Aktiv livshjelp fremfor dødshjelp

DEBATT: Aktiv livshjelp ved livets slutt handler om å sikre at den enkelte får god smertelindring og en helhetlig omsorg.

– Jeg mener at et tilbud om dødshjelp ikke er svaret, og bør aldri bli det, skriver Olaug Bollestad.
  • Olaug Bollestad
    Nestleder i KrF og leder for Stortingets helse- og omsorgskomite
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fire år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Arvid Sjødin kritiserer min argumentasjon for hvorfor legalisering av aktiv dødshjelp i Norge, ikke er veien å gå (Stavanger Aftenblad den 11. september).

Mange dilemmaer

Det trekkes frem at dødshjelp er for dem som skal dø, og ønsker å bli kvitt den smertefulle slutten. Sjødin har rett i at det er mange enkeltmennesker som opplever smerte og sårbarhet i livets siste fase. Som pårørende er det svært tøft å se på at sykdom tærer på kropp og sinn til sine nærmeste. Jeg kjenner til og anerkjenner at det finnes mange dilemmaer og mye maktesløshet knyttet til alvorlig sykdom.

Vi kommer ikke utenom at legalisering av aktiv dødshjelp tvinges frem en plikt hos et annet menneske til å ta liv.

I land hvor eutanasi og legeassistert selvmord har blitt innført, har utgangspunktet som regel vært at det kun skulle gjelde for noen ytterst få. Men erfaringen fra de samme landene viser at det å lage et lovverk hvor en slik rettighet rammes inn kun for ytterst få, er vanskelig, om ikke umulig. Skråplanseffekten er uunngåelig, og stadig flere pasientgrupper, gamle, sårbare og livstrøtte, blir tilbudt dødshjelp. Vi vet at det ikke er smerte, men enkeltmenneskers frykt for å være en byrde for samfunnet og en belastning for sine nærmeste som er en av hovedgrunnene til at mennesker vil ha dødshjelp.

Avlaste pårørende

Frykten for tap av verdighet er en annen grunn til at mennesker søker dødshjelp. Det forteller oss at vi fortsatt har en viktig politisk oppgave. Aktiv livshjelp ved livets slutt handler om å sikre at den enkelte får god smertelindring og en helhetlig omsorg. Vi må ivareta den enkeltes verdighet mot livets slutt, og vi må avlaste pårørende når dette trengs.

Vi kommer heller ikke utenom at legalisering av aktiv dødshjelp tvinges frem en plikt hos et annet menneske til å ta liv. Hos ansatte i helse- og omsorgstjenestene, som er de med størst kunnskap og kjennskap til pasientene, møtes legalisering av dødshjelp sterk motstand. Mye kan og skal fortsatt gjøres for den enkelte. Men jeg mener at et tilbud om dødshjelp ikke er svaret, og aldri bør bli det.

Publisert: