Tid for en mer kompleks forståelse av helse

KRONIKK: I Norge har vi allerede hatt situasjoner som kan tyde på at entydig vekt på beredskap og smittevern, kan ha fått fatale konsekvenser for særlig sårbare personer.

Godt smittevern er viktig for flere grupper, ikke minst de eldre, men det er også viktig å ivareta de eldres psykiske, sosiale og eksistensielle helse. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Inger Marie Lid
    Professor, VID vitenskapelige høgskole, fakultet for helsefag
  • Gro Rugseth
    Førsteamanuensis II, Norges Idrettshøgskole
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er 197 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Etter de første uvirkelige dagene og ukene med akutte og strenge tiltak for å forhindre viruset i å spre seg ukontrollert, er vi i Norge nå inne i en ny fase. Vi skal begynne å slippe litt opp på de strengeste tiltakene og vi skal finne en rytme og en livsform som vi kan leve med i flere måneder, kanskje år.

Språket og dugnaden

Da bør det også være tid for å tenke mer over hva denne krisen har gjort med den offentlige samtalen om helse. En utstrakt bruk av kamp-metaforer fikk tidlig fotfeste. Frasen «kampen mot korona» ga allerede få uker inn i den pågående krisen mer enn 2 millioner norske treff i et enkelt Google-søk (per 21. mai over 3,5 millioner treff).

Nyhetene fylles med henvisninger til slagmark, frontlinjer og helter, om å vinne eller tape, om å være truet, beseire, kontrollere og agere.

Det blir stadig også referert til «de strengeste tiltak i fredstid», og det blir sagt at det er trykket på «den store knappen».

Men vi opplever også en annen diskurs som handler om dugnaden vi alle skal medvirke til. Alle er truet, ingen er immune, alle kan bli syke, mange har mye å tape. Et demokratisk samfunn er avhengig av samarbeid for å kunne reagere og fungere. Appellene og den påfølgende takknemligheten fra politikere til ulike befolkningsgrupper fungerer som lim i samfunnsstrukturen. Myndighetene kan ikke gjøre alt, vi må også gjøre vår del som ansvarlige medborgere i samfunnet.

Les også

Martha Loland: «Hva feiler det deg … ikke?»

Konsekvenser av tiltakene

I denne månedens utgave av tidsskriftet The Lancet Public Health publiseres flere artikler og kommentarer om den pågående krisens presserende utfordringer. Det er utfordringer som strekker seg utover en akutt kampvilje og en biomedisinsk bekymring for smitte og smittevern.

Det handler også om utfordringer som angår langt flere enn de smittede, som til nå har vært ansett som krisens viktigste pasienter. Bidragsyterne i The Lancet Public Health understreker at helse ikke kun er et spørsmål om smitte og smittevern. Helse er også et tverrfaglig kunnskapsområde som samlet har et bredere perspektiv på både hvem som rammes, og hva som står på spill.

For krisetiltakene har en pris. Særlig nevnes barn, eldre og personer med funksjonsnedsettelser som utsatte grupper, hvor konsekvensene av nedstengning og isolasjon kan være betydelige.

I Norge har vi allerede hatt situasjoner som kan tyde på at prioriteringer som entydig vektlegger beredskap og smittevern, kan ha fatale konsekvenser for særlig sårbare personer.

39 år gamle Nicholas Ø. Haagensen døde etter å ha blitt utskrevet og sendt hjem fra et rehabiliteringssenter. Hans plass skulle prioriteres for mulige, nye koronasmittede pasienter. Utskrivingen ble, ifølge Aftenposten 30. mars, gjennomført mot familiens ønske. Den kan gi inntrykk av at rehabilitering for personer med funksjonsnedsettelser er en mindre viktig del av helsetjenesten, som vi bare kan ta oss råd til i gode tider.

En slik prioritering kan være i strid med FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, som ble ratifisert av Norge i 2013.

Les også

Kristian Kise Haugland: «Retten til å gi livet mening»

Isolasjonens pris

På sykehjemmene, med beboere som regnes som en av de betydeligste risikogruppene, er det svært viktig å praktisere godt smittevern og ha god faglig kompetanse. Men det er også viktig å ivareta de eldres psykiske, sosiale og eksistensielle helse.

Isolasjonens konsekvenser er allerede godt dokumentert. Ifølge The Lancet Public Healths bidragsytere øker risikoen for både fysiske og mentale helseproblemer betydelig for eldre som ikke får daglig og vedvarende kontakt med andre. En ensidig vektlegging av smittevern er med andre ord ikke tilstrekkelig.

Også i den andre enden av livsløpet, blant ungdom og studenter, utgjør isolasjonens konsekvenser en risiko. De har mistet tilgangen til sitt skole- og studiemiljø, venner, skolegårder og campus med klasserom, forelesningssaler og grupperom, bibliotek og sosiale møteplasser som kantine og treningsaktiviteter. For de mest utsatte kan det innebære både økt utrygghet og tap av læringsmuligheter.

Økende pågang på chattetjenester hos aktører som Mental Helse tyder på at mange kjenner virkningene av alt dette og bekymrer seg for fortsettelsen.

Les også

Stor pågang hos hjelpetelefon for mental helse: Slik takler du den nye hverdagen

Les også

Mental Helse Ungdom: «Å sende alvorlig psykisk syke hjem er ikke en kriseløsning – det er et systemisk overgrep»

Verdien av medvirkning

Nettopp helsebegrepets kompleksitet kan samtidig være en viktig ressurs i tiden vi nå går inn i. Når borgerne skal være med på et felles arbeid, må den enkelte medborger også kunne være med på å prege innsatsen. Hittil har det ikke vært sterk grad av medvirkning i beslutningene som tas og retningslinjer som lages.

Som medborgere skal vi lære hva situasjonen krever og følge opp etter beste evne. Derfor er det viktig ikke bare at borgerne lytter til politikere og faglige råd, men også at politikerne lytter til de erfaringer og behov borgerne har i denne situasjonen.

Helsetjenester handler om å styrke den enkeltes livskvalitet, mestringsevne og mulighetene for å kunne leve et godt liv med den helsen og funksjonsevnen en har. Da må folkehelse, den psykiske helsen og den kulturelle og eksistensielle dimensjonen ved liv og helse også tillegges vekt.

Les også

  1. Korona-pandemien: – Hva vi kunne ha lært av beredskapen mot kugalskap og munn- og klovsyke

  2. – Tros- og livssynssamfunnene med i det store «vi» og den nasjonale dugnaden

  3. – Koronakommisjonen bør levere på tre områder

  4. – Vær obs på elevene som best har likt hjemmeskole!

Publisert:

Korona-viruset

  1. Høie vil utdanne 100 nye intensivsykepleiere nå

  2. Koronaviruset: Slik blir vaksineprogrammet som skal ta oss tilbake til hverdagen

  3. De trodde munnbind beskyttet. Så gikk de syke på jobb i sykehjemmet.

  4. Ulike veier mot ekspress-godkjenning av vaksiner

  5. Problemer for Pfizer – kan kun levere halvparten så mange vaksiner som forventet i år

  6. Rogaland får 68 millioner kroner ekstra til smittevern

  1. Korona-viruset
  2. Helse
  3. Psykisk helse
  4. Rusomsorg
  5. Funksjonsnedsettelse