Rekordhøy strømpris i Sør-Norge

DEBATT: Strøm er ikke et hvilket som helst produkt i Norge – det er livsviktig for folk og industri, noen ganger også i bokstavelig forstand.

«Regjeringa sitter stille i båten og innfører enda flere incentiver for høyere strømpris. Nok er nok!», skriv Kjetil Slettebø.

Debattinnlegg

  • Kjetil Slettebø
    Ordførar i Bjerkreim (Sp)
Publisert: Publisert:

I mange land i Europa er strøm et luksusgode – til oppvarming og matlaging bruker man i stor grad gass. I Norge er det annerledes. Det må reflekteres i politikken – og i strømprisen. Vi ser i dag en rekordhøy strømpris i Sør-Norge, noe som har store konsekvenser for både næringslivet og privatpersoner.

Vanlig gjennomsnittlig husholdning?

Gjennomsnittlig strømforbruk per husholdning er ca. 16 000 kwh.

Spotpris (strømprisen) 31.08.2020 var på 19,66 øre/kWh (uten nettleie og avgifter, inkludert mva.)

Spotpris 31.08.2021 var på 137,08 øre/kWh (uten nettleie og avgifter, inkludert mva.)

Den årlige strømprisen med spotpris fra 31.08.2020 blir 16 000 kWh*0,1966 kr = 3146 kr.

Den årlige strømprisen med spotpris fra 31.08.2021: 16 000 kWh*1,3708 kr = 21 933 kr.

Differanse blir 18.787 kr i året eller 1566 kr i mnd. (ca. 7 ganger så høy) Dette er resultatet av dagens regjering med Høgre KrF/V og støttepartiet Frp.

En skulle tro folk flest skulle betyr noe i ein slik sammenheng? Og at ein grense var nådd? Men allikevel ser vi regjeringa melde Norge inn i Acer, som vil ytterligere øke strømprisen – nettleien økes for vanlige folk. Men ikkje minst slår den ekstra hardt ut for industrien og landbruket. Regjeringa ønsker flere utenlandskabler. North Connect som eit eksempel, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skriver i sin kraftmarkedsanalyse 2018–2030 at utenlandskabler gir høyere strømpris. Dette er ran på høylys dag!

Hva er konsekvensene for næringslivet?

Blant dem som merker oppgangen i prisen på innsatsfaktorer som blant annet strøm er norske bønder. De får inntektene sine fastsatt gjennom landbruksoppgjøret, men prisen på innsatsfaktorer kan svinge mye. Bonde- og småbrukarlaget har estimert ekstrakostnaden til mellom 500 og 750 millioner kroner sammenlignet med prognosen som ble lagt til grunn i landbruksoppgjøret.

Staten har gått med på tilleggsforhandlinger om gjødsel og byggekostnader, men de vil ikke gå med på forhandlinger om strømkompensasjon.

Forbruket av kraft i industrien i Norge var i 2017 på 45 twh. Det betyr at for hvert øre kraftprisen stiger, så stiger kostnadene for industrien med 450 millioner kroner.

Mens regjeringa sitter stille i båten og innfører enda flere incentiver for høyere strømpris. Nok er nok!

Hva vil Sp gjøre?

Vi vil melde Norge ut av Acer. Målet med Acer er å skape et fullt integrert internt energimarked i Europa. Det er helt umulig å skape et fullt integrert energimarked som Norge er en del av uten at det bygges flere utenlandskabler. Dette ønsker ikke Senterpartiet.

Vi vil senke elavgiften. El-avgiften er i 2021 på 16,69 øre/kwh. El-avgiften var 11,40 øre i 2013 når Senterpartiet var i regjering. Senterpartiet foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2021 å redusere elavgiften med 500 millioner kr. Vi foreslo også å gi landbruket redusert sats i elavgiften.

Vi vil Ikke bygge flere utenlandskabler. NVE anslår en snitt-prisøkning på 1–3 øre/ kWh årlig fra North Connect, som regjeringen fortsatt har en intensjon om å gi konsesjon til.

NVE har også foretatt en analyse som viser hvor mye de nye kablene fra Norge til Tyskland og Storbritannia (hhv. Nordlink og North Sea Link), vil påvirke strømprisen fremover. Nordlink ble satt i drift i mars 2021, og North Sea Link er planlagt igangsatt ila. 2021. Ifølge den nyeste analysen vil kablene føre til en prisøkning på 2–3 øre per kWh i 2030 i snitt. Statnetts beregninger for kablene til Tyskland og England viser at de to nye kablene vil øke den gjennomsnittlige strømprisen i Norge med 3–5 øre/kwh.

Vi vil også bidra til rehabilitering, fornying og utvidelse av eksisterende kraftverk ved å innrette grunnrentebeskatningen slik at den fremmer slike investeringer. NVEs beregninger antyder at samlet potensial for opprusting og utvidelse av kartlagte prosjekter utgjør 6–8 TWh, mens andre aktører kommer fram til noe høyere tall. Om vi klarer å produsere mer strøm på allerede eksisterende kraftverk, kan vi senke strømprisen uten større miljøinngrep.

Vi vil få på plass en ordning for utjevning av nettleie som sikrer likt prisnivå i hele landet, da dagens nettleie ikke gir en rimelig fordeling av kostnadene mellom folk.

Utligne forskjellene

Vi går til valg på å utligne forskjellene mellom folk. Vi vil gjøre det mulig å leve gode liv, ha en jobb å gå til også i distriktene. Da er akseptabel strømpris og tilgjengelighet av strøm et viktig element for å nå denne målsettingen. Våre naturgitte forutsetninger med vannkraft har gitt prosessindustrien et konkurransefortrinn i flere tiår. Dette fortrinnet er dagens regjering i ferd med å viske bort. Vi sier ja til gode rammevilkår for norske bedrifter og familier. Nei til ytterligere økning av strømprisen til vanlige folk.

Publisert:

Valg 2021 - arbeidsliv

  1. Å sponsa straum til gunst for utanlandske aktørar, skaper ikkje velferd

  2. – Alvoret med deltidskrisen

  3. – Vi vil ikke bygge flere utenlandskabler

  4. Formues­skatten betyr i praksis økt skatt på lokale arbeids­plasser

  5. På Ernas vakt har byråkratiet est til nye dimensjoner

  6. – Bortfall av formues­skatten, den endelige løsning?

  1. Valg 2021 - arbeidsliv
  2. Debatt
  3. Stortingsvalget 2021