Tvinger vi fisker til å klatre i trær?

SKOLE: Seksårsreformen gir mange barn en følelse av å være en fisk på
land.

Publisert: Publisert:

Føste skoledag i fjor besøkte statsminister Erna Solberg førsteklassingene på Jar skole i Bærum. Her hilser hun på Markus Hesjedal Sending. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Cecilie Evertsen Stanghelle
    Mor til elever i grunnskolen og universitetslektor ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, UIS
iconDenne artikkelen er over to år gammel

I Stavanger Aftenblad onsdag 6. juni kunne vi lese tidligere utdanningsdirektør Sigmund Sunnanås meninger om dagens skole for seksåringer. Jeg kunne ikke vært mer enig i hans kritikk omkring
seksårsreformen. Når faglige resultater lar seg vente på, mens barnas stressnivå og psykiske vansker øker, ja da er tiden moden for å tenke annerledes.

Les også

Var 6-årsreforma eit feilsteg?

Barnas behov drukner

Intensjonen med seksårsreformen var å skape en glidende overgang fra barnehage til skole der hverdagen skulle preges av et samspill av lek og læring. Men slik ble det ikke. Både lærere og seksåringene ble straks preget av Pisa-rangeringens førende jernhånd, med en daglig streben etter konkrete læringsmål.

I kampen for å fremme de faglige resultatene kan det se ut som om barnas behov, individuelle forutsetninger og kreativitet drukner.
Albert Einstein sa en gang: «alle er på sin egen unike måte et geni, men hvis du dømmer en fisk etter deres evne til å klatre i trær vil den bruke hele sitt liv på å tro at den er dum».

Les også

Barns modning betyr noe

A4-formel

Har vi en seksårsreform som tvinger fisker til å klatre i trær?
I debatten om hvordan skoledagen for 1.klassingene skal være er ofte fokuset rettet mot hva barna skal lære, mens hvordan barn lærer kommer til kort. Skolen representerer i dag et konsept der alle
barna ser ut til å presses inn i en A4-formel, med klare læringsmål og forventninger. Noe som kan hemme kreativitet og individualitet. Dette medfører at flere vil falle utenfor det som oppleves som «normalt» allerede ved seksårsalderen.

Seksåringenes hverdag preges på nåværende tidspunkt av høy grad av evaluering og prestering, istedenfor entusiastisk lek og kreativ utfoldelse. Om en ønsker at barna våre skal bli gode i
matematikk, må en stimulere de områdene i hjernen som gjør barnet klart til å lære seg avansert matematikk. Det gjøres ikke ved å bli fortalt hva og hvordan en skal tenke, få ros for å klare å sitte i ro over lengre tid, eller alltid huske å rekke opp hånden før en prater.

Hvordan barn lærer

Skal vi gi næring til de delene av hjernen som er gunstige for å lære seg nye ting, må vi ha voksne som stimulerer barna gjennom å være omsorgsfulle og lekende. Målet bør være at lærerne får rom til å
utøve det som omtales som lekbasert læring. Her løfter læreren læring til noe morsomt og interessant for barnet. De voksne tar vare på barnas oppdagelser, og får barnet til å føle lyst og glede
i læringen. Først da vil barnet føle seg kompetent og oppleve en god mestringsfølelse.

Internasjonale studier har vist oss at barn lærer best når de får være aktive, føler seg engasjert, opplever det de holder på med som meningsfullt og at de får være i samspill med andre. Dette vil gi barna lærelyst. Opplevelsene kan anses som en bensin for fremtidig mestring og motivasjon.

På nytt

Jeg har stilt meg selv spørsmålet om hvordan den norske skole ville sett ut om den skulle etableres for første gang i dag?

Med all kunnskap vi har i dag omkring barns hjerneutvikling ville den nok vært mer tilpasset barnas modningsnivå og vært preget av lek, og ikke minst lekende lærere. Skal vi tro de fremste hjerneforskerne ville en skoledag for de yngste barna inneholdt øvelse på avslapping (oppmerksomt nærvær) og flere omganger med fysisk aktivitet i form av lek. Der barna blir lett andpustne, der glede og intensitet står i fokus, og ikke konkurranse og prestasjon. Ulike rolle- og dataspill som har som hensikt å sette barnets oppmerksomhet på prøve.

I tillegg til alle aktivitetene bør barna få kunnskap om hvordan hjernen fungerer, og ikke minst å skrive, lese og regne gjennom lekbasert læring. Rart og kaotisk tenker kanskje mange? Men faktumet er at denne skildringen av en skoledag ville vært en skolehverdag som er utviklet i samsvar med moderne hjerneforskning, så vel som forskningen som viser hva som gir barn gode og lykkelige liv. Gjennom disse aktivitetene vil barnas hjerne klargjøres og være mottakelig for mer avansert akademisk læring.

Les også

KrF fikk gjennomslag for evaluering av seksårsreformen

Slipp fisken tilbake i vannet

Vi må sammen hjelpe seksåringene til å senke skuldrene, gi dem rom til å være barn uten alt stresset som oppstår på bakgrunn av evaluering og krav om prestasjon. Vi må gi dem tro på egne evner som vil gi barna et positivt selvbilde, med en opplevelse av at læring er gøy og ikke stressende. Skolen må sammen med foreldre finne styrkene i hvert enkelt barn og dyrke dem gjennom glede og lek, der forskjellige måter å tenke på anerkjennes og roses.

La oss slippe fisken tilbake i vannet, og la 1.klassingene våre bade i lek, glede og kreativitet!

Publisert:

Les også

  1. Er Agderprosjektet feilplassert?

Mest lest akkurat nå

  1. Marte (20) sa opp jobben og flyttet hjem for å pleie sin alvorlig syke pappa. Det fraråder Stavanger kommune

  2. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  3. Lervigs nye utestad tar natte­søvnen frå naboar: – Vil sjå på skjenke­reglane

  4. Fire blind­passasjerer levde bak roret på norsk olje­tanker i ti dager

  5. Jeg må dessverre stad­feste at det selv­opp­nevnte kvinne­politiet lever i beste velgående

  6. To covid 19-smittede tok tog fra Sandnes til Egersund fredag

  1. Skolepolitikk
  2. Oppvekst
  3. Barnehageforskning