Hvem skal hjelpe eleven som ikke skjønner noe av det som skjer i klasserommet?

W. sitter helt stille i klasserommet. Det gjør han alltid. Av og til kikker han ned i en bok, av og til ser han ut vinduet. Av og til trykker han litt på Chromebooken sin. Han liker best å sitte bakerst, ved veggen eller vinduet.

Det som er ekstra trist, er at disse elevene ikke har noen talsmenn. De har ikke foreldre som kan stå opp for dem.
  • Ingrid Værum Larsen
    Lærer i særskilt norsk i ungdomsskolen 
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det er lettere å være usynlig da. Det vet alle i klasserommet. Det er best å være usynlig når man ikke forstår noen ting.

Flerspråklige elever som flytter til Norge i skolepliktig alder, er selvfølgelig en svært heterogen gruppe. Noen elever kommer til Norge med solid skolebakgrunn, et godt utviklet ordforråd på morsmålet, samt gode læringsstrategier. Erfaringsmessig vet vi at mange av disse elevene, etter en sjokkfase, klarer seg godt når de blir overført fra Johannes læringssenter til bostedsskolen. Andre elever har noe mindre skolebakgrunn og sliter mer. Men elever med lite eller ingen skolebakgrunn fra hjemlandet er ekstremt sårbare.

Kan ikke lese og skrive

Noen av disse elevene var analfabeter da de kom til Norge, andre var såkalte latin-alfa, altså lesere på et annet alfabet enn det latinske. De har ofte et dårlig ordforråd på morsmålet, og de har lite erfaring med læring. Min erfaring er at verken barneskoler eller ungdomsskoler klarer å ivareta disse elevene godt nok. Det skyldes etter mitt syn både mangel på kompetanse og ressurser.

Mange av disse elevene trenger lang tid før de kommer skikkelig i gang med læringen, de trenger lang tid før de «lander». Enkelte er veldig usikre lesere når de blir overført fra Johannes, det tar som kjent tid å lære å lese. Noen av dem havner i kategorien «elever med stort skolefravær» blant annet fordi de føler seg svært ensomme på skolen, og fordi de rett og slett ikke forstår noen verdens ting der de sitter i klasserommet.

Det som er ekstra trist, er at disse elevene ikke har noen talsmenn. De har ikke foreldre som kan stå opp for dem. De har ikke foreldre som kan vise til lovverket og si: «Mitt barn får ikke det han/hun har krav på i skolen.» Dette innlegget er et forsøk på å stå opp for disse elevene.

Veilederkorpset bør styrkes

Hvordan kan vi bedre hjelpe disse elevene? Hva kan kommunen gjøre? For det første bør veilederkorpset for flerspråklige elever få flere stillinger. I dag har veilederkorpset cirka en hel stilling avsatt til denne gruppen elever i ungdomsskolen. Det er langt fra nok, spesielt ikke når kommunen har bestemt at elever skal overføres fra innføringsskolen Johannes tidligere enn de ble før. Så vidt jeg vet, viste rådmannen til veilederkorpset som begrunnelse og ressurs da politikerne besluttet dette. Da bør politikerne også få vite at det ikke holder med den ressursen veilederkorpset har per i dag.

Ansette i veilederkorpset bør, i tillegg til å holde kurs og utarbeide læremateriell, også være «ambulerende lærere» som drar rundt på skolene og underviser flerspråklige elever med lite skolebakgrunn. Etter flere år som ansatt i veilederkorpset vet jeg at det ikke holder med et kurs eller to for å bygge opp nødvendig kompetanse rundt på skolene. Norsk som andrespråk er et fag på samme måte som spesialpedagogikk er et fag. Derimot skjer det etter min erfaring mye kompetanseheving når en lærer fra veilederkorpset tilbringer en del tid med undervisning rundt på skolene.

Kommunen bør også vurdere en alternativ organisering for denne gruppen elever. I dag er situasjonen slik at en skole gjerne har en elev i denne kategorien, mens naboskolen har en annen. Begge elevene er like ensomme, og begge skolene har for lite kompetanse og ressurser til å gi elevene det de har krav på og fortjener. Hvis kommunen oppretter en ressursskole i hver bydel, vil denne skolen kunne bygge opp kompetanse på disse elevene. Ressursene vil også kunne brukes mer hensiktsmessig.

Samle flere elever på en skole

Det vil for eksempel være enkeltelever spredt ut på ulike ungdomsskoler som er nesten helt blanke i engelsk og matematikk – fordi de har så lite skolebakgrunn. En annen organisering kan gjøre at elevene også får et skikkelig tilbud i disse fagene, fag vi vet at elevene må bestå for å få et fagbrev i videregående skole. I dag er det flerspråklige elever som ikke får et slikt tilbud fordi den enkelte ungdomsskole ikke har nok ressurser til å gi en enkelt elev skikkelig begynneropplæring i disse fagene.

I dag jobber jeg som lærer i særskilt norsk på to ungdomsskoler i Stavanger. Her møter jeg alle typer elever i en givende jobb, men hjertet mitt blør litt hver dag for elevene med lite skolebakgrunn. De fortjener et mye bedre tilbud enn de får i dag. De fortjener en sjanse til å få ut sitt potensial og til å trives på skolen. De fortjener en sjanse til å lykkes i videregående skole og i det norske samfunnet. Men da må skolene i Stavanger ha nok ressurser og kompetanse. Ballen ligger hos dere, skolepolitikere i Stavanger. Hvem skal hjelpe W.?

Publisert: