Ayatollaenes skjebnesvangre valg

GJESTEKOMMENTAR: Det iranske regimet kan gå til indirekte krig mot Israel i desperasjon over økende motstand.

Publisert: Publisert:

Irans åndelige («høyeste») leder, ayatolla Ali Khamenei, som rangerer høyere enn både presidenten og statsministeren, er under press både utenfra og innenfra. Kan det utløse krig mot Israel ved hjelp Hisbollah i Libanon? Foto: Den høyeste leders kontor/Reuters/NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Peter Beck
    Journalist, Jerusalem
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Kong Salomo skal visstnok ha ytret at det aldri er noe nytt under solen. Ifølge Sepah News, den iranske revolusjonsgardens webside, er den over ukelange oppstanden slått ned. Den var ansporet, for ikke å si sponset, av USA, Sionistregimet (Israel), Storbritannia, Saudi-Arabia, hyklerne (Mujahedin) og monarkistene. I så fall føyer det islamistiske regimet (wilayat al-fiqh) seg pent inn i rekken av tidligere regimer som ikke nøler med å ta silkehanskene av for å kvele opprør: Øst-Tyskland 1953, Ungarn 1956, Tsjekkoslovakia 1968, Sør-Afrika 1976, Bahrain 2011 og Venezuela 2017, for å nevne noen.

En analytiker peker noe optimistisk i Jerusalem Post på disse eksemplene blant flere på at selv om slike oppstander mot undertrykkende regimer som oftest blir slått ned i første omgang, vinner folket frem til slutt.

Politiet, godt støttet av Revolusjonsgarden, gjorde jobben som under Den grønne bevegelsen-oppstanden mot regimet i 2009. Men det må være et tankekors for ayatollaene at 90 prosent av de arresterte de første fem dagene skal ha vært ungdom under 25 år, for unge til å ha vært velgere ved de svært omdiskuterte valgene i 2009.

Ifølge den arabisk-språklige avisen Asharq al-Awsat i London er imidlertid tiden ennå ikke inne for et vellykket opprør mot regimet. «Men oppstanden er avgjort begynnelsen på en ny æra hvor det iranske folk reiser seg for sine forskuslede rettigheter.»

Blant de mange rykter som svirrer, er det også et som vil ha det til at det er Revolusjonsgarden selv som står bak oppstanden. Logikken bak skal visstnok være at Garden vil blamere sin erklærte motstander, president Hassan Rouhani, og innføre et tilnærmet militærregime, med de konservative ayatollaenes og høyeste leder Ali Khameneis stilltiende velsignelse.

Les også

Iran-eksperter: – Rouhanis prosjekt vakler når det skytes i gatene

Les også

Iranske myndigheter strammer grepet etter dager med demonstrasjoner

Krig etter press?

Allerede før den siste demonstrasjonen er slått ned, begynner spekulasjonene om hvordan regimet vil reagere i etterkant. Den russiske websiden, Strategic Culture, en del av Kremls propagandasystem, er ikke snau og hevder at «en krig med Iran kan være nærmere enn vi tror». Skribenten spår at det blir Iran som starter krigen – via sin protesjé Hizbollah, med angrep på Israel. Iran har lidd enorme finansielle, militære og menneskelige ofre for å redde Bashar Assad i Syria. Først og fremst for å sikre sin sjia-halvmåne-korridor gjennom Irak, opprette permanent tilstedeværelse i Syria, så mer eller mindre kontroll over Libanon ved hjelp av Hizbollah og så etablering av en permanent flåtebase på Middelhavskysten – for dermed å oppnå også en direkte trussel mot Israel.

Iran har med økende uro erfart hvordan Israel, tilsynelatende med russernes stilltiende tillatelse, har angrepet alle iranske forsøk på å etablere permanente militære baser i Syria, og i tillegg forhindret alle Hizbollahs forsøk på å skyve sin frontlinje nærmere den israelske grense på Golanhøyden.

