Havet er ingen godslig elefant

KRONIKK: Klimaendringene vil ramme oss, og konsekvensene blir store og mange. Det kan vi ikke velge vekk. Men vi – inkludert NRK – kan velge hva vi vil formidle.

Debattinnlegg

NRK Lokalens våte oppslag føyk landet over på knapt en dag: «Kommunen topper klimalista: – Dette klarer vi ikke alene. Kloakken i retur på badet og sjøen inn i stua.» Ordføreren i Sokndal innrømmer at kommunen ikke er forberedt på havstigningen.

Hvis innholdet i nyheten fra NRK Rogaland 17. desember 2020 stemmer, er det flere enn administrasjonen og politikerne i Sokndal som ikke har gjort leksa si.

Hva ville Lokalen med oppslaget? Finnes det fortsatt kommuner som ikke er kjent med havstigningen? Og er NRK-redaksjonen så uvitende?

Godt kjent kunnskap

I 2009 ga Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ut rapporten «Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner», og i 2011 veilederen «Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging».

Her er litt fra veilederens kapittel «Hvordan kan kyst- og fjordkommuner ta hensyn til havnivåstigning?»:

«Kommunen bør avdekke om det finnes bygninger, kulturminner, anlegg, veier, annen infrastruktur osv. som kan bli utsatt for konsekvensene av havnivåstigning. […] I analysen skal kommunen kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe og hvordan disse kan påvirke kommunen.»

Det frister å be NRK om å lese veilederen, og vurdere om de skal ta et oppfølgingsintervju. Havstigningen er gammelt nytt. Kommunenes ansvarsområde ditto.

Eksempelet Sandnes

Sandnes begynte å se på konsekvensene av klimaendringene på midten av 1990-tallet, knyttet til økt nedbørsmengde i Storåna. Kulturhuset, som åpnet 1. januar 2000, ble prosjektert og bygget for å ivareta konsekvensene av kommende havstigning. Etter at rapporten om forventet nivå for havstigning ble publisert i 2009, har den vært førende for alle tiltak i Sandnes sentrum.

Deler av Sandnes sentrum ligger så lavt de vil bli stående under vann når havstigningen kommer. Derfor ble alle sentrale nivåer i sentrum kartlagt. Her er en presentasjon fra 2013, «Vann i By – Havstigning og Ekstremnedbør». Samme år begynte Sandnes det konkrete arbeidet med å forebygge ved å heve utsatte områder i sentrum med om lag en halv meter.

At dette ikke lar seg gjøre på samme måte i Sogndalstrand, er forståelig, men ikke at Sokndal er uforberedt på havnivåstigninger. At NRK ikke refererer til at Sandnes allerede for seks–sju år siden startet arbeidet med å løfte sentrum fysisk, betyr vel at dette har gått redaksjonen hus forbi.

Det har kanskje også stortingsmeldingen «Overvann i byer og tettsteder» (NOU 2015: 16). Der er konsekvensene av havnivåstigning vel beskrevet.

Samme år kom rapporten «Klima i Norge 2100». Da publiserte Stavanger Aftenblad en god artikkel om at jærstrendene kan havne under vann. På bakgrunn av 2015-rapporten utarbeidet Norsk Klimaservicesenter senere fylkesvise klimaprofiler, som gir et kortfattet sammendrag av dagens klima, forventede klimaendringer og klimautfordringer.

I bøtter og lass har vi fått vite at havet stiger.

Eksempelet Stavanger

Tilbake til NRKs havet-stiger-til-og-med-i-Sokndal-artikkel fra desember 2020: NRK intervjuet folk i Tromsø og Bergen. Mitt tips til NRK er å ringe Hugo Kind, koordinator for klimatilpasningsarbeidet i Stavanger. Byens innsats startet i 2006–2007, og i 2019 ble Stavanger kåret til den beste kommunen i landet innen klimatilpasningsarbeid. Dette arbeidet bør fylkets journalister være kjent med.

Her er en oppdatering fra 2019, i etterkant har kommunen gjort mer.

Stavanger kommune har påtatt seg et særlig ansvar innen klimatilpasning, og bidrar til å hjelpe mindre kommuner. F.eks. fikk Stavanger og Tromsø utarbeidet en omfattende kost/nytteanalyse finansiert av Miljøverndirektoratet. Denne viser tiltak ved ekstrem nedbør, havnivåstigninger, stormflo, samt strøm og bølgepåvirkning. Den viser også at klimatilpasningsarbeid koster, men lønner seg:

«For Stavanger anslås nettogevinsten å bli å over sju milliarder kroner i årene fram mot slutten av dette århundret, dersom kommunen iverksetter de nødvendige tiltakene for å møte et villere, våtere og varmere klima.»

Dette verktøyet har alle hatt tilgang til fra 2017. Denne kunne Sokndal ha benyttet i tre år allerede.

Så kan en innvende at Sokndal har vært opptatt av vannet som stiger i elva. Da glapp det kanskje å følge med på statlige rapporter og Stavanger-verktøy. Men hva med Rogalands regionalplan for klimatilpasning? Ingen har holdt denne hemmelig for Sokndal. Nei, jeg forstår det ikke.

Heller fakta

Det er mulig NRK laget artikkelen for å vise frem den imponerende modellen de har laget, hvor vi i detalj kan se konsekvensene av klimaendringene i hele landet. Men modellen bygger på tall som har vært elektronisk tilgjengelig på www.sehavnivå.no fra 22. september 2015.

Klimaendringene vil ramme oss, og konsekvensene blir store og mange. Det kan vi ikke velge vekk. Men vi – inkludert NRK – kan velge hva vi vil formidle. Jeg anbefaler faktakunnskap som gjør oss i stand til å forberede oss, fremfor liksomnyheter om havvann i toalettene og ansvarsfraskrivelse på høyt plan.

• MAGASIN: På et klimamøte fikk Leon problemer med å puste. Han ble kvalm og klarte ikke å følge med. – Jeg har innsett at det er umulig å fikse.