og Aftenbladet ikke sier noe om, er at Stortingets sykehjemsreform, er de «brutte løfters reform». Det har ikke vært mangel på mål og løfter opp gjennom årene, men realiteten har for mange eldre vært en tragedie. Selv om mye av eldreomsorgen er god, må det være null-toleranse for det vi ser av omsorgssvikt.

Les også

Nå spiser mange sykehjemsbeboere middag samtidig med folk flest

De mest alvorlige og negative virkningene, som en institusjonstilværelse gir, blir ofte neglisjert og oversett. Det er det såkalte institusjonssyndromet. Det innebærer at beboerne blir passive, interesseløse og inaktive. Den enkle grunnen til det, er at beboerne mangler kontakt, trivsel og aktivitet.

Problemene oppstår når man kommer inn i et institusjonsmiljø. Da er faren stor for at man også mister de intakte restfunksjonene, som en tidligere mestret, og blir gradvis mer pleietrengende. Årsaken er som regel en passiviserende hjelpeform, fordi sykehjemmet ikke er i stand til å ivareta og stimulere.

Da passer det veldig dårlig at helseminister Bent Høie i 2015 fjernet den åtte år gamle ordningen med nasjonal kultursatsing til de eldre, den såkalte kulturelle spaserstokken.

Må gi omsorgsarbeid status

Når organisering og drift av sykehjem iverksettes etter målstyringsprinsipper, hvor økonomiske og effektivitetshensyn prioriteres foran faglig pleie- og omsorgshensyn, får man ofte dårlige resultater for beboerne. Derfor er det på tide å gi omsorgsarbeid status og verdsette dette arbeidet som viktig i vårt samfunn. Markedstenkning og omsorg hører ikke sammen! Ei heller å slippe til kommersielle selskaper, som skal hente profitt ut av eldreomsorgen.

Markedstenkning og målstyring fører til færre hender, mens en trenger flere.
Markedstenkningen og målemanien er dessverre i ferd med å ødelegge store deler av vår velferd. Sykehus, skoler, barnevern, Nav og andre etater sliter også med et «hav av rapportering», omfattende byråkrati, vanvittig konsulentbruk og dårligere ressursutnyttelse.

Les også

Seinere middag gir mer aktivitet

Den mest omfattende tilsynsmelding som er gjort her i landet, ble gjort av Helsetilsynet i 2010. Det ble avdekket avvik og lovbrudd ved 2/3 av 243 sykehjem. Noen av funnene viste følgende:

• Feilernæring på sykehjem, for lite fokus på og kunnskap om eldre sitt ernæringsbehov.
• Manglende forebygging av underernæring.
• Personalet hadde ofte manglende kompetanse og rutiner vedrørende medisinering.
• Mange ble låst inne på avdelinger uten juridisk vurdering.
• Flere kommuner hadde ikke tiltak som sikret at beboernes behov for rehabilitering ble kartlagt og fulgt opp.
• Mangelfull saksbehandling ved søknader for avlastning for pårørende.
• Låste dører og begrenset bevegelsesfrihet for beboerne i sykehjem.

Norsk senter for menneskerettigheter ved det juridiske fakultet har i den senere tid gitt en alarmerende oversikt over tilstanden i eldreomsorgen i Norge.

Grove brudd på menneskerettigheter

De beskriver en situasjon hvor det kan forekomme omfattende og til dels grove brudd på menneskerettigheter. Den politiske og etiske utfordringen ligger hos statsministeren, helseministeren og kommunerepresentantene, som må være sitt ansvar mer bevisst.