Europa trenger norsk havvind og vi må satse stort!

DEBATT: Norsk havvind kunne skapt titusenvis av arbeidsplasser, kuttet utslipp og vært Norges viktigste bidrag til å frigjøre Europa fra russisk gass. Regjeringen velger i stedet kortsiktig kraftnasjonalisme. 

Regjeringens havvindsatsing er populistisk, ulønnsom, miljøskadelig, puslete og kraftnasjonalistisk, skriver innsenderne. Bildet er fra Vindafjord hvor det arbeides med å skape en flytende havvindpark, Hywind Tampen.
  • Rasmus Hansson
    Miljøpartiet De Grønne.
  • Einar Wilhelmsen
    Miljøpartiet De Grønne
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Vladimir Putin har skrevet seg inn i historien som en av Europas verste diktatorer. Å angripe et fritt, demokratisk land på grunn av en konspiratorisk løgn om nazisme er noe verden aldri kan tilgi.

Putins krig finansieres av europeisk avhengighet av fossil energi. Russland er kilde til 45 prosent av EUs gassimport, 25 prosent av EUs oljeimport og 45 prosent av EUs kullimport. Å erstatte kull, olje og gass med fornybar energi er god klimapolitikk, men det styrker også grunnlaget for frihet og demokrati.

Havvind kan bli Norges viktigste bidrag. Vi har seks ganger mer hav enn land. Havvind kan dekke all vekst i norsk energibehov i all fremtid, hjelpe Europa med å gjøre seg uavhengig av russisk gass, og samtidig kutte utslipp. En tommelfingerregel er at 1 TWh fornybar energi kutter utslippene med en halv million tonn CO₂. En fersk McKinsey-rapport anslår at havvind kan skape 36.000 nye arbeidsplasser og verdier for 24 milliarder kroner innen 2030.

Regjeringens havvindsatsing er populistisk, ulønnsom, miljøskadelig, puslete og kraftnasjonalistisk.

Vår satsing er et musepiss

Men da må vi satse nå. Regjeringens havvindambisjoner begrenser seg til å bygge ut 1500 megawatt (MW) havvind i Sørlige Nordsjø. Det tilsvarer omtrent 5 prosent av Norges årlige vannkraftproduksjon, eller 150 store havvindturbiner.

Dette er musepiss i havet sammenlignet med nabolandene våre – og sammenlignet med potensialet og behovet. Storbritannia har bygget ut 10.000 MW havvind, og skal bygge 30.000 til innen 2030. Tyskland skal bygge 30.000 MW.

Miljøpartiet De Grønnes havvindpolitikk kan oppsummeres i én setning: Mye og raskt, på naturens premisser, med påkobling til Europa. Vi har nettopp foreslått på Stortinget å lyse ut 20 GW havvindprosjekter innen 2030. Den norske havvindsatsingen må ha like store perspektiver, og være like systematisk, som oljesatsingen har vært de siste 50 årene.

Det største problemet med regjeringens havvindsatsing er likevel ikke størrelsen på utbyggingen i første fase. Hovedproblemet er at kabelen ikke skal kobles på det europeiske kraftnettet, men kun sendes inn til Norge.

Gjør havvind lønnsomt

Det gjør at utbyggingen må subsidieres. Hadde vi koblet framtidige havvindparker i Nordsjøen til Europa, ville utbyggingen blitt lønnsom uten subsidier. Strømprisen ville dessuten i perioder blitt lavere, fordi vi kunne importert mer kraft fra Europa når den er billigere enn i Norge.
Regjeringens kraftpopulisme gjør at havvindutbyggingen vil kreve store statlige subsidier. Usikkerheten for utbyggere som skal by på auksjoner i prosjekter blir enorm, fordi de ikke aner om havvindparken på sikt vil tilknyttes Europa eller ikke. Skattebetalerne får en høy regning for at strømkundene kanskje skal få bitte litt lavere strømregning på kort sikt.

Havvind vil gi naturinngrep, selv om de mest sannsynlig blir mindre enn med vindkraft på land. En forutsetning for havvindsatsingen er derfor en mye grundigere kartlegging av natur- og miljøkonsekvenser enn slike kartlegginger vanligvis gjør. Det inkluderer konsekvenser av støy i anleggsfasen, konsekvenser for sjøfugl, og konsekvenser for havbunnen.

Naturkartleggingen må være et nasjonalt prosjekt. Naturhensyn må avgjøre hvordan utbygging kan skje, og det må staten ta ansvar for i forkant, og ikke overlate til utbyggere sent i prosessen.

Kraftutveksling er helt avgjørende

God kraftutveksling er en grunnleggende forutsetning for at Europa skal nå sine klimamål. Når vinden blåser i Nordsjøen, importerer Norge i dag havvind fra Skottland. Når det regner mye på Vestlandet, eksporterer vi kraft til kontinentet. Det er smart, lønnsomt, og – selv om noen vil ha oss til å tro noe annet – over tid bra for norske strømkunder.

Som grønt parti er MDG varme tilhengere av internasjonalt samarbeid, også i kraftpolitikken. For EU er det helt avgjørende å slutte med kull, olje og gass så raskt som overhodet mulig hvis de skal nå sine klimamål. Skal de klare det, trengs det masse ny fornybar energi. Norge kan og bør bidra.

Regjeringens havvindsatsing er populistisk, ulønnsom, miljøskadelig, puslete og kraftnasjonalistisk. Strømmen skal til Norge først. Regningen sendes til norske skattebetalere, og til framtidige generasjoner som må ta konsekvensen av enda en miljø- og industripolitisk fiasko.

En fersk McKinsey-rapport anslår at havvind kan skape 36.000 nye arbeidsplasser og verdier for 24 milliarder kroner innen 2030. Men da må vi satse nå.
Publisert: