Her er grunnen til at idretten skal ha mer tippepenger enn kulturen

SPILLEMIDDELORDNINGEN: Kulturen er idrettens søskenbarn. Vi bør heie på hverandre. Men det er en viktig grunn til at idretten får mer av overskuddet fra Norsk Tipping enn kulturen.

Vi i idretten heier også på teater, konserthus, kirkebygg, museer, musikkskoler. Vi forventer at formelle representanter fra kulturen respekterer andre kommuners etablering av Folkehallene i på Nord-Jæren, Velodromen på Sola (bildet) inkludert. Foto: Fredrik Refvem

Debattinnlegg

  • John Arve Hveding
    Styreleder, Rogaland idrettskrets
  • Rune Røksund
    Daglig leder, Rogaland idrettskrets
Publisert: Publisert:

I Stavanger Aftenblad 6. november stiller kultursjef, musiker og styremedlem i Norsk Kulturforum Rogaland, Trond Ole Paulsen, spørsmål om hvorfor idretten skal få så mye mer penger fra Norsk Tipping enn kulturen? Paulsen må ha lov til å spørre, selv om vi tradisjonelt opplever at kultur, idrett og frivilligheten er i samme båt, med tanke på utfordringer og behov.

Epler og bananer

På vegne av idrettens 170 627 medlemskap i Rogaland føler vi oss likevel forpliktet til å svare på spørsmålet. Men det er vanskelig å sammenligne epler og bananer.

Overskuddet fra Norsk Tipping er en nasjonal fordelingsmodell. Her må vi se det store bildet og den totale investeringen nasjonale myndigheter gjør mot frivilligheten.

I statsbudsjettet er det satt av 23,6 milliarder kroner til kulturbudsjettet. I tillegg mottar kulturen 18 prosent av overskuddet til Norsk Tipping. Norsk idrett er i realiteten ikke på statsbudsjettet, men fikk 2,8 milliarder kroner, 64 prosent, av overskuddet til Norsk Tipping. Etter vårt syn er det derfor ikke urimelig at norsk idrett får mer av overskuddet fra Norsk Tipping enn kulturen.

Bruker vi Paulsens regnestykke, og fordeler de 23,6 milliardene fra statsbudsjettet på de 1,4 millionene som driver med kulturaktiviteter, skulle idrettens 2,1 millioner medlemskap, resultert i rundt 34 milliarder kroner på statsbudsjettet. Dessuten finnes det betydelige kommunale og fylkeskommunale støtteordninger som kulturen, idretten og annen frivillighet benytter seg av. Fordi all frivillighet er viktig.

Rogaland fikk lite

Norsk idrett mottar i stedet for, som Paulsen helt riktig skriver, 64 prosent av overskuddet til Norsk Tipping, totalt 2,8 milliarder kroner i 2020. Av dette gikk rundt 1,575 milliarder kroner til å stimulere til bygging av idrettsanlegg rundt om i landet. Både kommunale og fylkeskommunale idrettsanlegg, men også anlegg bygget av idrettslagene selv. Mang et idrettsanlegg bygges også med tanke på sambruk mellom skole og idrett til felles glede.

For Rogalands del utgjorde dette 148,5 millioner kroner i 2020. Dette står i kontrast til godkjent søknadssum for idrettsanlegg i fylket på 669 millioner kroner.

Historisk er det ulik organisering i kultur og idrett i Norge. Den norske idrettsmodellen består av rundt 2 millioner medlemskap, og er bygget opp av frie og villige. Over 11 000 idrettslag driver rundt 200 ulike idrettsgrener over det ganske land.

I Rogaland fører dette til at det årlig gjennomføres 25 000 arrangementer som får «idrettsturister» til å komme til fylket. På samme måte som kulturen, representerer også idretten i normale tider en betydelig næringsutvikling, med store samfunnsmessige effekter for andre enn oss selv. I den sammenheng er Velodromen, som kommunene på Nord-Jæren har gått sammen om å realisere, en smart løsning. Tilsvarende gjelder for kulturbygg.

Kultur og idrett hører sammen

Vi i idretten heier også på teater, konserthus, kirkebygg, museer, musikkskoler, selv om disse i hovedsak ikke er organisert av frie og villige, men offentlig ansatte innen kultursektoren. Idretten protesterer heller ikke på at noen av disse er lovpålagte, i motsetning til idrettsanleggene. Selv om vi også kunne drømme om det samme.

Vi forventer at formelle representanter fra kulturen respekterer andre kommuners etablering av Folkehallene i på Nord-Jæren, Velodromen på Sola inkludert. Velodromen er ett av idrettens prioriterte og strategisk viktige flerbruksanlegg. En type anlegg, som i motsetning til fotballbaner, ikke kan realiseres på hver haug og hammer.

Velodromens totale innhold vil bli attraktivt for flere idretter. Ikke bare sykkel. Anlegget vil til daglig bli fylt til randen av barn som «Christine, Jonas og Beate», samt ungdom og voksne som må respekteres av en som liker å slå på stortromma, eller andre instrumenter.

Hvem vet om ikke også dette idrettsanlegget i tillegg kan bidra til å gi oss flere nye forbilder som Gunn-Rita Dahle, Aleksander Kristoff, Camilla Herrem eller Stian Skjerahaug? Kulturen er idrettens søskenbarn. Som andre viktige sektorer av frivilligheten. La oss stå sammen om felles utfordringer og være venner.

På samme måte som kulturen, representerer også idretten i normale tider en betydelig næringsutvikling, med store samfunnsmessige effekter for andre enn oss selv.

Les også

  1. Idretten overstimuleres, satsingen på fysisk folkehelse for massene, blir til psykisk uhelse for de to i klassen som ikke spiller fotball

  2. Hva med å ta kulturen inn i idrettshallene, Paulsen?

Publisert:
  1. Idrett
  2. Statsbudsjettet 2020
  3. Kultur
  4. Norsk Tipping

Mest lest akkurat nå

  1. Risa har dratt inn milliardbeløp på vindkraft - nå vil de helst ikke snakke om det

  2. De trodde munnbind beskyttet. Så gikk de syke på jobb i sykehjemmet.

  3. Denne gaven tar helt av: – Dette er all time high. Vi har aldri sett slike tall

  4. Denne lunsjretten får du bare tak i på Jæren: - Vi får ukentlig henvendelser fra utflyttede jærbuer

  5. Da Tomas (14) landet i denne hoppe­gropen, ble han lam fra halsen og ned

  6. Politi og brannvesen vil ha forbudssoner i Sandnes - politikerne er lunkne