Digital helsehjelp kan lette behandlingsbyrden hos kronisk syke

KRONIKK: Annen organisering og digitale hjelpemidler kan redusere det ekstraarbeidet kroniske pasienter selv gjør for å kunne leve godt med sykdommen.

Publisert: Publisert:

Et nytt prosjekt ved UiS, i samarbeid med norske og utenlandske samarbeidspartnere, skal utforske kritiske faktorer relatert til den nye, nasjonale helse- og sykehusplanens ambisjoner med tanke på oppfølging av pasienter med kroniske sykdommer. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Anne Marie Lunde Husebø
    Førsteamanuensis, Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger/Stavanger universitetssjukehus
  • Ingvild Morken
    Fag- og forskningssykepleier ved SUS, førsteamanuensis ved UiS
  • Marianne Storm
    Professor, Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS
  • Bjørg Karlsen
    Professor, Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS

Vi har en ny nasjonal helse- og sykehusplan for 2020–2023 med gode ideer og ambisjoner. Her er det ingen øvre grense for hva som skal forbedres hos utvalgte pasientgrupper. Samtidig øker antall kronisk syke personer.

Disse forholdene henger sammen. Helse- og sykehusplanen vil flytte sykehuset hjem til de kronisk syke og tilby nye former for behandling, pleie og omsorg, av fysisk og digital karakter. Dermed endres samhandlingsformene mellom helsetjenestenivå. Vet vi nok om dette, eller er det ønskemål uttrykt av helsemyndighetene?

Den nye planen

Særlig fem aspekter ved den nye helse- og sykehusplanen har viktige implikasjoner for helsehjelp til pasienter med kronisk sykdom, og hvor ny forskning må gi svar:

  1. Pasientene som aktive deltakere i egen helsehjelp.
  2. Pasientene opplever sammenhengende helsetjenester.
  3. Pasienter skal kunne møte spesialisthelsetjenesten hjemme hos seg selv.
  4. Pasientene opplever at digitale helsedata gir bedre og mer presis helsehjelp.
  5. Helsepersonell jobber i team, og utvikler tjenesten i tråd med kunnskap om virkning, og utnytter mulighetene som teknologien gir.

Planen skal ses i lys av den nasjonale e-helsestrategien. Bruk av digitale hjelpemidler skal frigjøre knappe ressurser i helsetjenesten og øke selvhjulpenhet hos pasientene.

Kronisk sykdom

Kronisk syke har ofte to eller flere samtidige kroniske sykdommer, høy grad av reinnleggelser og komplekse behov for helsehjelp. Norge – med 5,3 millioner innbyggere – har en av verdens høyeste forekomster av tarmkreft, med over 4000 nye tilfeller årlig, ifølge Kreftregisteret. Tilsvarende er forekomst av hjertesvikt betydelig med 16.000 nye tilfeller årlig, ifølge Folkehelseinstituttet. Begge sykdommene er typiske for kroniske lidelser, og har hyppig reinnleggelsesrate 30 dager etter utskrivning fra sykehus.

Reinnleggelsesrate er en kvalitetsmarkør i helsetjenesten, ifølge Helsedirektoratet. Etter utskrivning må kronisk syke ofte overvåke helsetilstand og følge opp behandlingsopplegg og medisinske avtaler delegert av helsepersonellet. Alt dette kan gi behandlingsbyrde og føre til kostbare reinnleggelser.

Mange med kroniske sykdommer sliter med å navigere i helsevesenet og utføre anbefalt egenomsorg (Husebø m.fl. 2019). Behandlingsbyrde er det ekstraarbeidet som kronisk syke gjør for å leve godt med sykdommen. Det moderne helsevesenet overfører en del av denne «omsorgsregningen» til pasienten. Dette skjuler en helsekostnad som ellers ville blitt synliggjort, for eksempel i sykehusregnskapet. Å redusere behandlingsbyrden forhindrer at disse kostnadene returneres til sykehuset, samtidig som pasientens egenomsorg bedres.

Les også

Ny forskning: Denne maten er minst skadelig for miljøet og har størst effekt på helsen

Ny kunnskap

Både den nye helse og sykehusplanen og veksten av kronisk sykdom krever ny kunnskap. Det er ikke gitt at myndighetenes ambisjoner støttes av den kunnskap vi har på de fem nevnte nøkkelområdene. Behandlingsbyrde hos kronisk syke er dessuten teoretisk og empirisk lite kartlagt.

Universitetet i Stavanger har i samarbeid med Stavanger Universitetssjukehus, St. Olavs Hospital og nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere fått forskningsmidler til et prosjekt for å utforske kritiske faktorer relatert til helse- og sykehusplanens ambisjoner. Prosjektet eHealth@Hospital-2-Home vil utvikle ny kunnskap om behandlingsbyrde og dens effekt på livskvalitet. I kjernen av prosjektet står nye digitale verktøy og samhandlingsformer for pasienter og helsepersonell.

Tjenesten skal testes i pasientforløp der pasientene kan møte sykehuset digitalt, hjemme hos seg selv, i den kritiske fasen etter sykehusutskrivelsen. Pasientrepresentanter vil sammen med helsetjenesten medvirke i utformingen av det digitale tjenestetilbudet. Helseopplysninger blir strengt sikret, slik at pasientene kan være trygge på at informasjonen de gir fra seg blir forsvarlig behandlet.

En knapphetsfaktor i dagens helsetjeneste er tilgangen på sykepleiere. Prosjektet skal derfor prøve ut samarbeidsformer hvor sykepleiere aktivt bruker digitale hjelpemidler for å gjøre arbeidet enklere, behandlingen bedre og unngå unødige reinnleggelser.

Tester ut

Målet er å klarlegge behandlingsbyrde i overgangsfaser og oppfølging av sykdom og behandling. Vi skal teste ut e-helsetiltak som kan styrke de kronisk sykes mestringsevne og livskvalitet. Behandlingsbyrde er et nytt begrep innen helsefeltet, og det er begrenset kunnskap om dette i forhold til kronisk sykdom. Ny kunnskap kreves om ambisjonene i myndighetenes helse- og sykehusplan skal realiseres.

Publisert:

Les også

  1. Seks nye smittetilfeller

  2. Nordmenn frykter mindre kontakt med legen når helsevesenet digitaliseres

  3. – Mer legeutdanning utenfor sykehuset

  4. – Hvorfor slår ikke mediene stort opp at medisiner anses å være tredje største dødsårsak?

  1. Sykdom
  2. Digitalisering
  3. Forskning
  4. E-helse