Tør du vite hvordan barnehagenes bemanning egentlig er?

BARN: Politikere, forstå at vi barnehageansatte ikke har nok øyne, ører og armer til å sørge for god kvalitet i barnehagene!

Publisert: Publisert:

Når du er alene igjen med 15 barn i barnehagen, og både må skifte bleie og hjelpe en annen som plutselig holder på å tisse i buksa, mens du hører at to andre begynner å krangle − hva gjør du da? Og hva med de 11 andre barna? Foto: NTB Scanpix (illustrasjonsbilde)

Debattinnlegg

  • Anniken Myrnes
    Barnehagelærer
  1. Leserne mener
Denne artikkelen er over to år gammel

Kjære lesere, jeg vil først gi dere innsikt i en vanlig dag i barnehagen:

Jeg kommer på jobb kl. 09.30 og vet at i dag er vi én mindre voksen fordi en er på kurs. Tidligvakten går til pause. Vi er to igjen på avdelingen med 21 barn, på to og tre år. Den andre tar med noen barn på kjøkkenet for å gjøre klart måltidet. Jeg blir igjen med 15 barn. På fanget har jeg en jente som gråter ustoppelig etter mor har reist.

To barn sitter for seg selv hvert sitt sted i rommet. Tenker at jeg må få kontakt med dem, vise at jeg er der også for dem, men nå må jeg prioritere barnet på fanget.

Så kommer lukten; en bleie må skiftes. Jeg tar med den gråtende jenta og barnet med bleien inn på stellerommet. Det er åpent inn til avdelingen, slik at jeg kan høre om det går greit med de 13 andre barna. Det kommer løpende en gutt som må tisse. Jenta fra fanget står ved beinet mitt og hulker «mamma, mamma…». Så høres et hyl fra toalettet. Gutten rakk ikke få ned buksa og står i en stor dam på gulvet. Bleien må vente. Jeg får av de klissvåte klærne og tørker opp dammen på gulvet.

Skynder meg gjennom avdelingen for å finne rene klær i garderoben, en gutt snubler og slår hodet i et hardt møbel. Jeg trøster, tar ham med for å hente rene klær før vi går sammen tilbake til stellerommet. Der er det nå vann utover hele gulvet. Barnet med bleien har blitt våt på sokkene og gråter for full hals. Jeg får skiftet bleien. Så må vi tilbake til de 11 andre barna, som har vært uten direkte tilsyn denne tiden. Jeg rekker akkurat å avverge et fysisk sammenstøt mellom to barn, som jeg ikke aner opphavet til. Nå skal jeg ta kontakt med de to barna som sitter for seg selv, men har knapt rukket å tenke tanken før jeg oppdager en pågående konflikt mellom fem barn, der to holdes utenfor leken. Jeg ønsker å veilede barna gjennom konflikthåndtering, men velger å finne frem instrumentene. Barna setter seg automatisk i ring for å spille, − bortsett fra de to som sitter for seg selv på gulvet og trenger en voksen som kan være nær og støttende. Jeg tenker at «”etterpå – etterpå skal dere få min fulle oppmerksomhet».

Dette viser en virkelighet som skjer daglig i landets barnehager, der vi er alene med altfor mange barn.

Barnehagelovens paragraf 18 sier at «bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet». Hva som er tilstrekkelig, er det daglig leder og eier som vurderer, bemanningen kan derfor variere fra barnehage til barnehage og kommune til kommune.

Viser eksempelet over en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet?

Les også

Skal eg sitje stille i «båten»?

Manglende lovverk

Om du har et barn som fylte to år i desember 2017, kan du risikere at barnet ditt beregnes som tre år allerede fra januar i år og får færre voksne rundt seg enn det ville fått i en annen barnehage, fordi det ikke er lovfestet når barna skal beregnes som «over/under tre år».

Antall pedagogiske ledere per barn er lovfestet, men ikke antall assistenter og fagarbeidere. Klart det er økonomisk fordelaktig for barnehageeier å beregne toåringer som «store» barn fra januar, siden eier da trenger mindre personale. Altså en fordel for eier på bekostning av toåringenes mulighet for mer voksenkontakt.

Den reelle bemanningen

Én voksen på seks barn fra to år og oppover, sies å være «god bemanning». Her illustrerer jeg den reelle bemanningen på avdeling med 4 voksne og åpningstid kl. 07–17:

Siste vakt kommer kl. 09.30, første vakt slutter kl. 14.30. Dvs. at i fem timer er alle voksne er på jobb samtidig, hvorav til sammen to timer går til pauser og 1,5 time går til begge pedagogenes plantid. Det er da igjen halvannen time som det er fullt bemannet på avdelingen.

Så er det møter, flere timer i uka, en voksen som er for å forberede noe, skrive et referat, printe noe, rydde i garderoben, eventuelt tilberede og rydde etter måltider. Da er det omtrent null timer hver dag med full bemanning…

I mange tilfeller settes ikke vikarer inn når ansatte sendes på kurs, ved avspasering, ferieavvikling og sykdom. Se for deg regnestykket over og trekk fra én voksen... − hvor tilstrekkelig blir bemanningen da?

Hvem mener det er nok personale til å drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet, når det i realiteten ikke er fullt bemannet en eneste dag, en eneste uke, en eneste måned − år etter år?

Flere må ta ansvar

Noen er redde for at foreldre skal bli utrygge og få dårlig samvittighet for å levere barna i barnehagen når de får innsikt i virkeligheten.

Det jeg er redd for, er at barna ikke skal få god nok støtte i sin utvikling, med voksne som kan følge opp tett i forhold til de ulike utfordringene barna står i – hver dag. Jeg er redd for at politikerne ikke skal ha dårlig samvittighet for at barna i dag ikke får det tilbudet de har krav på.

Foreldre har rett til å vite at barna ikke har nok voksne rundt seg.

Barnehageansatte må våge å fortelle sine historier. Tal barnas sak!

Ledere og eiere må ikke forsvare dagens bemanning. Hvordan kan dere drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet, om dere ikke tør ta innover dere at dagens bemanning er for dårlig? Vær forbilder for deres ansatte - si at bemanningen må være bedre!

Politikere, forstå at vi barnehageansatte ikke har nok øyne, ører og armer til å sørge for god kvalitet i barnehagene.

Gjennom yrkesvalget, er jeg forpliktet til å være barnas ambassadør. Det innebærer å tørre å være barnas stemme. Min lojalitet ligger først og fremst hos barna.

Bemanningen må bli langt bedre og lovfestes! For barnas skyld.

Publisert: