For lite kunnskap om helseskadelig støy fra vindturbiner

Vi har ikke gode instrumenter til å måle lavfrekvent lyd i luft. Med tanke på vindkraftutbygging må vi utvikle måleutstyr og sette akseptgrenser for belastninger for mennesker og dyr.

Publisert: Publisert:

Debattinnlegg

  • Torvald Sande
    Seniortanken
  • Kjell Traa
    Seniortanken
  • Ivar Sætre
    Seniortanken
  • Jostein Soland
    Seniortanken
  • Gunnar Berge
    Seniortanken
  • Njål Kolbeinstveit
    Seniortanken
  • Hjalmar Inge Sunde
    Seniortanken
  • Egil Harald Grude
    Seniortanken

I Aftenblad lørdag 16. november er det flere artikler om motstand mot vindkraft. Støy blir framhevet som et særskilt problem, senest i forbindelse med høyere og kraftigere vindturbiner på Vardafjell i Sandnes.

Støy skaper ubehag og vantrivsel. Støygrensen på 45 dBA (desibel utjevnet) er greit om dagen, men skaper problemer for nattesøvnen.

Les også

– Ingen skal oppleve støy over grensen

Les også

Sammenligner vindkraftmotstanden med Alta-saken: – Likheten er slående

Mennesket kan ikke høre alle lyder, og vi vet for lite om hvordan infralyd – altså lavfrekvent lyd under 20 hertz – virker på oss. Det er et poeng når det gjelder vindkraftutbygging. Foto: NTB scanpix

Beskrivelse av støy

Lyder mennesket kan høre har en frekvens på mellom 20 og 20.000 Hz (hertz; svingninger per sekund). Nyklekte kyllinger piper med en frekvens på 20.000 Hz, som bare de yngste av oss kan høre. Når vi kommer opp i tenårene, kan vi ikke lenger høre denne pipingen.

Den laveste bassen vi kan høre, er 20 Hz. En lavere (og nokså kraftig) bass merker vi som dunking i brystet.

Støy måles gjerne som gjennomsnitt over tid, og betegnes som dBA. De måleinstrumentene vi har måler det vi hører, dvs. ned til 20 Hz. Lyd under 20 Hz, kaller vi infralyd. Denne lyden får en utilstrekkelig beskrivelse med utstyr som måler dBA. Det trengs spesialutstyr.

Den lyden vi ikke hører, har likevel en påvirkning på kroppen vår. En infralyd på 6 Hz virker søvndyssende. Samtidig er støy på 6 Hz, som virker gjennom ryggsøylen, skadelig for ryggen. Eksempel er helikopterpiloter, som utsettes for 6,5 Hz. De får ofte ryggplager.

Når vi utsettes for støy og vibrasjoner på 1,5 Hz, reagerer vårt indre øre. Det er slik at stigbøylen i øret har en egenfrekvens på 1,5 Hz. Støy-belastning på stigbøylen fører til «sjøsyke» på land. Vi kan bli sjøsyke av å være i en båt som har vibrasjoner i området 1,5 Hz. Det samme skjer i en bil når luftvibrasjon påvirker stigbøylen.

Større turbiner og høyere master

Når størrelsen av vindturbiner øker (planlagt 4–5 megawatt) og mastene blir større (planlagt 150 m), øker støyen. Det som øker mest, er infralyden på fra 20 Hz og lavere.

Det er flere problemer med infralyd:

  • Vi har ikke standard instrumenter til å måle denne støyen.
  • Vi har svært lite kunnskap om hvordan ulike virker på levende organismer.
  • Vi har ingen terskelverdier for hva som er akseptabel infralyd.

Dette er et problem som NVE ikke har tatt på alvor. I Tyskland og Danmark har de kommet litt lengre, men samfunnsansvaret på dette feltet er bare diskutert, men ikke konkludert.

Et viktig problem med infralyd er at den ikke lar seg dempe på samme måten som hørbar lyd. Det er gjort store feilinvesteringer på dette feltet, for eksempel i Forsvaret (bl.a. demping av flystøy i Bodø).

Krigføring med støy?

Under den kalde krigen utførte både Sovjet og Nato eksperimenter med ulike former for krigføring med lyd (særlig infralyd), elektromagnetiske bølger, laser-lys osv. Dette for å kunne uskadeliggjøre personell på andre måter enn med kuler og krutt. Både Russland og Nato har derfor databaser fra fullskalaforsøk med infralyd på mennesker.

Spørsmålet er om vi er villige til å ta i bruk denne kunnskapen.

Støy i vann og luft

Fisk og sjødyr reagerer på lyd. Professor Jens Glad Balchen (1926–2009) forsøkte å styre fiskestimer med lyd. Det gikk bra en tid, men fisken «habituerte», meldte Balchen til Forskningsrådet. Den ble vant med lyden.

Vi vet lite eller ingen ting om støy fra havvindturbiner. Når ONS ønsker å satse på kunnskap om produksjon av elektrisitet til havs, burde kanskje støy fra vindturbiner også komme på agendaen?

For å måle støy i vann har vi meget gode instrumenter. Men infralyd i luft er det verre med. Det viktigste er likevel å anerkjenne problemet, utvikle måleutstyr og å sette akseptgrenser for belastninger for mennesker og dyr. Nå melder spørsmålet seg for alvor – med høyere og kraftigere vindturbiner i Sandnes.

Har vi noen som kan ta denne stafettpinnen?

Les også

Energitopper mener kommunene må få en større del av vindkraftinntektene

Les også

IEA: Havmøller kan drive verdens grønne omstilling

Les også

Aker Solutions etterlyser aggressiv havvindsatsing. Freiberg mener støtten er god nok.

Les også

– Skjebnetid for norsk natur

Les også

Jørg Arne Jørgensen: «Må vi virkelig diskutere verdien av uberørt natur?»

Publisert: