La Picasso stå!

DEBATT: La Y-blokka få leve videre. La oss ikke vandalisere Picasso, Carl Nesjar og Erling Viksjø sitt mesterverk. Dette er vår verdensarv.

Publisert: Publisert:

– Riving av Y-blokka er ikke et Oslo-anliggende. Det angår Norge som nasjon. Og det angår hele verdenssamfunnet, skriver Bjørn Tore Husby og Linda Krüger. Foto: Vidar Ruud

Debattinnlegg

  • Bjørn Tore Husby
    Stavanger
  • Linda S. Krüger
    Stavanger

Tenk om vi hadde revet alle stavkirkene våre, en gang på 1800-tallet. Tenk om vi hadde ødelagt den gamle trehusbebyggelsen, og de historiske sjøhusene i byene våre, bit for bit, år for år. For å bygge nytt - snikende og umerkelig. Og tenk om vi ikke hadde tatt vare på fjell og fjorder. Tenk om ingen hadde tatt vare på Snorre Sturlason sine beretninger om vikingene, eller Edvard Munch sine malerier i samtiden hans, for den saks skyld. Hvem hadde vi vært da? Denne typen kultur er ikke elitisme. Det er identiteten vår.

Vi er i tolvte time. Myndighetene vil rive Y-blokka, og plukke fra hverandre kunsten som er integrert i veggene. Så dette er en hail mary!

Historie og kultur er dimensjoner som ofte glemmes i det moderne jaget.

Vi er mette og komfortable

De fleste byer og land tar vare på sine ikoniske byggverk og sin definerende arkitektur. Historiske bysentre får stå, og moderne bygg reises heller opp rundt kjernen og utover. Slik at byen framstår som en organisk helhet, en tidsreise og et levende sted for innbyggerne, og alle tilreisende. Summen og sammenhengene får være med videre, og får nå fremtidens mennesker. Hvorfor skal vi skvise oss sånn sammen i dette store landet uansett? Presse alt inn i kjerner. Rive og bygge nytt. Fortette hensynsløst. Det spørsmålet har fått aktualitet i den alternative virkeligheten vi lever i for tiden, med sosial distansering. Men la oss nå for all del ikke distansere oss fra historien og identiteten vår.

Les også

Byråkratkutt gir mindre regjeringskvartal

I en stadig mer sekulær og materiell verden, så kan tilværelsen fort føles hul. Vi er mette og komfortable. Vi er mer produktive og lønnsomme enn noen gang i menneskets historie. På papiret har vi ingenting å klage over. Men livet er ikke fullt så enkelt. Vi trenger noe mer.

Vi må stoppe opp

Historie og kultur er dimensjoner som ofte glemmes i det moderne jaget. Alt det som ikke lønner seg i penger. Det som er ubeleilig i det snevre bildet. Ja, det som kanskje kan virke irrasjonelt. Det forbigås så lett. I stedet, er det hele tiden en jakt på den neste nye skinnende tingen. En erstatter det interessante med nye, glatte og intetsigende firkanter. Vi må stoppe opp litt, og finne veien tilbake. Enkelte ting har egenverdi. Vi må søke mer gjenbruk og kanskje ny bruk. Og vi må ha større respekt for både naturen og kulturen. Bærekraft i et større perspektiv.

Så, meningen med dette vi holder på med. Det hele. Hva er det? Å maksimere profitten, å effektivisere sjelen ut av alt som er hellig? Å alltid velge det praktiske og instrumentelle? Å bare ta beine veien ... Håper ikke det... For det høres skrikende tomt ut. Kan meningen heller finnes i det særegne? Det opphøyde. Det evige. Det menneskelige. Utforskningen. Å lage spor i sanden. Fange tiden. Å søke en større himmel.

Finn andre bruksområder

De sier at det ikke er hensiktsmessig, og heller ikke sikkert nok, for departementene å bli der de er nå. I regjeringskvartalet. Nei vel, flytt de til et annet sted da. Et mer egnet sted. Det vil ikke være noe problem å finne andre bruksområder for disse sentrale og spektakulære bygningene. Og for å ha sagt det, dette er ikke et Oslo-anliggende. Det angår Norge som nasjon. Og det angår hele verdenssamfunnet.

La Y-blokka få leve videre. La oss ikke vandalisere Picasso, Nesjar og Viksjø sitt mesterverk. Dette er vår verdensarv. Symbolet på etterkrigstiden, på modernismen her i landet. Det er et ruvende monument i historien om Norge. Det er vårt. Og nå er det snart for sent ...

Publisert:

Les også

  1. Tusenvis i avskjedskø for Y-blokken

  1. Debatt
  2. Byutvikling
  3. Arkitektur