Hval, plast og kondomer − eller der problemet egentlig ligger

KRONIKK: Internasjonalt samarbeid og hjelp til landene som forurenser mest, må til for å løse problemet med plast i havet. Vi er så vidt i gang, og Norge har tatt på oss ledertrøya.

Publisert: Publisert:

Forskere fant 30 plastposer i magen på den syke gåsenebbhvalen som i januar 2017 måtte avlives på Vindenes på Sotra. Bildene av det groteske funnet vakte oppsikt verden rundt. Foto: Christoph Noever, UiB/NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Lene Westgaard-Halle
    Stortingsrepresentant (H)
iconDenne artikkelen er over to år gammel

«Du redder ikke hvalen ved å kaste kondomene dine i den svarte dunken», skriver Stavanger Aftenblads Harald Birkevold. Og han har rett. Likevel har både NRK og andre aktører som engasjerer seg mot plast et overdrevent fokus på enkeltprodukter.

Sannsynligvis fordi det er lett å tabloidisere. Et forbud mot plastposer, sier du? Det høres lurt ut, den hvalen hadde jo tross alt en del plastposer i magen. Alle husker vi bildene, og vi følte alle at NÅ måtte noen gjøre noe. Utfordringen er at bildet er mye mer sammensatt enn at løsningen ligger i å forby et enkelt produkt.

De virkelig store problemene er internasjonale.

Tre samtidige tanker

I Norge er ikke plastposene et særlig stort problem, fordi vi bruker dem som søppelposer og de blir dermed resirkulert. I Europa er situasjonen en annen. De virkelig store problemene er internasjonale. Derfor må vi klare å ha tre tanker i hodet samtidig:

  1. Tung innsats for å håndtere utslippskildene internasjonalt.
  2. Samarbeid om forbud mot plastprodukter med Europa.
  3. Målrettede tiltak for mindre bruk og mer opprydding i Norge.
Det er et viktig prinsipp i avfallshåndtering at forurenser skal betale.

Havet som ressurs

Plast, gummi og andre materialer kan bli værende i naturen i hundrevis av år. Vi vet at det skader både dyr og mennesker, og det skader mulighetene for verdiskaping, særlig på Vestlandet. Norges fremste konkurransefortrinn i kampen om markedsandeler er at sjømaten vår er ren og sunn.

Havet er en stor del av nordmenns sjel. Historien om Norge er historien om hvordan vi har brukt havet og forvaltet de enorme ressursene som finnes i dypet. Det tilhører vårt felles forvalteransvar å sikre en ren kystlinje og rene hav, og akkurat nå truer det kystnæringene mer enn noen sinne. Når det hvert år dumpes flere tusen tonn plast i havet vokser problemet bare mer og mer. Fortsetter verden som dette vil det være mer plast enn fisk i havet om få år. Så hva gjør vi?

Det er et viktig prinsipp i avfallshåndtering at forurenser skal betale. Når det gjelder marin forsøpling er dette prinsippet i praksis vanskelig å anvende, for i det noen har dumpet det i sjøen flyter det rundt i verdenshavene som «herreløst» avfall. Marin forsøpling er et globalt problem som krever internasjonale løsninger. Kildene til plasten i havet er ikke først og fremst i Norge, det kommer fra land hvor avfallshåndteringssystemene ikke er på plass, land hvor utfordringer som plast står langt nede på agendaen. Derfor trapper regjeringen nå opp innsatsen, både for en renere kyst i Norge og et renere hav internasjonalt.

Vi vil nå innføre en kommunal tilskuddsordning til gjennomføring av lokale tiltak mot marin forsøpling og spredning av mikroplast.

Norge

Det er allerede forbudt å forsøple i Norge, både på land og i sjø. Norge har også et velfungerende system for avfallshåndtering. For flere avfallstyper, inkludert emballasje, har produsentene et utvidet produsentansvar. Generelt er det plastavfall fra fiskeri og oppdrett som dominerer i nord, mens plastavfall fra forbrukere dominerer i sør. Derfor bør det bli gratis å levere marint avfall i havn for fiskere og andre, og produsentansvaret for emballasje bør også omfatte medansvar for forsøpling.

I tillegg til å legge til rette for at flere frivillige kan samle plast, vil vi nå innføre en kommunal tilskuddsordning til gjennomføring av lokale tiltak mot marin forsøpling og spredning av mikroplast. Slitasje på bildekk og gummigranulat fra kunstgressbaner er to av de største kildene til utslipp av mikroplast fra oss i Norge, derfor må veiene vaskes i større grad, og gummigranulatene erstattes. På sikt må også mikroplast i renholds- og skjønnhetsprodukter forbys.

Regjeringen har de siste årene tatt initiativ til å sette marin forsøpling og mikroplast i havet høyt på den internasjonale dagsordenen, med stor suksess.

Europa

Vi er en del av et felles europeisk marked, noe som gir oss sterkere virkemidler ved bruk av forbud i hele EØS. Å innføre forbud i Norge kan være greit i enkelte tilfeller, men mye viktigere er det å få alle EU-landene med på samme forbud. Både med tanke på gjennomslagskraft overfor internasjonale produsenter, og med tanke på å nå flere forbrukere. EUs plaststrategi angriper allerede en rekke av utfordringene med plastprodukter, men Norge har likevel ved flere anledninger sørget for å løfte EUs ambisjonsnivå enda et nivå for å løse utfordringene med marin forsøpling.

Internasjonalt

Søppelet flyter når fiskere legger ut på Manilabukta på Filippinene. Store deler av plasten i havet kommer fra asiatiske land i rask økonomisk utvikling. Foto: Erik De Castro, Reuters/NTB Scanpix

Det internasjonale arbeidet må likevel prioriteres særlig høyt. Som all annen forurensning er det viktigst å begrense tilførselen. Omtrent 80 prosent av plasten i havet på verdensbasis kommer fra landbaserte kilder, og de viktigste kildene er land i rask økonomisk vekst med mangelfull avfallshåndtering og stort plastforbruk. Vi må derfor få på plass et internasjonalt plastfond, der midlene går til plastrydding i nettopp disse landene. Det er der behovet er størst, og det er der det er mest effektivt å sette inn støtet.

Regjeringen har de siste årene tatt initiativ til å sette marin forsøpling og mikroplast i havet høyt på den internasjonale dagsordenen, med stor suksess. Vi har tatt på oss ledertrøya. Men vi er bare så vidt i gang, og målet er at norske strender skal være rene, EU skal holde felles front mot produsentene, internasjonal forsøpling skal minimeres og verdens hav skal ryddes.

Først da redder vi hvalen.

Les også

Harald Birkevold: «Nei, du reddet ikke hvalen»

Les også

Forskere skapte ved en tilfeldighet et enzym som spiser plastflasker

Les også

Ryfast-plast, men hva med Rogfast?

Les også

400 tonn plast fjernes fra frukt- og grønt-diskene

Les også

– Hei, dere som er blant byens ivrigste turgjengere, men som ødelegger turopplevelsen for andre!

Les også

– Stolen du sitter i akkurat nå, kontorgulvet, PC-en – alt inneholder plast som avgir mikroplastpartikler som du puster inn


Foto: Ingjerd H. Haarstad og Ole Jørgen Nordhagen (innfelt)

– Sist jeg svømte med en delfin i Gandsfjorden, oppdaget jeg noe skremmende.


Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Venter «graverende rapport» etter konsert i Egersund

  2. To nye smitte­tilfeller i Stavanger

  3. Oslo er nå «rødt» ifølge FHIs smittekrav til andre land

  4. FHI vil stille klare krav til hjemmesydde munnbind

  5. Høie bekymret etter store fester – har plan for ny nedstenging

  6. Savnet mann (74) funnet i god behold

  1. Forsøpling
  2. Harald Birkevold
  3. Fiskeri
  4. Forurensing
  5. Plastavfall