Ely Karmon, seniorforsker ved Det internasjonale instituttet for kontra-terrorisme-politikk ved Interdisciplinary Center i Herzlia, mener at den alvorligste trusselen, sett med iranske øyne, er amerikanernes sannsynlige fremtidige militære aktiviteter i Syria og Irak i nær fremtid, og at Iran kan komme til å miste sin innflytelse i Jemen. Føler Iran seg virkelig på vikende front i Syria, Libanon, Irak og Jemen, kan ayatollaene trykke på sin «røde knapp» og dermed utløse Hizbollahs etter sigende over 100.000 raketter rettet mot Israel, samt marsjordre til organisasjonens velutrustede hær på ca. 30.000 mann.

Teheran fordømmer Saudi-Arabia, som roser opprørerne, som saudiene inderlig håper vil tvinge ayatollaene til å dempe sin skadelige regionale aktivitet.

Mediekrigen i gang

Israels statsminister, Benyamin Netanyahu, ba sine ministre vise tilbakeholdenhet med støtteuttalelser til oppstanden i Iran, i et forgjeves forsøk på å hindre at ayatollaene viser til «Den lille Satan, Sionistregimet», som en av provokatørene bak opprøret. Selv har Netanyahu, som president Donald Trump, vært soleklar i sin varme støtte og håp om suksess for opprørerne.

Den arabiske medieverden viser igjen skarpe skillelinjer mellom sunni-blokken (minus Qatar) og sjia-halvmånen. Teheran fordømmer Saudi-Arabia, som roser opprørerne, som saudiene inderlig håper vil tvinge ayatollaene til å dempe sin skadelige regionale aktivitet. Fra ayatollaene lyder det at Iran vet inderlig vel at Saudi-Arabia har mer enn en finger med i «oppstand-spillet». Noe kryptisk heter det at «saudiene vil få et passende svar fra Iran, og de vil ikke engang forstå opprinnelsen til dette svaret. Den herskende Saudi-familien er godt inneforstått med faren med vårt svar», sier Ali Shamkhani, sekretæren i Irans sikkerhetsråd, ifølge Fars nyhetsbyrå.

Saudiene er nok klare over faremomentet, men tar ufortrødent til motmæle: «Dette er en kamp i Irans hjerte, og det er ikke vi som har flyttet den dit. Det er en folkelig intifada, det er et opprør mot Khamenei-okkupasjonen.»

Uansett kommer det sannsynligvis for sent for den siste tidens demonstranter i Iran.

Hvor gjør USA og Israel?

Det mangler ikke på verbal støtte til opprørerne, men professor Hillel Frisch ved Bar-Ilan-universitetets Midtøsten-studier er klar på at «det vil være fullstendig kynisk og selvødeleggende om USA og andre oppmutrer demonstrantene uten å planlegge hvordan disse kan forsvare seg selv og styrte regimet, hvis protestene øker».

USA og Israel diskuterer i disse dager et foreløpig diffust «rammeverk» for de to lands koordinerte strategi mot Iran. Hva dette «rammeverket» vil inkludere, er i det blå.

Men uansett kommer det sannsynligvis for sent for den siste tidens demonstranter i Iran.

Publisert:

Les også

  1. Zakaria: «Iran har alt en revolusjon trenger; regimet sterkt nok til å avverge den»

  2. Nå koker det i Iran − igjen

  3. Iranerne er sinte og sultne

Mest lest akkurat nå

  1. Elg skutt ved Sandvedparken

  2. Se oppdateringen fra SUS: - Tegn på at den andre smittebølgen er i ferd med å komme

  3. Janoves datter synger duett med bestefar

  4. Fikk du med deg smellet i Gandsfjorden?

  5. Årets kulturpris: Yngste vinner noensinne

  6. Enkelt, fargerikt og praktisk: – Vi falt pladask første gangen vi besøkte tomten

  1. Israel
  2. Saudi-Arabia
  3. Syria
  4. Iran
  5. Gjestekommentar