Vil det blåse en grønn vind gjennom statsbudsjettet?

DEBATT: Nå får vi vite om regjeringen har noe mer å fare med enn løselige ambisjoner for å skape en nødvendig omstilling i norsk næringsliv. Et godt eksempel på et konkret bidrag til en slik omstilling vil være satsing på havvind.

Publisert: Publisert:

Utvidelsen av Burbo Bank Offshore Wind Farm utenfor Liverpool i år, fra 25 til 57 turbiner, gjør den til verdens største vindpark til sjøs. Med vår marine kompetanse vil Norge kunne stå i spissen for en storstilt utbygging også til havs. Foto: Dong Energy

Debattinnlegg

  • Ingrid Lomelde
    Miljøpolitisk leder, WWF Verdens naturfond
  • Øistein Schmidt Galaaen
    Direktør, Norwea
  • Daniel Jørgen Willoch
    Rådgiver, Norwea
  • Ragnhild Waagaard
    Seniorrådgiver, WWF Verdens naturfond
  1. Leserne mener
Denne artikkelen er over to år gammel

I morgen legges statsbudsjettet legges fram. Samme dag presenteres regjeringens strategi for grønn konkurransekraft. Gjennom arbeidet med grønn konkurransekraft har regjeringen fått råd fra 11 næringer om hvordan norsk næringsliv kan omstilles og styrkes – samtidig som vi kutter utslipp. De fleste næringene har samlet seg om en visjon om høy verdiskapning og null utslipp i 2050. Nå får vi altså vite hvordan regjeringen vil følge opp ekspertutvalgets anbefalinger fra i fjor.

Viljen til satsing og endring i næringslivet må følges opp politisk. Strategien for grønn konkurransekraft kan gi viktige prinsipper for prioriteringene framover, men det er i statsbudsjettet vi ser om regjeringen har lyttet til næringslivets ønske om å bli utslippsfritt.

Vi forventer at regjeringen vil følge opp budsjettavtalen fra 2017 om at statsbudsjettet for 2018 skal presentere en strategi for kommersiell utvikling av flytende vindmøller, koblet mot elektrifisering av norsk sokkel.

Havvind kan bli et teknologieventyr

WWF Verdens naturfond og Norwea forventer konkrete tiltak og virkemidler i budsjettet som kan hjelpe norske bedrifter med å ta nye markedsandeler internasjonalt – uten å skape økte klimaproblemer.  Vi mener at havvind er det beste eksemplet på hvordan marin kompetanse kan bidra til et nytt teknologieventyr: Dette er en fornybarteknologi som Norge har særskilt gode forutsetninger for å lykkes med på grunn av vår lange kyst og gode kompetanse på hardt vær, og det er en fornybar teknologi som ikke har store naturkostnader.

Vi forventer at regjeringen vil følge opp budsjettavtalen fra 2017 om at statsbudsjettet for 2018 skal presentere en strategi for kommersiell utvikling av flytende vindmøller, koblet mot elektrifisering av norsk sokkel. Dette må være første skritt på veien til en mer helhetlig havvindsatsing for Norge.

Det er ikke et øyeblikk for tidlig: Allerede i 2010 vedtok Stortinget et rammeverk for havvind, ikke ulikt det vi kjenner fra petroleumssektoren – nemlig havenergiloven. Den ble utviklet for å åpne arealer for utbygging. Siden har utviklingen av rammeverket stoppet opp.

Kan slike løsninger hel- eller delfinansieres fra et EU-marked med behov og betalingsvilje for kraften?

EU – et marked vokser fram

I Norge har vi foreløpig tilstrekkelige landarealer til å utvikle den fornybare elektrisitetsproduksjonen vi trenger. Slik er ikke situasjonen i alle landene rundt oss. EUs energiteknologiplan tar utgangspunkt i en forvandling av det europeiske kraftmarkedet innen noen tiår; fornybare energikilder skal erstatte olje, kull og gass. For å få dette til, er utvikling av store mengder havvind et premiss.

Havvind er foreløpig en dyr teknologi sammenliknet med vindkraft på land, men ikke dyrere enn at havvindparkene som nå planlegges utenfor kysten av flere nordsjøland er langt billigere enn det nye atomkraftverket Hinkley Point C sør i Storbritannia. Administrerende direktør i den svenske energigiganten Vattenfall, Magnus Hall, uttalte i forrige uke at havvind på sikt skal erstatte kjernekraften. Da er det ekstra interessant at EU-apparatet i forbindelse med energiunionen nå diskuterer ideen om felles europeiske fornybarprosjekter med mulighet for EU-støtte.

Kan vi for eksempel åpne norske havarealer for utbygging, samarbeide med andre land om finansieringsløsninger, og bidra til at «stikkontaktene» i et felles nordsjønett går via våre «havarealer»? Kan slike løsninger hel- eller delfinansieres fra et EU-marked med behov og betalingsvilje for kraften?

På lang sikt kan Europas grønne kraftbehov overstige det tilgjengelige arealet på land og innenfor grunne havområder. Da må Norge være klare til å tilby den stikkontakten i Nordsjøen som Europa etterspør. En norsk satsing på havvind er grønn omstilling i praksis, og kan være god butikk for Norge.

Les også

Kjempemøller gir vindkraftrevolusjon til havs

Må legge til rette hjemme først

Forrige helhetlige havenergistrategi ble presentert i 2009. Etter at havenergiloven kom på plass i 2010, har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utarbeidet en konsekvensutredning av aktuelle områder for havvind. Denne strategien skulle ha vært evaluert i 2011 og presentert for Stortinget i 2012. Det skjedde aldri.

Det har imidlertid vært gjort mye godt arbeid for å fremme forskning på norsk havvindteknologi, blant annet gjennom forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Når disse forskningsprosjektene nå avsluttes, er det naturlig at man gjør opp status og ser på veien videre. Norge har flere gode ordninger på plass for test- og teknologiutvikling, gjennom blant annet Enova og etter hvert Fornybar AS. Regjeringen må sikre at den kunnskapen er bygd opp ikke legges i en skuff, men gjennomgås og benyttes aktivt til videre, og sikre at støtteregimene virker etter hensikten.

Norwea og WWF mener at regjeringen må ha en strategi for havvind nasjonalt og internasjonalt. Her ligger det store muligheter framover, men da må norske aktører få muligheter til å starte og vokse her hjemme. Vi må planlegge for å kunne høste fornybar energi offshore når markedet ber om det. Skal vi posisjonere oss for framtiden, med tanke på verdiskaping og bekjempelse av klimaproblemene, må vi satse nå om vi ikke vil bli akterutseilt.

Som en viss Nobel-rocker formulerte det: «Du trenger ikke en meteorolog for å vite hvilken vei vinden blåser.»

  • Norwea (The Norwegian Wind Energy Association), som to av forfatterne representerer, er en interesse- og lobbyorganisasjon som arbeider for å fremme fornybar energiproduksjon. Red.anm.
Publisert: