Behold 17. maifeiringen i Madlaleiren

DEBATT: 17. maifeiringen i Madlaleiren handler om mye mer enn pølser og tautrekking. Det handler om fellesskap og feiring av freden med akkurat dem som passer på oss, og det å beholde freden.

Publisert: Publisert:

– Jeg håper Ronny Kristoffersen har selvtillit nok til å innrømme at han ikke har satt seg inn i historien – og at han tar feil, skriver Gunnhild Ingrid Folgerø, om avviklingen av 17. maifeiring i Madlaleiren. Tarald Aano

Debattinnlegg

Gunnhild Ingrid Folgerø
Stavanger

Så skal tradisjonen med 17. mai i Madlaleiren avvikles. I 61 år har 10– 15.000 festkledde møtt opp 17. mai for å feire friheten, for å være med på stafett, tautrekking og ikke minst for å stå i de evige pølsekøer. Vi har sunget «Ja, vi elsker» for full hals sammen, noen har til og med klart alle versene. I Rogalands Avis 12. mai 2010 forteller Morten Kristensen, leder for Madlaleirens 17. mai-komitè, at «Dette er et unikt samarbeid mellom Forsvaret og sivilbefolkningen. Og selv om det foregår i Madlaleiren er dette absolutt en feiring for barna!» Videre «... og det har absolutt en verdi i seg selv, og vi forventer masse folk og mange blide fjes». Det har åpenbart vært noe endring i holdningene siden den gang, og om det handler om at Ronny Kristoffersen – leder i Madlaleiren fra nå – er fra Harstad og ikke har kjennskap til Madlaleirens betydning for bydelen, kan jeg bare spekulere i.

Leiren er en del av Stavanger, en del av bydelene, og ikke minst en stor del av vår identitet.
Les også

Tror ikke på omkamp om 17. maifeiring i Madlaleiren

Selv har jeg gått i «leiren» fra jeg ble født på tidlig syttitallet. Jeg har løpt ned bakkene år etter år i frykt for å komme for sent, truffet naboer, slektninger, venner fra barndommen, og stått i regn, sol, hagl og ventet på brannbilen med barnehagen på lasset, og lyttet etter korpset. Med respekt for landet og freden har vi stått rett opp og ned og sunget «Ja, vi elsker» av fulle lungers kraft, hørt på talen fra avgangselever på ungdomsskolen som priser freden og landet vårt og minnet oss om hvor usigelig heldige vi er.

Ikke gjort hjemmeleksen sin

Men dette handler om mye mer enn pølser og tautrekking. Det handler om fellesskap og feiring av freden med akkurat dem som passer på oss, og det å beholde freden. Det handler om historie, og det er her mine tanker om at Kristoffersen ikke har gjort hjemmeleksen sin før han suser inn med endringer, kommer fra.

Madlasletten – Madlamoen fra 1934, ble opprettet i 1871. På landet utenfor byen. I 1955 tok leiren navnet KNM Harald Haarfagre. Og en gang i året, 17. mai, har de åpnet portene til det aller helligste, og invitert inn sivilbefolkningen. Her møtes krig og fred, her er vi sammen om å prise freden og hvor heldige vi er.

Enormt grøntareal

Madlaleiren ligger ikke lenger utenfor byen, men tvert imot midt i sentrale bydeler. Det er et enormt grøntareal vi ikke har tilgang til, i egen bydel. Det er soldater på tur, lyden av skytevåpen, det er gjerder og fulle busser til og fra byen. Det er ingen som klager på det. Tidligere var Madlamoen en større del av bydelene, eldre kunne få hjelp til tunge løft og ryddeaksjoner, soldater fikk skyss tilbake til leiren om de hadde mistet bussen, og en gang i året møttes alle på denne flotte feiringen av fellesskapet. Vi kan ikke bare ta denne delen ut av folk og forvente at det ikke gjør noe med oss. Det er et spesielt dårlig signal som sendes fra Kristoffersen. Et signal om at han ikke har forstått Madlaleirens betydning for bydelene og byen i seg selv. Han kan umulig ha satt seg inn historien og fellesskapet byen har hatt sammen med både soldater og leiren – og det bekymrer meg med tanke på byens fremtidige samarbeidsprosjekt med KNM Harald Haarfagre. Leiren er en del av Stavanger, en del av bydelene, og ikke minst en stor del av vår identitet.

«Vår hovedoppgave er imidlertid å trene og utdanne rekrutter til å bli gode soldater til forsvar av Norge. Dette er et viktig arbeid som krever at vi avvikler all aktivitet som ikke er direkte rettet mot soldatutdanning». En stor del av soldatutdanning burde være å kjenne sin befolkning, og sitt nærmiljø. Å delta i et fellesskap.

Tar feil

Og hvis det ikke er slik – at Madlaleiren er en del av vårt fellesskap, så kan det kanskje være andre steder – langt fra folk, som er mer egnet som militærleir for Kristoffersen. Jeg håper han har selvtillit nok til å innrømme at han ikke har satt seg inn i historien – og at han tar feil, og at det igjen blir 17. mai-feiring i Madlaleiren.

Les også

En samlende tradisjon for Madla

Les også

Slutt på 17. mai-fest i Madlaleiren

Les også

Kari Nessa Nordtun håper Madlaleiren snur om 17.mai-feiring

Publisert: