Følelsen av Høyre i Paradis

DEBATT: For n-te gang, det er høyden det kommer an på, Erlend Jordal og Cille Ihle.

Publisert: Publisert:

«Det avgjørende for oss som bor her, er trivsel og livskvalitet», skriver Rolf Rugland. Foto: Lars Idar Waage

Debattinnlegg

  • Egil Rugland
    Paradis
Denne artikkelen er over ett år gammel

Som alltid når Stavanger Høyre skal målbære vyer om utviklingen av byen, er det euforikeren Jordal, denne gang med hjelp av Ihle, som holder på å svulme over av forhåndsbegeistring. Det gjelder utviklingen av Paradis-området som har ligget brakk i lang tid uten at politikerne i hverken Høyre eller andre partier har engasjert seg før i de siste årene.

Tenk at Ydstebø og de skal investere for 10 milliarder kroner over en 10 – 15 årsperiode. Hurra. Det har vært planer tidligere. De har foreløpig blitt realisert gjennom byggingen av to blokker på sørsiden av Strømsbrua med maks høyde på seks etasjer.

Les også

Ydstebø og Røkke går sammen om gigantutbygging i Paradis til 10 milliarder

Høydeforskjellen

Men når det gjelder neste byggetrinn av boliger og næring er det nå planlagt blokker med høyde på 12 etasjer på nordsiden av Strømsbrua. En høyde som først var foreslått til 18 etasjer, men som etter folkelig paradisisk engasjement ble redusert til 12 etasjer. Politikerne som i første fase også var mollstemte når det gjaldt høyden på 18 etasjer, ble plutselig mildere i tonen og synes at det var en høyde som kunne aksepteres.

Innvendingene fra oss paradisere var for å gjenta det nok en gang høyden. Hvis noen tror at rausheten for potensielle utbyggere var like utbredt i Paradis som i politikerland, er det feil.

Så begynner altså tospannet Jordal og Ihle lett snøftende med å postulere at det er å begynne i feil ende å henge oss opp i høydemeter og beskyldninger om vegg mellom Storhaug og Våland. Arbeidsplasser til 10.000, hotell, boliger, kafeer, unnskyld cafeer, restauranter, kulturtilbud må være hovedpoengene. Selvsagt er det viktig. Det kalles byutvikling. Det er ingen som er i mot det.

Nå overlater Jordal og Ihle sjenerøst den videre realiseringen av planene til arkitekter, samtidig som politikerne skal gi styringssignaler fra begynnelsen av. De skal da munne ut i følelser.

Avdeling for følelser:

  • Vil vi i Paradis ha Gamle Stavangerkos-følelsen spør duoen? Nei.
  • Vil vi ha følelsen av Stavanger Øst? For all del nei.
  • Vil vi ha følelsen av Fargegaten? Nei, i hvert fall ikke på nattestid.
  • Vil vi ha følelsen av Vågen en lørdag natt? Skal det være en spøk.
  • Vil vi ha følelsen av Forus? En prærie i Paradis? Nei takk.
  • Vil vi ha noe nytt i nasjonal, europeisk og internasjonal målestokk? Nja.

Det vi vil ha er en del av byen som skal utvikles i samspillet mellom utbygger, arkitekter, minst mulig politikere, næringsinteresser, kulturaktører og vi som bor her.

Det avgjørende for oss som bor her, er trivsel og livskvalitet. Det er ikke noen stor opplevelse å glane midt i mastodontblokker som sperrer for utsikten til Våland.

Høyde nok en gang

Derfor Jordal og Ihle. For n-te gang. Det er høyden det kommer an på. Spørsmålet er bare om utbyggere og alle andre som blir med på Paradis-prosjektet vil ta høyde for det.

Publisert: