På Stortinget er alder ingen hindring- eller?

SENIORPOLITIKK: Vi bør nå ta opp debatten om Stortinget har en alderssammensetning som gjenspeiler den befolkningen som representantene er satt til å være ombudsmenn for.

Foto: Håkon Mosvold Larsen

Debattinnlegg

  • Hard Olav Bastiansen
    Statsviter / Styremedlem Stavanger Senior Høyre
Publisert: Publisert:

Alle som engasjerer seg i politisk arbeid har – uavhengig av politisk ståsted og partitilknytning – et ønske om å bidra til et enda bedre samfunn. Midlene vil variere; fra de revolusjonære som vil bryte ned det eksisterende, til de verdikonservative som vil bevare for å forbedre. Forutsetningen for å lykkes er at de politiske ambisjonene er fundamentert i den virkelige verden og en riktig forståelse av samfunnet – ikke minst hvordan alder fordeler seg.

Motstridende trender

Noen trender i samfunnet og landets nasjonalforsamling peker i ulike retninger. På den ene siden har gjennomsnittsalderen på landets valgte representanter sunket jevnt over tid. På den andre siden har gjennomsnittsalderen i befolkningen økt. I tillegg har ulikhetene mellom alderskategorienes holdninger nesten forsvunnet.

Undersøkelser av valg, velgeratferd og holdninger viser at det i løpet av siste generasjon ikke lenger er noe klart generasjonsskille i samfunnet. Holdningene er ganske like både i den unge og den eldre delen av skalaen. Vi har blitt et mer homogent samfunn. Dagens seniorer er like moderne og endringsvillige som de unge. Hovedforskjellen mellom unge og gamle er erfaring, ikke holdninger. Stortingets sammensetning gjenspeiler ikke dette.

Ikke alle skal bli statsråder

Årsakene til at landets øverste representative organ ikke reflekterer reell alderssammensetning er delt; partienes vektlegging av unge talenter på den ene siden, men like mye at de som passerer 60 ikke ønsker å definere seg selv som seniorer og ikke markerer seg som gruppe.

Kritikken mot de politiske partienes produksjon av broilere med lite erfaring ut over den politiske, er kjent og til dels urettferdig. Etter min vurdering er det nødvendig å dyrke frem politiske talenter som på et senere tidspunkt kan gå inn i sentrale verv som for eksempel statsrådsposter. Vi har hatt gjentatte eksempler på at statsråder som har manglet parlamentarisk erfaring har feilet i sin nye rolle. De har kjent for lite til det politiske spillet og ofte hatt for lite respekt for Stortingets organer. Resultatet har til dels vært katastrofalt. Men, de fleste som sitter på Stortinget vil aldri gå inn i en regjeringsrolle. En større aldersdifferensiering hadde ikke hindret at de unge talentene fikk blomstre.

Velgergruppe i vekst

På den andre siden ligger noe av årsaken til den manglende seniorrepresentasjonen hos seniorene selv. Veldig ofte blir seniorspørsmål utelukkende knyttet til spørsmål som pensjon og sykehjemsplasser. Seniorpolitikk bli sektorpolitikk, ikke samfunnspolitikk. De færreste som passerer 60 ser på seg selv som seniorer. Seniorpolitikk assosieres oftest med dem som er 80+, ikke dem som er 60+; de som fremdeles er aktive samfunnsborgere. Resultatet er at de heller ikke markerer seg som gruppe. De trekker seg i stedet tilbake, blir tause – helt til de blir 80 og trenger hjelp. Satt på spissen? Kanskje, men det er et problem at en gruppe som utgjør en stor og økende del av befolkningen ikke lar sin stemme høre tydeligere i det politiske ordskiftet.

Dagens seniorer – de unge eldre – er oppdaterte, digitale, interesserte samfunnsborgere som ønsker å bidra og som må bli lyttet til. Første skritt er at de får flere representanter for sin gruppe på Stortinget. For å oppnå det, må seniorene markere seg som en viktig og voksende velgergruppe. Det vil gjøre seniorene mer interessante for de politiske partiene enn de til nå har vært. For å samle velgere fra denne gruppen, må partiene ha representanter som selv tilhører gruppen, på fremtredende plasser.

De færreste som passerer 60 ser på seg selv som seniorer. Seniorpolitikk assosieres oftest med dem som er 80+, ikke dem som er 60+; de som fremdeles er aktive samfunnsborgere. Resultatet er at de heller ikke markerer seg som gruppe. De trekker seg i stedet tilbake, blir tause – helt til de blir 80 og trenger hjelp.
Publisert:
  1. Politikk

Mest lest akkurat nå

  1. – 1,2 millioner nordmenn kan få vaksinen i første omgang

  2. Åpen konflikt mellom ordførerne i møte om veikutt

  3. – Krokodilletårer fra MDG om Rogfast

  4. Vi har anmeldt 32 juleplater: Bare én får terningkast seks

  5. De trodde munnbind beskyttet. Så gikk de syke på jobb i sykehjemmet.

  6. Denne gaven tar helt av: – Dette er all time high. Vi har aldri sett slike tall