Seksåringene trenger mer friminutt!

DEBATT: Med sine 4560 timer har «friminuttfaget» i grunnskolen et stort potensial for grensesprengende bevegelseslek, med de positive effektene denne gir.

Publisert: Publisert:

«Det er en barnas rettighet å få leve ut sin egen bevegelseslek/kultur. Det skjer ved å tilrettelegge læringslandskap for den ekte, frie leken som forskning viser er nær dobbelt så effektiv som den kroppsøvingstimer er», skriver Asbjørn Flemmen. Foto: Shutterstock (illustrasjonsbilde)

Debattinnlegg

  • Asbjørn Flemmen
    Pensjonert førsteamanuensis, Volda
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Per Henning Uppstad og Rigmor Walgermo mener i et innlegg i Aftenbladet 06.01.19 ( Er det eigentleg meir friminutt seksåringane i skulen treng?) at Steffen Handal har en romantisk oppfatning av barns frie lek. (VG 10.10.18).

Nyere forskning

Kritikken forankrer forfatterne hos klassikerne Friederick Schleinermacher, Jean-Jeacques Rousseau og Lev Vygotskij. Hvorfor refererer ikke forfatterne til nyere forskning på temaet fri lek, for eksempel materiale fra hjerneforsker prof. Per Andersen, hjerneforsker Ole Petter Hjelle eller Research Professor i Department of Psychology ved Boston College, Peter Gray?

I boka Free to Learn, skriver Gray blant annet: «Barn kommer til verden glødende etter å lære, genetisk programmert med ekstraordinær kapasitet til å lære. I løpet av deres første leveår tilegner de seg ufattelige mengder med informasjon og ferdigheter. De lærer å gå, løpe, hoppe og klatre. (…..) De tilegner seg en utrolig mengde kunnskap om den fysiske og sosiale verden rundt seg. Alt dette er drevet fram av deres medfødte instinkter og drift, deres medfødte trang til leik».

«Dessverre», skriver Hjelle, «er skolen med all stillesittingen i klasserommet, med på å avlære fysisk aktivitet hos barna våre». En slik avlæring var det meningen at Seksårsreformen skulle motvirke. Uppstad og Walgermo hevder imidlertid at «Seksårsreformen har ført til ei uklårheit … og sentralt i denne uklårheita står spørsmålet om leiken».

De utdyper den bla. med: «Ved å overlate barn til det tilfeldige i den «frie» leiken som del av skulekvardagen, kan ein bidra til å forsterke skilnadene mellom barn – både fagleg og sosialt. Å strekke tanken om den frie leiken i pedagogikken for langt står såleis i fare for å gjere meir skade enn nytte». Derfor hevder forfatterne at å «bryte illusjonen om den frie leiken som eit ideal gjennom skuledagen i første klasse ….» vil være «eit innspel til ei humanistisk realitetsorientering med stort pedagogisk potensial».

Utrolig å lese

Dette er det smått utrolig å lese. Her er det åpenbart at det er humaniora som må realitetsorientere seg. Man trenger å sette seg inn i hvordan det genetisk styrte og unike fenomenet leik behandles i biologi, evolusjonspsykologi og hjerneforskning. Og hva med prof. Ø.F. Standal: «Fingrene fra fatet» - pedagogikken?

Seksårsreformen var selve garantien for at denne medfødte lærelysten og ekstraordinære kapasiteten til å lære ble tatt med inn i skolen. Dette klargjør Handal ved å skille mellom lek og undervisning, men så gjør ikke Uppstad og Walgermo. De skaper tvert imot forvirring ved ikke å skille mellom spontan, egenstyrt bevegelsesleik og voksenstyrt lek, mellom lek som springer ut fra barna selv, og lek brukt som metode i innlæring mot konkrete kompetansemål. Her er Hjelle forbilledlig klar: «Barns utvikling er helt avhengig av at mye av leken skjer frivillig og på deres premisser. Den skal være lystbetont og spontan».

Men frileken står tilsynelatende ikke høyt i kurs i humaniora der Uppstad og Walgermo hører hjemme: «Den (…) er et romantisk fenomen rundt barnet som enda ikke er kultivert, ja er en illusjon som et ideal i skolehverdagen». En illusjon? Stadig flere rapporter peker på at det motsatte er tilfelle. Se forskeren Lene Smith. «Skolegården – jungel eller luftegård?» NIBR-rap. 2004:1).

Utrustet for et liv i bevegelse

Ja, seksåringene trenger mer friminutt! Evolusjonen har ikke utrustet et barn til å sitte seks timer hver dag, men i stedet utrustet det for et liv i bevegelse. Går skolehverdagen imot barnets biologi kan det som barnepsykiatere blir referert på, være til skade for mange. Det er en barnas rettighet å få leve ut sin egen bevegelseslek/kultur. Det skjer ved å tilrettelegge læringslandskap for den ekte, frie leken som forskning viser er nær dobbelt så effektiv som den kroppsøvingstimer er, og tillegg sagt med Dan Olveus «reduserer mobbing, vold og uro blant elevene, samt stimulerer til trivsel og motivasjon av læring».

Publisert:

Les også

  1. – Bør barn leike meir fritt i skuletida?

  2. Gode dagtilbud er funderet på nordiske værdier

  3. Steffen Handal: Hva er lek – og hvem er den til for?

  4. Elin Reikerås (UiS): «Tidlig innsats starter i barnehagen, og den viser seg å virke»

  5. Per Henning Uppstad (UiS): «Tidlig innsats i skolen – til en høy pris»

  6. Per Henning Uppstad (UiS): «Kva har eigentleg spisefri med framtida å gjere?»

  7. Jørg Arne Jørgensen: «Me har hatt ti år med målstyrt skule, utan merkbart betre faglege resultat»

  8. Jørg Arne Jørgensen: «Religionsfag uten religioner»

Mest lest akkurat nå

  1. Fjellklatrere hentet av redningshelikopter

  2. Mamma Ingebrigtsen ble forferdet over Jakobs løp: – Han er tross alt 20 år i dag og må få bestemme selv

  3. Ekteparet ivrer for at flere skal oppleve det gode livet på Nesflaten

  4. 200 kilo poteter, 200 kilo skinke, 14 bokser eplemos og drøye 50 kilo mel går med når det skal lages komlemiddag i USA

  5. – Hurtigruten er selve symbolet på det nye Norge: Luksus på øvre dekk, fattigdom og frykt hos de som driver maskineriet

  6. – Du setter ikke smeller. Da blir du kjeppjagd.

  1. Pedagogikk
  2. Skolestart
  3. Barnehageforskning