Derfor må medisinutdanning i Stavanger legges til UiS, og ikke til UiB!

KRONIKK: Legeutdanning i Stavanger vil gagne hele Helse-Norge, ikke bare regionen. Og den vil gi et betydelig løft i form av knoppskytinger og økonomiske ringvirkninger i en omstillingstid.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I 2008–2010 gjennomførte Universitetet i Stavanger (UiS) og Stavanger universitetssjukehus (SUS) et omfattende utredningsarbeid som konkluderte med at Stavanger-regionen hadde den nødvendige kompetansen til å utdanne leger. I mellomtiden er kompetansen ved UiS og SUS blitt ytterligere styrket. Alt ligger til rette for å opprette et fullverdig medisinstudium ved Det helsevitenskapelige fakultetet ved UiS med den betydelig ubenyttede utdanningskapasiteten Stavanger har.

Med dette som bakteppe har UiS utarbeidet en treårig utdanningsmodell i klinisk medisin der medisinstudenter i utlandet fullfører siste del av studiet i Stavanger. Studiet er tenkt opprettet som en pilot med mål om en seksårig integrert medisinutdanning over tid.

Grimstad-utvalget

Flere aktører i Stavanger-regionen har vært aktive pådrivere for å få en nasjonal utredning av behovet for utdanning av nye leger i Norge, ikke minst fordi halvparten av norske medisinstudenter studerer i utlandet.

Kunnskapsdepartementet nedsatte derfor Grimstad-utvalget, som fikk i oppdrag å utrede utdanningsmodeller og -kapasitet i Norge. Utvalget fikk et særlig oppdrag om å se på mulighetene for utdanning i Stavanger.

I september la utvalget fram sin rapport der de anbefaler å opprette 440 nye studieplasser, og at den framtidige modellen for medisinutdanning skal være basert på seksårige integrerte studieprogram. Utvalget er imidlertid delt på midten i synet på treårige midlertidige modeller for opptak av utenlandsstudenter. Utvalget er også delt på midten i synet på om gradsrettigheter i medisin skal gis til flere enn dagens fire universiteter.

Flertallet i utvalget anbefaler en såkalt campusløsing for Stavanger der studentene er de tre første årene i Bergen og de tre siste i Stavanger i et samarbeid mellom UiB, UiS og SUS. Det er UiB som skal være gradsgivende institusjon. Ingen studieplasser til UiS med andre ord.

Massiv motstand

Helt fra Grimstadutvalget begynte sitt arbeid har det vært tydelig motstand fra de fire universitetene som utdanner leger, mot at Stavanger skal få medisinutdanning i regi av UiS. Særlig har motstanden vært stor fra Universitetet i Bergen (UiB). Både i skrift og tale har UiBs representanter gitt uttrykk for at UiS ikke skal ha en selvstendig rolle som utdanningssted for leger, dog har de etter hvert beveget seg dit hen at Stavanger kan ha en mindre rolle i utdanningen av UiB-studenter de tre siste årene, som et «Campus UiB» i Stavanger.

For Stavanger-regionen er ikke dette noe nytt. Bergen-regionen søker å beholde sine privilegier. De siste årene har vi sett hvordan viktige sykehusfunksjoner sentraliseres til Haukeland. For dem som husker prosessen omkring etablering av UiS, vil man nikke gjenkjennende.

Hvorfor er det så viktig for Bergen å hindre at Stavanger, gjennom UiS og SUS, skal få en egen selvstendig rett til å utdanne leger? Og hvorfor er det viktig for UiS og Stavanger-regionen å få en slik rett?

UiS er stedet

Stavanger og UiS er klare til å ta imot studenter fra utlandet i dag. Norge vil få:

• Utdannet nye leger tre år etter opptak. Legges nye studieplasser kun til universitetene med etablert medisinutdanning, vil kandidatene først bli uteksaminert seks år etter opptak.
• UiS’ utdanningsmodell er tilpasset norske forhold og de nye kravene satt for helse- og sosialutdanninger i Norge.
• UiS’ kliniske utdanningsmodell svarer også på det store behovet Norge har for allmennpraktikere/fastleger og teknologikompetanse i utdanningen. Med sitt sterke teknologimiljø er UiS godt rustet for undervisning og forskning i koblingen mellom teknologi og medisin.
• Nærhet mellom UiS og det nye sykehuset på Ullandhaug vil sikre en effektiv og fleksibel gjennomføring av studieprogrammet.
• Nye studieplasser, studiefinansieringen, forskningsmidlene, forskningsmulighetene og styrket undervisnings- og forskningskompetanse vil tilfalle UiS og regionen.

Regionbygging av ypperste klasse

Derfor er denne saken ikke bare viktig for vertsinstitusjonen UiS, men for hele regionen og til beste for Helse-Norge samlet sett. Etablering av et medisinstudium vil innebære et betydelig løft også i form av knoppskytinger og økonomiske ringvirkninger. Det vil være en uvurderlig mulighet til å styrke regionens kompetanse og omstilling til nye viktige vekstområder.

Det er i lys av dette man må se motstandernes argumenter. For alternativet er en kanalisering av økte forskningskroner, studiefinansiering, vekst og utvikling til andre deler av landet. Vedtas studiemodellen som flertallet i Grimstad-utvalget har anbefalt, vil det bety en sentralisering av ressurser og kompetansebygging til UiB og Bergen-regionen nok en gang. Stavangers og UiS’ mulighet for både utenlandsmodellen og et fullverdig seksårs studium vil være blokkert i uoverskuelig framtid, sannsynligvis for alltid.

Les også

UiS-, UiB- og Helse Vest-toppene: «Medisin for Vestlandet»

Les også

Regjeringens eksperter anbefaler legeutdanning i Stavanger

Les også

Stavanger-ordføreren: – Nærmere har Stavanger aldri vært et medisinstudium

Les også

Federico Juárez (H): «Medisinutdanning er nøkkelen for at Nye Stavanger skal lykkes som helsehovedstad»