Fra elva og langt til havs

DEBATT: Conrad Myrland er på dypt vann når han raljerer over pressens Midtøsten-dekning i sitt usaklige personangrep mot meg.

Publisert: Publisert:

Golanhøydene, som ligger til både Libanon, Syria, Jordan og Israel, har vært okkupert av Israel lenge – siden 1974, etter Jom kippur-krigen i 1973 – så lenge at Ahmed Farhat har gått på én og samme samme skolen i både Syria og Israel. Foto: Jarle Aasland (2018)

Debattinnlegg

  • Arild I. Olsson
    Journalist

Det er drygt av daglig leder Conrad Myrland i Med Israel For Fred (Miff) å sammenligne apartheid med utenforskap. En marginalisert gruppe, for eksempel en innvandrergruppe i Norge, opplever neppe det samme som et folk som i sitt eget land lever under okkupasjon av en fremmed makt.

Hvis Myrland skal trekke en norsk parallell til opplevelsen palestinerne har av den israelske okkupasjonen, må han i så tilfelle ty til krigsårene 1940–45, da Norge var okkupert av Nazi-Tyskland. Det gjør han ikke, og det er ganske respektløst overfor alle i Norge som opplevde krigen, og mot alle patriotene som kjempet og ofret seg, og til slutt frigjorde landet vårt.

Han påstår usaklig nok at jeg begår en faktafeil når jeg lister opp to scenarioer for Israel, fordi apartheid – at en folkegruppe systematisk undertrykker en annen – ikke kan finne sted, ifølge Myrland, da palestinernes opplevelse av å leve under okkupasjon ifølge ham bare er «utenforskap», eller som han skriver i sitt debattinnlegg: «Da er det nok også mange av innbyggerne i Stavanger som opplever apartheid.»

Underlig påpekning

På den ene siden er dette usaklig og tullete. På den andre siden avslører det hvordan Myrland jobber med å trakassere norske journalister og hele tiden trekke våre motiver i tvil, for av en eller annen grunn å skape distanse og mistro mellom Miff og pressen.

I den grad han oppnår noe med dette, er det antakelig bare til skade for organisasjonen han er satt til å lede.

For å understreke sitt poeng om at jeg ikke forholder meg til fakta i min kommentar «Fra elva til havet» (Aftenbladet 6. mai, side 5), skriver han at jeg underslår fakta fra Donald Trumps fredsplan, den såkalte «Deal of the Century». Dette er kjernen i Myrlands personangrep mot meg. Og jeg finner det ganske underlig, for jeg nevner ikke Trumps fredsplan med ett eneste ord.

Det jeg gjør, er å spørre hva et eventuelt Stor-Israel kan utvikle seg til, – et land der en folkegruppe undertrykker en annen, eller et reelt demokrati for alle som bor innenfor landets grenser? Det hadde vært interessant hvis Myrland hadde gått inn i en slik debatt, men det er tydeligvis for mye å forvente.

Igjen er vi tilbake til Myrlands metode: Han kaster ut påstander for å trekke pressens motiver i tvil. Hvis han får noen til å tro at han har rett, kan det naturligvis ha en intern effekt i Miff – at det er dem mot resten – men dette er en farlig form for lagbygging som er basert på mobbing, usannheter og bedrag, og som bygger ned det som kunne vært gode relasjoner mellom Miff og pressen.

I kontrast til Israel

Israel er heldigvis et liberalt demokrati. Som journalist har jeg dekket Midtøsten i sju år og knapt opplevd annet enn et åpent, godt og fruktbart samarbeid med offisielle representanter for landet. Dette inkluderer for eksempel regjeringens pressekontor i Jerusalem, ambassaden i Oslo og Det israelske forsvaret (IDF).

Leserne skal vite at Aftenbladet jobber profesjonelt med å ha en balansert dekning av Midtøsten, og vi slår på ingen måte Israel i hartkorn med Miff.

Publisert:

Les også

  1. Med annekteringen av Vestbredden demonstrerer Israel at den som skal snekre sin egen kiste, må treffe spikeren på hodet

  2. – Aftenbladets kommentator treffer ikke spikeren på hodet

  1. Israel/Palestina
  2. Israel
  3. Utenriks