Er Høyres gratis p-piller til jenter under 16 år en lek med helsa deres?

KRONIKK: Debatten om rettferdighet mellom kjønnene bør fange opp uretten som ligger i at man signaliserer at det er uproblematisk at jenter under 16 tar legemidler som vi vet påvirker helse og hjerneutvikling.

Publisert: Publisert:

Høyre vil – i likestillingens navn – at jenter under 16 år skal få gratis p-piller, for kondomer kan jo fås gratis. Men kondomer er prevensjon like mye for jenter som for gutter, og de beskytter dessuten også mot kjønnssykdommer. Foto: NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Marita Kallesten Brønnick
    Masterkandidat i sexologi, Aalborg Universitet
  • Kolbjørn Kallesten Brønnick
    Professor i psykologi, Universitetet i Stavanger

Høyre besluttet på sitt landsmøte 16. mars å gå inn for at jenter under 16 år skal få gratis p-piller. Forslaget ligger under resolusjonen «Løft for barn og unges psykiske helse» og begrunnes med at gutter under 16 lenge har hatt tilgang til fri prevensjon gjennom Helsedirektoratets ordning med gratis kondomer.

Partiet sier videre at fri tilgang til p-piller vil bidra til å skape likebehandling av gutter og jenter i alle aldre, samt fungere som et «insentiv for unge jenter til å oppsøke helsepersonell» og dermed få «bedre mulighet til å samtale om grensesetting og seksuelt overførbare sykdommer».

Det finnes forskningsresultater som kan tyde på at disse virkningene er sterkere og mer langvarige jo tidligere man begynner å ta dem.

Påvirker hjerne og psyke

Vedtaket kan ha uheldige konsekvenser. Kondomer og p-piller er to former for prevensjon som vanskelig kan sammenlignes. Kondomer har få bivirkninger utover lokale allergier og hudirritasjon, og det er derfor ingen opplagte biomedisinske argumenter for restriksjon.

Det samme kan man ikke si om p-piller, som har omfattende systemiske effekter på kvinnekroppen. I tillegg til at medikamentene har kjente bivirkninger, som økt risiko for blodpropp, har de også dokumenterte effekter på kvinners hjerne og psyke, og det finnes forskningsresultater som kan tyde på at disse virkningene er sterkere og mer langvarige jo tidligere man begynner å ta dem.

P-piller er medikamenter som består av syntetiske kjønnshormoner som blant annet påvirker de områdene i hjernen som regulerer eggløsning og dermed muligheten for graviditet. Påvirkningen skjer gjennom signaloverføring via østrogen- og progesteronreseptorer i disse områdene. Disse reseptorene finnes imidlertid også i andre hjerneområder, blant annet i områder som regulerer motivasjon, følelser og kapasitet for ulike tankeprosesser – også kalt kognitive prosesser. Dette betyr at de syntetiske kjønnshormonene i p-piller kan påvirke tenking, følelser og motivasjon.

Unge hjerner spesielt utsatt

Det betenkelige i denne sammenhengen er at påvirkningen kan være større og mer langvarig dersom en tar disse medikamentene i svært ung alder enn dersom en begynner senere. Puberteten er en periode som er assosiert med store endringer i hjernens struktur og funksjon. Hjernen utvikles i et samspill mellom genetikk og erfaringer man gjør seg, modulert av biologiske mekanismer som hormonell påvirkning. I puberteten finner hjernen på mange måter sin endelig form, gjennom prosesser som naturlig celledød og regulering av synaptiske forbindelser. Kjønnshormoner har både direkte og indirekte effekter på disse prosessene.

Så hvilke effekter snakker vi om? Nøyaktig hvordan hjernen påvirkes av p-piller på strukturelt nivå er ennå uklart – det er det for mange variabler og for lite forskning av virkelig god kvalitet til at man kan fastslå, men det synes klart at det skjer en endring når man tar disse medikamentene. Dette er dokumentert gjennom rundt 40 internasjonale hjerneavbildingsstudier som tar for seg effekter av p-piller på hjernens funksjon og struktur. Hjerneområder som er sentrale for angst og frykt, for impulsivitet, for bearbeiding av språk og romsans, for evnen vår til å gjenkjenne andres følelser ved å se på deres ansiktsutrykk, for sosial dominans og for matinntak og seksualitet påvirkes.

At effektene kan ha praktisk betydning, beskrives i to danske forskningsartikler fra 2016 og 2017, med Charlotte W. Skovlund som førsteforfatter, som viser at p-piller øker risiko for depresjon og selvmord, og at denne effekten er størst for tenåringer.

Man tar altså sjansen på å påvirke kvinners mentale helse, kropp og naturlige utvikling for å forebygge det som fremstår som mindre helseplager.

Her bør vi være varsomme

Det finnes altså mye forskning som viser at p-piller og kjønnshormoner påvirker hjernens struktur og funksjon. Vi synes det er grunn til varsomhet. Enkelte effekter kan være subtile, men likevel bidra til å påvirke atferd og psykologiske forhold som har betydning for valg av utdanning og yrke, seksualpartnere og romantiske forhold.

Hvis slike effekter er sterkere jo yngre man er når man tar hormonpreparater – bør man da signalisere at jenter som er yngre enn 16 år trygt kan bruke dem? Når man legger økt risiko for depresjon og selvmord til, synes vi at det er opplagt at man må mane til varsomhet.

Tilgang til prevensjon er åpenbart viktig, og man kunne kanskje leve med enkelte hjerneorganiske og atferdsmessige bivirkninger dersom dette var eneste alternativ for å sikre jenter mot uønsket graviditet. Dette er imidlertid ikke tilfelle, da det finnes flere ulike former for ikke-hormonell prevensjon. I tillegg brukes p-piller av mange tenåringsjenter for å lindre eller forhindre menstruasjonsplager og blødninger eller for å behandle kviser, og ikke som prevensjonsmiddel. Man tar altså sjansen på å påvirke kvinners mentale helse, kropp og naturlige utvikling for å forebygge det som fremstår som mindre helseplager.

Kondomer er likebehandling

Vår skepsis betyr ikke at vi tar til orde for ulik behandling av jenter og gutter. Kondomer er prevensjon like mye for jenter som for gutter, og de beskytter dessuten også mot kjønnssykdommer. Vi synes debatten om rettferdighet mellom kjønnene bør fange opp uretten som ligger i at man signaliserer at det er uproblematisk at jenter under 16 tar legemidler som vi vet påvirker helse og hjerneutvikling.

Publisert: