Gulrot, pisk og kloke hoder

KRONIKK: Markedet og politisk regulering har styrt norsk petroleums­politikk i femti år. Nye utfordringer krever det samme.

Den nye utstillingen ved Norsk Oljemuseum, «Ned i dypet/Going subsea», viser kunnskap og teknologi fra undervanns olje- og gassvirksomheten som kan bli avgjørende i den grønne omstillingen.

Debattinnlegg

  • Bjørn Lindberg
    Bjørn Lindberg
    Fagsjef, Norsk Oljemuseum
Publisert: Publisert:

Oljås framtid og grønt skifte har preget høstens valgkamp. Utvikling av bærekraftige teknologiske løsninger vil måtte stå sentralt framover. Da er det nyttig å kjenne historien, å vite at krav fra markedet og politisk regulering har fremmet utvikling av klimavennlige løsninger – også tidligere.

I dag er det 25 år siden daværende Statoil (nå Equinor) startet verdens første injeksjon av CO₂ offshore på Sleipner. Siden da har det blitt deponert like mye CO₂ som all veitrafikk i Norge slipper ut på mellom to og tre år.

Lagring av klimagassen ble ikke gjort av klimahensyn, men av to andre tungtveiende årsaker – markedets krav og politisk regulering. Gassen som produseres på Sleipner Vest har et høyere innhold av CO₂ enn kundens krav, derfor var det nødvendig å rense den før salg.

Det enkleste, og billigste, kunne ha vært å slippe overflødig CO₂ rett ut i atmosfæren, men i 1991 ble det innført en CO₂-avgift på sokkelen som ville ha gjort slike utslipp svært kostbart. Derfor ble CO₂ for første gang pumpet ned i undergrunnen, et prosjekt som har gitt renere gass til kunden, erfaringer som er nyttige i framtidige CO₂-lagringsprosjekt, spart Norge for store utslipp av CO₂ og Equinor for store kostnader.

To faktorer var altså avgjørende for utvikling av ny teknologi: politisk regulering og markedets krav. Disse driverne vil også i fremtiden være avgjørende for et vellykket grønt skifte. I tillegg til å bygge på eksisterende teknologi – noe som krever innsikt.

Nyttig innsikt for alle

«De fleste av oss har ikke løftet en finger for å få del i overfloden», skrev Thomas Hylland Eriksen og Lasse Kringstad om Oljefondet i det som ble en kontroversiell kronikk på nrk.no. Hvorvidt det stemmer, skal vi la ligge i denne omgang. Men vi kan reflektere videre over at de aller fleste av oss har svært liten innsikt i teknologien som ligger til grunn for overfloden. Hvor mange vet at mer enn 50 prosent av oljen og gassen på norsk sokkel nå produseres «subsea» via undervannsbrønner, altså brønner som står på havbunnen?

Subsea, eller undervannsteknologi, er noe som foregår nede i dypet. Teknologien er usynlig for de aller fleste av oss, bortsett fra at noen kanskje har sett store gule bokser og sylindre på et verft eller en kranbåt som skal plassere dem på sitt endelige bestemmelsessted – havets bunn.

Undervannsteknologi har blant annet gjort det mulig å transportere olje og gass i rør over større avstander (verdensrekorden er fra Snøhvit til Melkøya – mer enn 14 mil), produsere fra felt på dypere vann og fra felt som er for små for egne plattformer, samt å erstatte farlig dykkerarbeid med fjernstyrte og programmerte undervannsfartøy.

Samler og viser fram historien

I 2019 ble boken «Subseahistorien – norsk undervannsproduksjon i 50 år» utgitt av Kristin Øye Gjerde og Arnfinn Nergaard. Boken forteller om en spektakulær og fascinerende teknologisk utvikling og en næring som har gått fra læregutter i bransjen til å kunne opptre med pondus på det internasjonale markedet.

Historien, og ikke minst den fascinerende teknologien, ligger til grunn når Norsk Oljemuseum i dag markerer åpningen av en ny utstilling. I utstillingen «Ned i dypet/Going subsea» kan du oppleve teknologien, og via spill selv bryne deg på problemer som kan oppstå på havbunnen.

Målet er at skoleelever og alle andre besøkende på Norsk Oljemuseum skal blir nysgjerrige på og aller helst forstå litt mer av den teknologiske kompleksiteten i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Viljen, evnen og ikke minst behovet for å tenke stort og dristig har vært der, og noen av landets beste hoder har viet seg til ambisjonene – og gjennom tålmodig innsats utviklet gode løsninger som har forbedret både lønnsomhet og sikkerhet i olje- og gassvirksomheten.

  • Se flere bilder fra utstillingen:

Framtiden bygger på fortiden

Betydningen petroleumsnæringen har hatt for Norge de siste femti årene er udiskutabel, men næringens framtid er høylytt diskutert. Inn i diskusjonen kan det være nyttig å ha med seg både historie og teknologisk forståelse for å mene noe om sluttdato, klimaansvar, elektrifisering, produksjonskutt og skatteregimer. Og ikke minst når det diskuteres hva Norge skal leve av i framtiden.

Norge har alltid hentet inntekter fra havet, enten det har vært fra fiske, handelsflåten, skipsbygging eller, som de siste femti årene, fra olje- og gassvirksomheten.

70 prosent av kloden er dekket av hav. I framtiden kan havvind, fiskeoppdrett til havs, havbunnsmineraler, hydrogenproduksjon og transport og lagring av CO2 bli nye, viktige næringer for Norge. Da vil det være nødvendig å bygge videre blant annet på dagens undervannsteknologi.

Men det kreves også at både marked og politikk er aktive pådrivere og tilretteleggere for utvikling av nye løsninger. Og ikke minst må fremtidens hoder gjøre som Erna Solberg, Lan Marie Berg og andre politikere gjorde i valgkampen – ta en tur på Norsk Oljemuseum for å lære mer om næringen.

Publisert:
  1. Oljemuseet
  2. Teknologi
  3. Omstilling
  4. Klimaendringer
  5. Olje og gass

Mest lest akkurat nå

  1. Stålverket på Jørpe­land legges ned – 77 ansatte mister jobben

  2. – Veldig lite igjen til Lyse og eierne etter at staten har tatt meste­parten av inn­tektene

  3. Sjefens hyllest til Thors­tvedt: – Den mest kom­plette spilleren i Bel­gia

  4. Verdens største sjakk­brett kan havne i Stav­anger sent­rum

  5. Mistenker nå at alle med inn­reise som er smittet, har omi­kron-varianten

  6. Norges største turnering av sitt slag